(PressFire.no): Da jeg trillet terning for enspillerdelen til «Call of Duty: Advanced Warfare» forrige uke, var konklusjonen at den innførte mange nye, spennende mekanikker, men aldri lot spilleren leke seg fritt med dem.
Stikkordene var «kontekstavhengig» og «lineært»: Spillopplevelsen kunne tidvis oppleves som å bli matet møysommelig med plastskje, uten at de virkelig store porsjonsøyeblikkene mistet sin forførende Michael «Bayske» glans.
Håpet var at flerspillerdelen kunne oppblomstre de strategisk sådde frøene i oppdragsbiten av spillet – og på den måten ta «Call of Duty» til neste nivå.
Les også: Vår anmeldelse av historiebiten i «Advanced Warfare».
Hu hei hvor det går!
La det bli sagt først som sist, «Advanced Warfare» er et overflødighetshorn av heseblesende, reaksjonsbasert skytemoro. Her måtte ukas eksamensforberedelser og jobbvakter vike for sene kvelder i eksodrakten. Hva skal en stakkar gjøre når han er fanget i et polert progresjonssystem med konstante gulrøtter?
Denne gangen har til og med utviklerne innarbeidet jevne tilskudd av såkalte «Supply Drops», små forundringspakker med midlertidig tilgjengelig utstyr.
Ikke tro det er tilfeldig at disse pakkene ofte inneholder våpen eller utstyr man må nå et høyere rangeringsnivå for å bruke, å nei da – her er vi inne i taktisk-psykologisk terreng et påkostet «onlinespill» verdig.
Ikke med det sagt at spilleren lar seg passivt manipulere, valgmulighetene er heldigvis mange, og du verden så mye snop det er å velge mellom!
Spesielt vil jeg trekke frem eksodrakt-evnen «Exo Ping» som låses opp rundt nivå 30. Eksodrakt-evnene er plassert på skulderknappene (L1 og R1 på PS4), og denne lar deg aktivere en midlertidig holografisk oversikt over fiendebildet, slik at de blir synlige gjennom vegger og tak.
Med «wildcards» som for eksempel innfører muligheten for å kombinere flere eksodrakt-evner med «perks», står man desto friere til å konstruere spesialiserte klasser etter personlig smak.
Økt holdbarhet
Tenk en klasse der primærvåpenet er SMG (lett maskingevær), der de aktiverbare eksodrakt-evnene gjør deg midlertidig lydløs og midlertidig raskere, toppet med «perks» (forbedringer) som skjuler deg for radar, øker immunitet mot granater og gir muligheten til å skyte mens du løper.
Jeg har på ingen måte spilt lenge nok til å kalle meg ekspert, men har klokket nok timer til å verdsette fleksibiliteten i tilpasningssystemet.
«Advanced Warfare» åpner opp for variert spilling og økt holdbarhet på sikt, enten du er såkalt «casual»-spiller eller «hardcore».
Rakettvitenskap
Mye av grunnen til at «Advanced Warfare» er så moro som det er, skyldes mobiliteten. Der tidligere spill har operert med «boots on the ground», har Sledgehammers nyeste innsett at tiden for forandring er inne. Det kler spillbarheten som hånd i hanske, uten å miste den livsviktige balansen.
Bruk av raketthopp og unnamanøvre gjør deg synlig på kartet, men er samtidig eneste mulighet for å komme seg i høyden, eller overleve nær døden-opplevelser i kampens hete.
Suser du rundt på brettet som en høyteknologisk flue, øker dermed sjansen for å tiltrekke uønsket oppmerksomhet. Trasker du rundt på bakkenivå, øker imidlertid sjansen for å bli griseeid av susende fluer, og simsalabim, universets gylne middelvei er et faktum.
På slagsiden kan noen av brettene oppleves labyrintiske og uoversiktlige, med unødvendige krinkelkroker som skapt for den konfliktsky «camperen».
I et spill med så høy intensitet av bevegelse og dynamikk, opplever jeg enkelte kart som unødvendig begrensende. På samme tid tvinger det spilleren til å sjonglere klasser og vurdere hva som funker best der og da, for å unngå konstruksjonen av en nøye kalkulert «overklasse».
Noe for enhver
En oppfordring til neste gang, kjære utviklere, er å sette de andre spillerne på «mute» som standard.
Det er ikke særlig trivelig når en tredjedel av skjermen blir dekket av navnet til den som snakker, spesielt med tanke på at det alltid er noen som deler hver bidige frustrasjon med resten av serveren. Det er heller ikke særlig trivelig å måtte pause matchen for å finne fram til undermenyen for «mute»-knappen, da selv det minste avbrekk er rent selvmord.
Bunnlinja er at «Advanced Warfare», som de fleste andre bidrag i «Call of Duty»-porteføljen, er best på nett. Der enspilleren låser deg til kontekstavhengige situasjoner og stram regi, er flerspillerdelen en lekeplass for høyoktan skyteaction. Med et akkurat passe utvalg spillmodi kan man veksle mellom taktisk lagspilling i «Search and Destroy», og teste overlevelsesinstinktet i zombie-baserte «Infection».
Nye «killstreaks» som en tanks på to bein, kontrollerbare kampdroner og satelittbombing er bare krydderet på julekaka.
Det er balansen mellom økt mobilitet, vertikal utforskning og klassisk responsiv skytemekanikk som gir en stagnert spillserie den sårt tiltrengte vitamininnsprøytningen – uten å bli helt «Quake» av den grunn.
Lock and load!
NB! Vi har vurdert flerspillerdelen separat i dagene etter lanseringen, og på PlayStation 4. Vår dom over historiebiten i «Call of Duty: Advanced Warfare» finner du her.
