(PressFire.no): Du bør glede deg over «Borderlands 2». Gearbox har kanskje holdt seg til å stramme og finpusse oppskriften siden sist, men med et såpass solid grunnlag burde du ikke tørre å be om noe annet.
«Borderlands» funker, og oppfølgeren er akkurat det spillet det trenger å være, verken mer eller mindre. Om noe, se på det som en ren forlengelse av eventyret fra forgjengeren.
Det betyr ikke nødvendigvis at du trenger å ha spilt det, selv om det er en del gjengående figurer og konsepter som kan virke fjerne for nye spillere.
Det betyr bare at du kan glede deg ekstra mye hvis du faktisk var en av de som kastet bort hundrevis av timer i 2009 og utover.
Her får du mer av det samme, men i en pakke som føles mer helhetlig og selvbevisst.
Kill more Bonerfarts
Den største forskjellen siden da og nå, er geografien i spillet. Planeten Pandora er ikke bare en steinete, brun flekk lenger, men et skikkelig sted.
Det føles i alle fall slik ut, på måten områdene henger sammen og strekker seg over fargerike landområder, kontra de kjedelige sanddynene fra forrige gang. Her får du plutselig snø, frodig natur, mørke grotter og digre metropol – akkurat det du burde ha savnet.
Det skjer kanskje ikke så veldig mye nytt der til tross, men utviklerne utnytter i alle fall mangfoldet ved å la deg utforske planeten både i og utenfor regi av dem. Som regel er det de hundretalls med oppdragene du får kastet etter deg som blir springbrettet ut i naturen, men du står selvsagt fritt til å råne rundt og utforske alle krikene og krokene selv.
Bare ikke forvent at det skal skje så mye der før utviklerne gir grønt lys.
Kule-og-krutt-fetisj
Og når det kommer til stykket, er det akkurat derfor du er her for å spille «Borderlands 2». At omgivelsene har fått andre farger er jo bare overfladisk dilldall.
Hvem bryr seg om å bygge en verden, når du jobben din er å bryte den ned med kuler og krutt.
Og akkurat når det kommer til fetisjering av kuler og krutt, kan jeg ikke tenke meg et bedre spill å sette seg ned med, enn «Borderlands 2».
Skitne triks du ikke kan motstå
Gearbox gjør fortsatt en fenomenal jobb med å lokke deg rundt med skitne triks du ikke kan motstå. Det er de samme strømmene som drar deg fremover i «Diablo» eller «Torchlight» – forskjellen er at du her får alt servert fra et personlig synspunkt, hvor alt av gull og glitter spretter rett opp i fjeset ditt.
Det er noe magisk med å avdekke disse skattene når du selv har funnet fram til kisten ved å ha hoppet rundt og lekt apekatt etter de avsidesliggende hemmelighetene til Gearbox.
Glem for øvrig de kjedelige urnene du finner i «Diablo 3» – de er kjedelige. Prøv heller kistene du finner i «Borderlands 2»: animerte graler som åpenbarer seg gjennom mekanisk klirring og tilfredsstillende dunk; hvor hyller og kupér stiger opp fra en sky av røyk og konfetti for å avsløre et himmelsk koldtbord av skytevåpen.
Drømmevåpenet kan ligge på utedassen
Problemet er dermed å skille klinten fra hveten. Drømmevåpenet du venter på kan dukke opp hvor som helst, og det faktum at du finner dem selv i doskåler og på utedasser, burde være en indikator på hvor fort du selv kommer til å fordøye skrapet du finner.
Gearbox tar faktisk hele paradigmet på kornet selv, gjennom de enarmede bandittene som står rundt i taverner og barer på Pandora – de hvor du putter på penger, drar i spaken og håper at din bedre halvdel ikke finner ut at du tapper sparekontoen.
Ikke overraskende nok er det akkurat det «Borderlands 2» handler om i et nøtteskall også: en ond sirkel hvor du sper på med penger i håp om gevinst, bare så det blir enklere å opparbeide seg mer penger til enda større gevinster.
Face McShooty
Det er nok representativt for veldig mange spill, men «Borderlands 2» fokuserer samtidig veldig mye om de materielle avkastningene sine. Du har flere forskjellige former for valuta, alle til forskjellige formål og alle med forskjellige kilder. Du skal aldri komme tomhendt fra et oppdrag, er ideen her.
Og det gjør du heller aldri, om du så ender opp med et nytt våpen, nye evner, større bærekapasitet eller kosmetikk til figuren din.
Selv achievments er innarbeidet og knyttet opp mot belønninger som utvikler kompetansene dine.
I «Borderlands»-formularet er det med andre ord det som ligger ved enden av regnbuen som betyr noe – jakten på noe nytt og skinnende. Da gjerne med en avtrekker, flere løp og et digert magasin. Og er du ikke på jakt etter et spesifikt våpen, er det gjerne skjoldet ditt som trenger en oppgradering, eller nye egenskaper til å justere spillfiguren din med, i tråd med et godt rollespill.
Når du ikke snuser rundt på Pandora etter ting og tang, tar du gjerne del i det noe mer mellommenneskelige.
Du får blant annet smake på hvor utrolig morsomt og godt skrevet «Borderlands 2» kan være, hvordan utviklerne tilsynelatende aldri tar seg selv seriøst, eller hvordan de pryder seg på å gjøre kjedelige oppdrag til vitser med vittige punchlines.
Gearbox elsker å leke med settingen og være politisk ukorrekte. Men selv om de skyter fra hofta og bommer med mye, er det et spill som er sjokkfult av overraskelser fra alle mulige hold.
Ikke minst slutter det aldri å overraske med mangfoldet av skytevåpen som faktisk får plass inne i ett spill.
NB! «Borderlands 2» lanseres til PS3, Xbox 360 og pc den 21. september.
