(PressFire.no): Dramaturgisk sett står sesong to av «The Walking Dead» ovenfor en helt utrolig utfordring.
Hvordan i alle dager følger du opp en fortelling som har hatt en begynnelse og en slutt, vært gjennom et bredt spekter av støttespillere og motstandere, og konkludert på en måte som har etterlatt deg stum og følelsesmessig utmattet?
Skal jeg som spiller bare late som om første sesong ikke skjedde, og la meg overraske på ny over alle mulige små vendinger og sjokkerende øyeblikk Telltale Games kaster meg gjennom igjen? Selv når jeg allerede har vært gjennom et vanvittig dramatisk forløp, som sannsynligvis vil ende opp med å representere det viktigste og mest definerende øyeblikket for heltinnen min?
Dramatiske forventninger
Er ikke det litt som om historien til Luke Skywalker hadde fortsatt etter den endelige konfrontasjonen med faren sin, eller om historien til Frodo Baggins fortsatte etter at ringen var godt plantet i Mount Doom?
Jeg tror det blir den største utfordringen til Telltale denne gangen – å skulle leve opp til de dramatiske forventningene. Første episode av denne nyeste sesongen kaster deg inn i et par uinspirerte situasjoner til å starte med; delvis for sjokkverdien, men mest for å få deg til å glemme alle disse formodningene du måtte ha samlet opp.
De smører tykt på slik at du ikke skal senke skuldrene og tro at dette blir en uanstrengt eller mindreverdig prøvelse. Og det funker!
Tøffere Clem
Handlingen fortsetter i lys av det avsluttende kapittelet fra første sesong – og delvis fra ekstrapakken «400 Days», for de som spilte gjennom den også. I «Walking Dead» betyr dette med andre ord at alle valgene du har tatt tidligere vil påvirke mye av det du vil oppleve her, som tar plass cirka et år etter sist gang vi så noe til Clementine.
Hun har gått fra uerfaren og usikker til erfaren og handledyktig – uten at hun egentlig har ofret den uskyldige karakteren eller egenskapene som gjør henne til en interessant rollefigur og kontrast til miljøet rundt seg.
Den største utviklingen er at hun nå har like mye på samvittigheten sin som det de fleste andre stakkarslige sjelene hun møter har, noe forfatterne vet å bruke til full effekt når du som spiller skal tre inn og ta avgjørelser.
Rollene snus
Selve grobunnen for plottet starter når Clementine kommer over en gjeng med gjenlevende som er like kritiske til nytt blod i gruppen som det du var i første sesong, ved flere anledninger.
Nå står du plutselig på andre siden av konflikten og får høre hvordan den hjerteløse kynismen fra en gjeng ukjente vurderer om de skal ta inn eller avvise en liten jente.
Heldigvis er det akkurat her Telltale briljerer: de sosiale konfliktene, dialogene, de stumme øyeblikkene hvor ingen sier noe, men du likevel vet hva alle tenker.
Jeg kan med hånden på hjertet si at et av de absolutt beste øyeblikkene i episoden skjer under et stille, etterlengtet måltid ved et middagsbord, levende lys og en nyvasket samvittighet.
Det hjelper at rollegalleriet er spesialsnekret for konflikt også, at alle tilsynelatende har en eller annen fortid eller motivasjoner som ikke enda er belyst. Det er en annen ting jeg ofte savner i spill generelt, som Telltale fikser her.
De kaster deg inn i et univers som har bakenforliggende, uforløst historie, og føler aldri at de trenger å forklare eller sentrere universet rundt Clementine. Hun bare eksisterer og må hanskes med miljøet, akkurat som alle andre. Du merker godt at figurene hun møter er like mistenkelige og skeptiske til henne, som det hun er til alle andre.
Jeg var litt redd for at sesong to av «The Walking Dead» skulle bli overflødig i lys av første runde. På mange måter er jeg fortsatt det. Jeg vet liksom ikke helt om jeg virkelig trenger mer av historien til Clementine. Det jeg likevel tar meg selv i å verdsette, er hvor mye utviklerne får brukt henne her, og det hun har vært gjennom.
Det hjelper mye at jeg faktisk har et slags emosjonelt repertoar med hovedpersonen som bevis på at fortiden ikke er glemt eller skjøvet i bakkant, at det har bygget seg opp som resultat av et godt forfatterskap av fokuserte roller og effektfulle konflikter.
Jeg håper bare forfatterskapet holder mål videre, i og med at det er den eneste tråden disse spillene faktisk henger i.
NB! «Walking Dead: Sesong to» består av fem episoder. Denne, «All That Remains» er den første, nå lansert til Windows-pc, Mac, PlayStation 3 og Xbox 360. Det jobbes også med utgaver til de nye konsollene og PlayStation Vita, i tillegg til at spillet havner på iOS.
