(PressFire.no): Norske Fifth Season lener seg på islandske CCP Games' suksessoppskrift, og skaper et nettleserbasert strategispill som minner om en nedskalert versjon av MMO-veteranen «Eve Online».
Med fokus på stjernekamp i galaksen, henvender «AD 2460» seg til én type spillere:
Folk som liker å pirke med langvarige strategispill, med ekte motstandere og uten flashy grafikk.
Trøblete begynnelse
Du begynner simpelt med en liten planet og baseflåte, og skal utvide denne for å øke din innflytelse i galaksen. Du samler på deg ressurser som du bruker til å bygge skip og stasjoner, utvikler og forsker med.
Deretter sendes flåter, diplomater og spioner ut på oppdrag.
Det høres enkelt nok ut, men om noe er det begynnelsen som er treigest og vanskeligst, noe også studioet selv har skjønt og adresserer i velkomstmeldingen.
Det er ikke særlig tydelig hva du skal gjøre i selve spillet. I stedet får man klikke seg frem til en hjelpemanual, som viser deg hva du skal gjøre til punkt og prikke.
Hvilke teknikker man skal utvikle er nemlig viktig. Hvis ikke dette gjøres i rett rekkefølge, får man ikke tilgang til det man behøver for å få ballen til å rulle. Det kan til tider være forvirrende.
De fleste teknikkene tar gjerne timer – senere dager – å forske seg frem til, så et feilsteg eller to kan ta tid. Men når du kommer forbi dette stadiet og skjønner hvordan det skal spilles, er det lettere avhengighetsskapende.
Stein-saks-papir
Om man er av typen som liker å styre litt med bygging av baser og så videre, er dette midt i blinken.
Storparten av balansen går ut på hvordan du strategisk bygger opp din flåte.
Med tre hovedretninger, InTech, StronTech og NeoTech, blir spillet litt som sofistikert stein-saks-papir når man spiller mot andre. Den teknologien og utviklingen du fokuserer på utgjør hvordan dine skip kommer til å fungere – og dermed hvordan kampene kommer til å utspilles.
StronTech er stort sett styrkebasert med skarpe våpen. InTech fokserer mer på lette og sterke skip, mens NeoTech er litt mer av et wildcard – og bruker lureri og maskeringer i kampene.
Kombinasjonene er mange, og man kan blande rimelig fritt med hvilke teknologier man vil ha. Hittil virker det stort sett mest logisk å følge en veldig strikt retning med en av de tre teknologiene.
Stjernestrategi
Det er nemlig når man kommer til denne delen, når flåten skal fungere optimalt, at det begynner å bli riktig så interessant. Stiger du i gradene blir det hett rundt ørene.
Grunnen til dette er at det er begrensede mengder ressurser i galaksen, det er absolutt ikke nok til at alle får det de vil ha. Det betyr dermed at om du sitter på en særdeles trivelig ressurspost, er sjansen stor for at du ikke får beholde denne så alt for lenge.
Dermed må du nesten alliere seg med andre for å kunne forsvare, militært så vel som strategisk.
Allierte kan hjelpe til med å forsvare baser og angripe motstandere som har gjort angrep på deg. I tillegg kan man bruke alliansen til å sikre egne penger når bingen på din egen planet begynner å renne over, og man kan kjapt bytte ressurser med sine allierte stjernekrigere om behøves.
Selv om «AD 2460» er et noe sært og underfundig spill som ikke har vært veldig heldige med markedsføringen, er det tydelig at det sosiale har blomstret.
Alliansene er i full sving, chat-vinduene piper konstant og forumet er velfylt.
Tungt på toppen
Det finnes ikke noe direkte mål med spillet. Det er ikke noen måte å vinne på – og på toppen begynner det å gå sakte.
Er du mye sterkere enn storparten av spillerne, blir det til at du har særdeles få å krige mot. Om du vil ta over noen ressursposter, kan man nemlig bare angripe spillere som er forholdsvis nær seg selv i styrkemål.
Dermed blir ikke nybegynnere overkjørt av veteraner. Du kan ikke hjelpe dine alliansekamerater med å angripe spillere heller, men må i stedet belage deg på å hjelpe på andre måter.
Det gjør også at det begynner å gå treigt når du er på toppen. Det blir til at man resirkulerer oppdrag, produserer og forsker på saker som tar opptil flere døgn å bli ferdig.
Lite mas
Heldigvis er ikke spillet masete. Det er ingen store, overhengende, emosjonelt ladede farer om du glemmer å titte innom en dag.
Men med få mulige kamper mot andre spillere blir det lite nytt og spennende å gjøre, og ender opp med å bli et spill der man stikker innom med noen få timers mellomrom og prøver de oppdragene man kan gjøre.
Dette er naturligvis noe som kan forandre seg om spillet får oppmerksomhet nok til at flere spillere når toppnivåene, og det blir litt mer fart i spillet.
Dette er et godt tidsfordriv når man ligger midt i smørøyet. «AD 2460» er ikke noe for dem som mangler tålmodighet, og selv om spillet klassifiserer seg selv som et strategi-MMO, tror jeg gjerne at det appellerer mer til de som liker managerspill.
Men for målgruppen, som kan være noe snever, kan dette konseptet bli en riktig hit. Får Fifth Season ryddet opp i problemene, har «AD 2460» helt klart potensial til å bli enda triveligere.
Spillet går like greit å kjøre på pc som de fleste smarttelefoner, og er i starten gratis, men krever deretter at du kjøper tid – noe som koster rundt 1 krone per dag, avhengig av hvilken avtale du velger.
