Utviklerne i Codemasters, som jobbet med det første «DiRT» sluppet for to år siden, tok seg en pause i fjor. Blant annet for å få ut «Race Driver: GRID», et spill som introduserte oss for spillmotoren som også «DiRT 2» er bygd på.
Men «GRID» hadde flere nyheter under panseret som også er videreført til dette spillet.
En av de mest iøyenfallende er rewindknappen som du finner på back/select-knappen (hos henholdsvis 360/PS3), som lar deg spole tilbake om du plutselig får nærkontakt med en kampestein eller et solid stykke metall.
Og tro meg: Du trenger den. «DiRT 2» er nemlig en utfordrende racingopplevelse, full av variasjon og motiverende utfordringer.
Du vil på ingen som helst måte legge fra deg dette spillet etter første økt.
HYLLER AVDØDE MCRAE
Spillet begynner ved at du, i kraft av å være en ny sjåfør, får tildelt en Subaru-modell som tidligere har tilhørt Colin McRae.
Den kjente skotske rallysjåføren omkom, sammen med sin fem år gamle sønn og to venner av familien, i en tragisk helikopterulykke i 2007, men Codemasters har valgt å beholde navnet hans i spilltittelen i Europa.
Tragisk nok døde McRae samme helgen som PS3-versjonen av «DiRT» ble lansert.
Gjennom noen øyeblikk i spillet – som for øvrig er proppet av stemmekommunikasjon med andre kjente løpere – legger utviklerne igjen små hyllester til McRae.
La oss ta det med rewind, eller flashbacks som det heter her, med en gang.
Tilbakespolingsfunksjonen i en simulator som «Forza Motorsport 3» er kontroversiell, mens det i et rally- eller arkadebilspill som dette er helt nødvendig. Spesielt når Codemasters har designet løypene du møter såpass krevende som de har gjort.
Enten du kjører et tradisjonelt rallyløp mot klokka, beveger deg i over 200 km/t i den Californske ørkenen, i Baja-løypene, eller kjører de tekniske gateløpene i Japan, kan du banne på at du trenger rewindmuligheten.
Objekter i veien har en tendens til å åpenbare seg når du minst venter det, gjerne bak en umulig sving, som du ikke kan forsere med farten som funker i alle andre tilsvarende kurver, eller på baksiden av et luftig hopp.
Dessuten fant jeg fort ut at jeg benyttet meg av rewind-funksjonen like ofte i strategisk sammenheng som når jeg lå smurt inn i et tre. Bommer du på en avgjørende sving og tapte løpet av den grunn? Vel, ett trykk på kontrolleren - og du får en ny sjanse.
Når du begynner karrieren, bestemmer du først vanskelighetsgrad. Den letteste gir deg fem rewind-muligheter, mens den nest enkleste fire – og sånn fortsetter det.
En utrolig snedig måte å gi ekspertene noe ekstra å bryne seg på gjennom å strippe deg for dette hjelpemiddelet om du føler deg som en proff.
MEDRIVENDE KARRIEREDEL
Vi har nevnt variasjonen i baner og løp før, og det er dette som gjør «DiRT 2» for min del.
Rallyspillsjangeren led av terminal sykdom for noen år tilbake, ikke minst fordi alle utviklerne ikke klarte å gjøre denne sjangeren tilgjengelig for i hovedsak et amerikansk spillpublikum.
I DiRT-spillene har Codemasters fokusert på å inkludere flere typer løp enn de som etterlater deg alene i en Subaru med kartleseren i de dype, finske skoger.
På mange måter kan du si at Codemasters snur bakenden til i retning et stort amerikansk publikum med DiRT-spillene, men de har i alle fall gitt deg mulighet til å velge mellom en skotsk og en amerikansk kartleser i toeren, i motsetning til det første «DiRT» som bare hadde en macho-amerikaner, for å vise at dette spillet har europeiske røtter.
Du finner skitten ørkenrally, hektisk og teknisk kjøring på asfalterte baner i Asia og et bredt utvalg biler.
Boogier og en Hummer, sammen med de mer forventede bilmodellene. Alt i én stor, lykkelig familie.
Karrieredelen av spillet er dessuten bygd opp så engasjerende at du må være lei av livet om du ikke kjenner suget etter å dytte «DiRT 2» inn i konsollen igjen dagen etter å ha brukt noen timer på dette spillet.
Travis Pastrana, sammen med en rekke andre rallysjåfører, veileder deg og gir deg tips og råd gjennom spillet som i «DiRT».
Menyene er sømløse og vist i førsteperson: Du geleides inn i campingvogna di og ser kartet over løpene du har åpnet foran deg, går ut og ser litt av sirkuset fra et backstageperspektiv før du plukker egnet bil og trykker deg klar til start.
Det faktum at du åpner nye løp og turneringer gjennom å kjøre fillene av konkurrentene, sammen med det som er årets mest motiverende achievements/trophies i henholdsvis et 360/PS3-spill, gjør at du ikke har lyst til å legge fra deg kontrolleren.
LITE FOKUS PÅ MEKKING
Enten du spiller klassiske time trial-løp eller kniver mot en drøy håndfull konkurrenter i mer urbane strøk, føles «DiRT 2» alltid uforutsigbart og lekent.
Etter du har knekt en utfordring, lurer alltid en ny bak hjørnet som du ikke helt hadde forutsett.
Enten det er utfordringen om å senke bestetiden til Travis Pastrana eller delta i kontinentale X-Games-turneringer som premierer deg med ny bil og masse ekstrautstyr om du vinner.
Level-systemet, barometeret du hele tiden kan følge som viser hvor godt det går med karrieren din, er enda en motivasjonsfaktor. Den er direkte knyttet til achievements og trophies, men åpner enda viktigere opp turneringene og banene du kan kjøre.
Dette er en form for progresjon du hele tiden kan følge på kartet i campingvogna di, og du føler du har god kontroll over hvordan spillet åpnes opp mens du kjemper om tiendedeler og pallplasseringer.
Bilene har vi så vidt vært innom, men det er en variert garasje du etter hvert kan låse opp eller handle inn. Codemasters har ikke gått hele veien med å inkludere finjusteringer i garasjen, men du kan i hvert fall utføre små oppgraderinger foran enkelte løp som krever spesialutstyr, eller style og pimpe som du måtte begjære.
Oppdateringene, samt nye, gratis biler, kan du få i premie ved å vinne løp. De mest prestisjetunge, blant annet X-Games-turneringene, gir deg flotte doninger – men du kan selvsagt gå bananas med de opptjente pengene du får underveis og handle deg biler som du måtte begjære. Som i forgjengeren inneholder også «DiRT 2» en variert garasje av biler du kan låse opp.
«Colin McRae: DiRT 2» viderefører det meste fra forgjengeren og har utvidet både geografisk og når det gjelder spillmuligheter i ni ulike land. Dette er ikke lenger et renspikka rallyspill men passer alle som har glede av et godt bilspill.
Du konkurrerer i løp og turneringer spredt over fire kontinenter, Afrika, Amerika, Europa og Asia, og har en ekstremt motiverende karrieredel, godt hjulpet av påskjønnelser i form av karrierepoeng, spillpenger og achievements/trophies.
Forlanger du et bredt onlinetilbud i et bilspill og vrir deg i forakt om du ser antydninger til screen tearing når grafikkmotoren må slite med fem flyvende biler foran deg og krevende spillomgivelser, kan «DiRT 2» imidlertid bli en ripe i lakken når det gjelder inntrykket du får.
Disse grafiske arrene er noe som trekker litt ned, men fenomenet er ikke verre enn de du fant i det første «DiRT». Men at Codemasters har valgt å kjøre spillet med 30 bilder i sekundet kontra 60, nettopp for å bevare detaljrikdommen, gjør ikke dette problemet mindre - tvert i mot.
Til tross for noen kosmetiske skjønnhetsfeil, er «DiRT 2» det første monstrøse bilspillet på veldig lang tid, og et trygt, godt og garantert oppslukende bekjentskap for alle som elsker motoraction og bilspill.
PS: Vi har anmeldt PlayStation 3-versjonen. «DiRT 2» slippes også til Xbox 360 10. september, samt egne versjoner til Wii, DS og PSP. PC-utgaven kommer først i desember.
