(PressFire.no): Drillo feilet i Wimbledon, Ståle Solbakken floppet i Wolves og Henning Berg måtte omtrent snu i døra på Blackburns Ewood Park.
Nei, vi har ikke akkurat vært bortskjemt med norsk managersuksess i engelsk ligafotball. Med unntak av Trond Sollied har det vært langt mellom treneroppturene utenfor balløya og de skandinaviske landene også.
Hvis vi ser bort fra i «Football Manager»-serien da, en spillserie som eksempelvis Molde-manager Ole Gunnar Solskjær innrømmer å ha brukt som en del av sin læringsprosess til yrket.
Ja, i «Football Manager» kryr det av nordmenn med trenersuksess, og jeg er i høyeste grad en av dem.
Spilldop
Jeg har vunnet alt, et uttall ganger, siden Paul og Oliver Collyer ga oss det første spillet i serien i 1992 (da under navnet «Championship Manager»). Premier League, Serie A, La Liga, Bundesliga, Ligue 1, Champions League, EM og VM er bare noen av merittene på mitt kilometerlange rulleblad.
Nå er 2014-utgaven endelig her, og den sammenfaller beleilig nok med vintertid og mørke kvelder og netter der man «bare må ta en kamp til».
For det er en kjensgjerning at det er vanskelig å gi seg når det først flyter i «Football Manager». Farlig vanskelig, noe som også er et av spillets største styrker.
«Football Manager 2014» har ikke endret seg radikalt fra fjorårsutgaven, også det er i utgangspunktet en styrke. 2013-versjonen var nemlig bunnsolid, småfeil og mangler til tross.
De første endringene man legger merke til er av det visuelle slaget.
Menyene er en smule endret, blant annet når spillet laster – uten at det er et veldig stort poeng. På min maskin har jeg imidlertid en ganske stygg visuell feil som gjør at nyheter ikke vises riktig, og jeg faktisk går glipp av viktig informasjon og valg underveis på grunn av layouten.
Oppusset 3D-motor
Ellers liker jeg fortsatt menysystemet, det føles som en kombinasjon av et særs velfungerende operativsystem og en knallgod nettleser/-side.
Det er intuitivt, kjapt og brukervennlig – så her har dere muligens en ting eller to å lære, Microsoft og Apple.
3D-motoren, som brukes når du spiller kampene, har også blitt oppusset. For å være ærlig har jeg aldri vært en stor fan av å kjøre kamper i 3D i «Football Manager».
Alt det andre i spillet føles så genuint fotball, og jeg røves litt ut av den illusjonen når jeg bruker 3D-motoren.
Ja, du kan til en viss grad se hvordan dine taktiske grep funker, men det foregår også så mye rart at du blir mye mer frustrert enn fascinert av å se de små fotballmennene løpe rundt på gressmatta.
Det er flott med nye drakter og animasjoner, men det gjør ingenting for min opplevelse av spillet.
«Enklere» dybde
Da er det mer merkbart at det å gjøre taktiske grep har blitt enklere. Utvikleren har rett og slett gjort det mer tabloid å forme hvordan laget ditt skal spille og oppføre seg på banen. Detaljnivået er senket, men forståelsen for hvilken effekt de ulike grepene har på laget ditt er hevet.
Derfor vil jeg ikke kalle denne delen av spillet for «dummet ned». Den er heller blitt strømlinjeformet, der du faktisk føler at du kommer med meningsfylte instrukser enn å drive nitidig mikrostyring.
Jeg liker også hvordan du kan oppnå enda mer ved å bruke snakketøyet i år, enten det er i samtale med spillere, supportere, medier eller styret. Slikt puster ytterligere liv inn i fantasifotballbobla du ganske raskt havner inn i når du blir hekta.
Ja, du kan til og med risikere å måtte intervjues til nye jobber når du står deg arbeidsledig, der du tidligere ble vurdert utelukkende på CV-en fra det du hadde oppnådd så langt.
«Football Manager 2014» står, som forgjengeren, fjellstøtt på et fundament av det som må være verdens mest detaljerte spillerdatabase. Dette er intet annet enn en utrolig dyp og engasjerende fotballsimulator, som forgjengeren.
Nå forstår du kanskje litt hvor jeg vil.
«Football Manager 2014» gjør rett og slett ikke nok til fullt ut å forsvare sin eksistens. Når forgjengeren var så herlig, skal det veldig mye til for å toppe den. Det makter ikke «FM 2014». Da er det også vanskelig for meg å anbefale årets utgave over den vi fikk servert i fjor.
Økonomisk styring
En av de største utfordringene ved årets spill er faktisk et valg utvikler SI Games muligens har tatt for tidlig. De har innført det økonomiske styringssystemet Financial Fair Play (FFP), uten at vi har sett hvordan dette faktisk vil fungere på sikt i virkeligheten.
Tanken bak FFP er god. Den er nemlig å unngå økonomisk doping av fotballklubber, slik vi har sett med klubber som Manchester City, Paris Saint-Germain og Monaco – for å nevne noen.
For meg er imidlertid gjennomføringen av systemet for rigid i «Football Manager 2014». Det er litt frustrerende at jeg som Wolverhampton-manager får 15 millioner pund å handle for (ja, altfor mye), i League One, for så å få kuttet det maksimale lønnsbudsjettet med 100.000 pund per uke noen måneder etter av The Football League.
Da er pengene bare luft, og du er muligens prisgitt den stallen du har i flere sesonger fremover – selv om du har penger på bok. Jeg personlig synes i hvert fall noe av det morsomste med «Football Manager» er å bruke mye tid (og en slant penger) på det gigantiske overgangsmarkedet, i tillegg til å utvikle egne talenter.
Denne kapitalistiske underholdningen vil jeg beholde så lenge som mulig, SI Games.
Da er det også muligens et ørlite paradoks at man nå kan sette sportssjefen i klubben til å gjøre alt grovarbeidet med å hente og forsøke å selge spillere. Spesielt sistnevnte er jo hendig, om du har en spiller du absolutt vil bli kvitt men ikke orker å drive lobbyvirksomhet for å få igjennom en avtale.
Blanda drops
For en dedikert «FM»-veteran som meg selv blir «Football Manager 2014» en nyhetspotpurri av oppturer og nedturer som til slutt havner i minus i forhold til 2013-utgaven. Da blir det vanskelig å hyle «Kjøp! Kjøp!», selv om (eller nettopp fordi) de to spillene er såpass like.
Jeg er mest spent på hvordan Financial Fair Play vil utvikle seg videre i dette spillet. For det er ingen tvil om at akkurat den delen av «Football Manager 2014» oppleves ganske forskjellig avhengig av hvilket lag du kontrollerer, og hvordan man liker å styre en fotballklubb.
Verdiene og teorien i FFP er vel stort sett alle enige i, men det virker som om SI Games gir oss fasit i praktikk flere år prematurt.
Det er mulig de treffer spikeren på hodet, men det er vel mer trolig at dette er mer ønsketenkning enn knallhard realisme.
NB! Spillet utgis til Pc (Windows), Linux og Mac. Det lanseres egne versjoner til iOS og PlayStation Vita.
