(PressFire.no): Det er liten tvil om at «The Sims 4» er den første tittelen som virkelig sparker i gang årets spillhøst.
Treeren kom for over fem år siden, og fansen har ventet i spenning på hva folka i The Sims Studio har kokt opp for å følge opp en av de største spillseriene noensinne.
Barn og bassengmangel
Opptakten i forkant av lansering har imidlertid ikke vært uten kontroverser. Mange ble nemlig skuffet da det ble kjent at verken smårollinger eller svømmebasseng ville få plass i det nye spillet.
Svømmebasseng er jo et klassisk innslag i «The Sims-serien, ikke minst i de to første spillene der du kunne fjerne stigen og sende simmene inn i den sikre død.
Flere Sims-fans gikk faktisk sammen og dannet ett opprop for å beholde disse to aspektene, men det nådde ikke frem.
Dette er faktisk ikke det eneste som mangler på utstyrsfronten. I det hele tatt er shoppingutvalget labert.
Ikke engang oppvaskmaskin kan du kjøpe. Nå er ikke det noe som står sentralt i grunnleggende behov, men det virker veldig snodig at denne er strøket. Ingen liker jo å ta oppvasken.
At det vil komme mengder med nedlastbart innhold og ekstrapakker, samt at ivrige moddere vil ta tak i spillet, er bombesikkert. Uansett er det her og nå som gjelder.
Sim-sinne
Følelser virker å være et sentralt tema hos EA om dagen. Både «FIFA 15» og dette nye «The Sims»-spillet har dette i fokus, og for sistnevnte er det akkurat dette som har vært det store salgspunktet.
Som en livssimulator er det helt klart at forholdet og interaksjonen mellom simmene er viktig, og det er her «The Sims 4» setter inn all energien.
De små folkene kan nå for eksempel være glade, lei seg, inspirert, flørtete, noe som påvirker hvordan de reagerer på ting rundt seg. En inspirert sim får kanskje plutselig lyst til å se på kunst eller lære skriving. Dette popper opp nede i venstre hjørne på skjermen og da kan man enkelt og greit oppfylle ønskene deres.
Noe rusk i maskineriet er det likevel. En av mine simmer var skikkelig neffor, så jeg bestemte for å la han invitere en venn over. Slik som han kjeftet og smelte i telefonen, hadde jeg bedt ham ryke og reise, men vennen kom gladelig over på besøk, og plutselig var alt fryd og gammen.
Det er uansett en artig greie, og det er gøy å se simmer som slamrer med kjøleskapsdøra i sinne eller strener ut på byen med rak rygg klar for festaften.
Selvgående
En annen iøyenfallende nyhet er at de små datafigurene nå kan gjøre flere ting samtidig. Dermed slipper man at stakkaren aldri får spist, eller sett tv fordi vedkommende desperat må flørte med potensielle kjærester, eller stifte bekjentskaper.
Det er faktisk en ordentlig befrielse at man slipper å bruke unødig spilletid på trivielle gjøremål, og det er lettere å få progresjon i evner når de faktisk kan jobbe på datamaskinen og prate med andre samtidig. De kan også prate flere i lag, noe som gjør sosiale settinger, og generelt hele spillflyten mindre «stakkato».
Stor rumpe, høy kjake
Et annen element som fortjener skryt, er måten man lager simmene på. Der man tidligere kunne dra i forskjellige brytere for å bestemme kroppsfasong, kan man nå endre utseendet ved klemme og slite i kroppen med musa.
Her er mulighetene uendelige, og det er opp til deg om du vil lage deg selv, noe helt latterlig, eller noe helt annet.
Kontrasten blir dessverre stor når man etterpå blar seg gjennom det svært begrensede utvalget av klær og hårfrisyrer. Igjen er vi inne på noe som helt sikkert kommer siden.
Ryddig og fint
Tak over hodet må man ha, også i «The Sims»-verden. Du kan som kjent enten flytte inn i et ferdighus, eller kreere noe annet. Personlig liker jeg helst å flytte inn i noe, og heller bygge ut hvis jeg gidder.
Det er imidertid blitt mye enklere å bygge hus. For eksempel kan du smekke i hop ferdig innredede rom som du selv kan tilpasse størrelsen på ved å flytte på musa. Dette er kanskje latskap for garva «The Sims»-ingeniører, men for meg er det en velkommen nyhet.
Generelt sett er grensenittet i sin helhet mye enklere og mer lettfattelig. Du har fin oversikt over det som er viktig, og dersom du for eksempel leter etter en spesiell gjenstand, kan du nå søke etter det i en innebygd søkemotor. Positivt er det også at man nå kan laste ned stæsj gjennom en meny i selve spillet.
For alle - men det koster
En av de store nyhetene i treeren var at man kunne boltre seg i en åpen verden uten lastetider. Her har man tatt et stort skritt tilbake i «The Sims 4». Nå er områdene igjen delt opp i nabolag, og dersom man vil ut og sosialisere seg, støter man på lasteskjermer.
Du skal ikke lenger enn til nabohuset før spillet må tenke seg om.
Gevinsten blir jo da at man kan spille det på en beskjeden pc. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at det føles som et ganske stort tilbakesteg - selv om det er snakk om kort venting.
Grafikken ellers er herlig og fargesprakende. Animasjonene har fått en overhaling, og man trekker ofte på smilebåndet mens simmene svirrer rundt på sine daglige gjøremål. De snakker fremdeles på tullespråket Simlish, og det har ikke blitt noe mindre sjarmerende siden sist.
Et skjær i gleden er imidlertid at babyene i spillet ofte blir født med utstikkende øyne og gufne romvesen-lemmer. Jeg var sjeleglad på min lille families vegne da den førstefødte kom til verden, men da den stolte moren tok nurket opp fra vogga første gangen, holdt jeg på å sette kaffen i halsen.
Et kjapt nettsøk viser at flere spillere har støtt på den glitchen, og vi får håpe at EA berger småbarnsidyllen med en patch i nær fremtid. Heldigvis finnes det en voks opp-knapp, og når du trykker på den, så blir avkommet forvandlet til en sjarmerende småtass.
Det første spillet var nytt og spennende. Det andre introduserte flott 3d-grafikk og det tredje hadde en åpen verden. «The Sims 4» har multitasking og følsomme simmer. Ja, det er nyheter jeg tar i mot med åpne armer, men det er ofret for mye i prosessen.
I spillets forsvar, skal det sies at det absolutt er mulig å storkose seg. Samtidig må man huske at også de forrige spillene ble utvidet til det ukjennelige i mange år etter lansering, men jeg tror at mange ivrige «Sims»-spillere vil ha vanskeligheter med å kaste et spekket «The Sims 3» på dynga til fordel for dette spillet. I hvert fall slik det fremstår i dag.
