(PressFire.no): Tiger Woods og EA Sports har skilt lag, og dermed er golfspillet som dominerte sjangeren i 15 år historie.
EA jobber imidlertid på et nytt golfspill til den nye generasjonen konsoller som kommer neste år, så i mellomtiden ser konkurrentene sitt snitt til å snike til seg nye fans.
En av disse er HB Studios, med «The Golf Club».
Nei, det er ikke et hjerteskjærende drama om en golfkølles liv og virke – men et duggferskt golfspill med klare simulatorelementer.
Rytmisk lykke
Vil du vite hva jeg elsker med «The Golf Club»? Antageligvis. Det aller viktigste er nemlig øyeblikket du skal svinge kølla. Da briljerer dette spillet.
Jeg har spilt mye «Tiger Woods», og er godt vant med teknikken.
Du drar styrespaken ned og så rytmisk frem igjen for å få best mulig kraft og retning. Dette fungerte godt fra EA Sports’ side, men det virker som om HB Studios har perfeksjonert golfslag i spillform.
Du merker det spesielt godt når du bruker driveren, den vanskeligste kølla å virkelig mestre. Det er så deilig at spillet er så følsomt med tanke på dine tommelbevegelser når du skal slå.
Et feilskjær på en halv millimeter er nok til å få en real retningsforandring.
Slurver du enda litt mer får ballen en skikkelig slice eller hook, akkurat som jeg selv har opplevd på drivingrangen en milliard ganger.
Et «NHL»-kompliment
Kontrollmulighetene skaper en unik nærhet mellom deg og det som skjer på skjermen. Du føler at du er sjefen, og hvis noe går galt er det din feil – ikke håpløse løsninger fra spillutvikleren.
Det nærmeste jeg kommer på innen sportsjangeren er faktisk «skillstick» i «NHL»-spillene, og det er kanskje det største kontrollkomplementet som kan gis.
Selv om den strålende køllefølelsen altså merkes best med driveren, er den så absolutt gjennomført også på jernene og putteren. Slik sett bør dette være et drømmespill for alle golfinteresserte, men «The Golf Club» faller litt fra hverandre utenom akkurat i slagøyeblikket.
For det er naturlig å sammenligne dette med det EA Sports og «Tiger Woods» har levert i godt over et tiår. Den spillserien ble kjent for å gi en meget fyldig, og variert, spillopplevelse.
Hvis det er noe «The Golf Club» ikke har, så er det fylde.
Som et lovlig Pirate Bay
Det største salgsargumentet fra utviklerne er muligheten til å skape egne golfbaner med noen få knappetrykk.
Du kan enten ta et dypdykk og bruke tid på å lage din egen drømmebane, eller bare kjøre på med tilfeldighetsaspektet og skape en bane som blir generert av seg selv.
Et av grunnprinsippene for «The Golf Club»s eksistens er at disse banene skal deles med andre, venner eller ukjente, og spilles på over nett. Det er som et lovlig Pirate Bay, med utelukkende golfbaner.
Disse golfbanene kan du enten spille på alene, eller sammen med andre lokalt eller over nett. Du kan også velge mellom å spille en runde, en tour eller en turnering.
Nettspill er egentlig hele greia her. Alene blir «The Golf Club» ganske raskt kjedelig, men alt blir langt mer interessant når man får inn litt vennlig rivalisering.
Nettkluss
Jeg har imidlertid hatt en del trøbbel med serverne på dette spillet. I samme periode som «Madden 15» og «NHL 15» har fungert utmerket over nett hos meg, har «The Golf Club» vært langt mer ustabilt over nett – på flere testede tilgangspunkt.
Dette kan imidlertid være et lokalt problem, så jeg skal ikke sable ned spillet av den grunn.
Alt i alt er mekking og deling av baner garantert morsomt for mange, men ikke for meg. Jeg savner de «ekte» banene, gjenskapt i hver minste detalj – med et skikkelig, høylytt publikum som omkranser banen. Da skapes det et trøkk, og man kjemper gjerne om trofeer og ære.
I «The Golf Club» er all slik staffasje dratt opp med rota.
Slik som for eksempel lisenser for utstyr og ekte spillere. Helt borte! Kall meg en diva, men i min bok blir det nok et minus for en som elsker sporten.
Gullfisk og en surfer
Det er også et paradoks at produksjonsverdiene er såpass middelmådige. Her har vi det aller første skikkelige golfspillet på de nye konsollene, så ser det ikke spesielt interessant ut i det hele tatt.
Ok, vannet er pent, men ellers er det lite som gir øyet noe som helst å begjære.
Uansett hvilken fargepallett som brukes, er det på en måte høst i «The Colf Club». Det må være noe med lyssettingen, fordi her er fargene utvasket og smått søvndyssende året rundt.
Skyene ser ut som de ble tegnet på fem minutter med MS Paint og trærne virker endimensjonale. Dette er prisen spillet betaler for ultrakorte lastetider og muligheten til å zoome opp til månen og tilbake – men det hever jo ikke spillopplevelsen i det hele tatt.
Animasjonene er jeg fornøyd med, og de henger nøye sammen med de presise kontrollerne som jeg skrev om tidligere.
Det hjelper heller ikke at man øyensynlig har hentet inn en tilfeldig fyr fra gata for å være kommentator på spillet. Det er jo stort sett den eneste lyden du hører mens du hamrer løs på de små, hvite ballene. Jeg vet ikke hvor fyren har blitt rekruttert fra, men han er i hvert fall uengasjert, repetitiv og en småfrekk. Du kunne krysset en gullfisk med en 40 år gammel surfer og fått en like god pratmaker i boksen.
Magisk, men slankt
Som du sikkert skjønner, klarer «The Golf Club» å dele meg på langs. Det viktigste er absolutt på plass. Selve swingen føles fantastisk, og jeg kunne sikkert skrevet en kort novelle om hvordan endorfiner flommer over når jeg smeller til med min pitching wedge og treffer flaggstanga i hullet. Den lyden alene er magisk.
For det er sterkt gjort av HB Studios å skape et såpass robust kontrollsystem i et golfspill, det fortjener tonnevis av skryt.
Spillet er imidlertid litt slankt, for å si det pent.
Det henvender seg til de som har peiling på golf, uten å levere noe utenom bare det å slå ballen. Akkurat det er et stort feilskjær. EA Sports har sikkert støvsugd alt av lisener, og da blir det selvsagt vanskelig å servere oss ekte baner og utstyr.
Men gi oss i hvert fall en større modusrikdom. Ja, enkelte vil elske å lage egne baner – men det holder ikke. Jeg vil ikke spille et lag-bane-og-del-MMO, jeg vil spille golf mot kompisene mine og bli underholdt.
Og det er der grunnmekanikkene i «The Golf Club» lider veldig sterkt. Det er meget bra, men samtidig ganske så kjedelig i lengden. Da blir ikke resultatet bedre enn litt over middels, heller.
NB! «The Golf Club» er lansert til PlayStation 4 (testet), Xbox One og pc.
