Ryktene om et håndholdt Gran Turismo har florert helt siden Sony først annonserte sin håndholdtkonsoll på E3 i 2004. Fem år etter foreligger nå resultatet i anledning slippet av PSPgo.
Evighetsprosjektet med å få ut «Gran Turismo 5» til PS3 ser ikke ut til å kunne manifestere seg i en konkret releasedato i 2009. Polyphony Digital gikk kun ut med mars som Japan-lanseringsmåned under TGS nylig.
Da er det betryggende å vite at vi får minst ett GT-alibi i år, på PSP.
I mellomtiden, om «GT 5» ikke skulle vise seg å komme ut i år, kan utviklerne av «Forza Motorsport 3» (til Xbox 360) le hele veien til minibanken - vel vitende om at dette blir det eneste renspikka bilsimulatorspillet som kommer ut i år til de store, «voksne» konsollene.
VIKTIG LANSERINGSTITTEL
Det første du legger merke til, er at dette spillet på ingen måte tar mål av seg å bli et nytt Gran Turismo. I hvert fall om du forventer den naturlige arvtageren etter «GT 4» som kom til PlayStation 2 i 2005.
Samtidig med at Sony lanserer PSPgo, den nye håndholdtmodellen som det har versert rykter om i stort sett hele år, blir nettopp dette spillet helt avgjørende i måten Sony velger å legge til rette for en potensiell salgssuksess:
Vi i Europa får det nemlig gratis med på kjøpet når PSPgo slippes 1. oktober, vel og merke om du går online og registrerer deg med en brukerkonto før det har gått ti dager.
Hva så med spillet?
Ambisjonsnivået er det samme som du kjenner fra før i denne serien, som har eksistert i 12 år og solgt mer enn 50 millioner kopier for Sony. Men det er økt fokus på at du skal kunne plukke opp spillet og ha korte intervaller, i motsetning til de fleste andre simulatorspill som innbyr til lange og tidkrevende økter.
Bilene og banene er representert i stort antall som vanlig, men måten du kan kjøre på er mer fokusert på å matche PSP-konsollen. Det medfører at vi får en drift- og time trial-modus å velge i, samt registrerer et fravær av en sammenhengende karrieredel. Og det siste vil nok falle en del GT-fanatikere tungt for hjertet.
Her kjører du nemlig «bare» enkeltløp, har fire vanskelighetsgrader du kan bryne deg på, og fra denne kan bygge ut garasjen med nye biler og plusse på noen flere tusen kredits på kontoen.
Resultatet er det mest tilgjengelige Gran Turismo du har spilt på mange år. Her trenger du nemlig ikke ta deg en tre uker lang ferie fra skole eller jobb for å føle du har balletak et simulatorspill.
Det egner seg derfor bedre for korte spilløkter enn det vi kjenner fra før i Gran Turismo-sammenheng, og har stortstilt fokus på å samle flest mulig biler. Og nettopp dette er en bærebjelke i spillet og en avgjørende faktor for om du vil elske spillet eller ikke.
PENT PSP-SPILL
Grafikk og lyd er veldig viktig for mange Gran Turismo-spillere, og flere er sikkert nysgjerrige på å bli kjent med håndholdtspillet og få en følelse av hvordan disse aspektene av spillet blir forvaltet i PSP-drakt.
«MotorStorm: Arctic Edge» og «Gran Turismo PSP» ble testet av PressFire omtrent samtidig – og forskjellene mellom disse to spillene er enorme når det gjelder flyt, presentasjon og banedesign.
Det er to vidt forskjellige bilspill, men likevel ser man hvordan det ene spillet i større grad fungerer i håndholdtformat. «Gran Turismo» er nemlig et virkelig pent PSP-spill. Kanskje et av de beste når det gjelder bil- og racingsjangeren. Men noen merkelige valg utviklerne har tatt skjemmer spillet litt.
Snø- og offroadbanene er svake. De kunne heller blitt kalt «såpebaner», for det er akkurat slik underlaget føles når du kjører disse.
Det at du finner lite motivasjon til å spille for å kunne låse opp nye baner, er også uvant GT-kost.
Men etter hvert som jeg gjorde progresjon i spillet begynte jeg å glemme disse tingene – og så heller på dette som den perfekte forsmaken på «Gran Turismo 5»: Alle 800 bilene du kan kjøpe i «Gran Turismo PSP» kan nemlig overføres til «GT 5».
Om det gir følelsen av å spille et lettprodukt ment å øke tempen i påvente av storebror «Gran Turismo 5» til PS3, eller byr på en genuin GT-opplevelse, får nesten bli opp til den enkelte å avgjøre. Det å samle en pen garasje er definitivt den mest motiverende faktoren for å spille PSP-versjonen av Gran Turismo når karriereaspektet glimrer med sitt fravær.
BEGRENSET ONLINETILBUD
For å konkludere må vi tilbake til hovedingrediensene. Hvordan er presentasjonen, bilene, banene og grafikken? Pluss motor- og banelydene som er forsøkt gjengitt?
Sistnevnte skuffet meg litt.
PSP er kanskje ikke den konsollen som innbyr til storslåtte, gåsehudfremkallende surroundlydopplevelser.
Men når jeg forsket litt på dette temaet, skrudde opp lyden og fant frem det beste headsetet i huset, så hørtes det virkelig ut som en symaskin som hadde gått berserk. Lyd er sjelden det aller viktigste for meg når det gjelder bilspill, men ofte er det den tingen du finner mest iørenfallende om du lurer på om alt er så bra som det bør være.
Allerede fra starten har du mulighet til å utvide garasjen med tre-fire nye modeller, litt avhengig av hvilken prisklasse du sikter på. så jeg gikk sporenstreks inn i butikken og kjøpte en robust Mercedes-Benz E 55 AMG ’02.
Ikke nødvendigvis fordi jeg elsker Mercedes, men det var den kraftigste bilen som var tilgjengelig for summen av penger jeg hadde på det tidspunktet. Litt merkelig, men utvalget av biler er låst til «dagens spesialiteter». Du kan bare velge mellom en liten håndfull merker hver dag. Men til gjengjeld motiverer jo dette til å plukke opp spillet igjen neste dag.
Det blir et minus i margen for AI-en på bilene – maks tre av dem til en hver tid. De oppfører seg statisk og ligger ofte klistret i idealsporet, og har en tendens til å kjøre for forutsigbart.
I den sammenheng kunne man håpet at utviklerne i Polyphony Digital hadde inkludert flere utfordringer online enn muligheten til å kjøre fire i Ad hoc-modus. En kjekk liten bonus er at du kan bytte biler med andre spillere via den samme modusen.
Grafisk sett er «Gran Turismo PSP» et veldig pent spill, selv om følelsen er at PSP-titler anno 2009 ikke helt klarer å matche dagens forventninger til state of the art-grafikk i spill.
Bilmodellene er godt presentert, og du finner et uttall biler og baner du kan forlyste deg med. Ad hoc-modusen, måter du kan spille flerspiller på, og sjansen til å øke den fremtidige garasjen til «GT 5» på PS3 er med på å forsterke inntrykket vesentlig.
En omfattende karrieredel må vike plass for muligheten å samle biler, vinne løp og bygge garasjen til «Gran Turismo 5». Man kan kritisere og si at dette reduserer spillet til å bli et promoteringsverktøy for «GT5», men la oss være dønn ærlige: Det er motivasjonsfaktor nok.
Du kunne aldri blitt positivt overrasket over et håndholdt GT-spill, fem år etter at tittelen først ble annonsert, om utviklerne satte seg som mål å fortsette evolusjonen fra «Gran Turismo 4». Er det én ting som spillet virkelig kunne trengt, er det flere utfordringer å bryne seg på online, for eksempel gjennom leaderboards.
Men med sine 60 bilder i sekundet, 35 baner, en utrolig beholdning av biler (800 stykk!) samt en lekker, stram menystruktur, får du en heftig jakt på nettopp dine favorittbiler forut for lanseringen av «GT 5».
Det å kjøre inn nok penger til å kjøpe en M3 eller en Ferrari er tross alt gulrot god nok for målgruppen av dette spillet, men svikter kanskje dem som ikke daglig sjekker nettet på jakt etter siste nytt rundt en europeisk lanseringsdato for «Gran Turismo 5».
PS: Spillet lanseres 1. oktober, samme dag som den nye PSPgo-konsollen er ute i butikkene. «Gran Turismo» kommer ut både som UMD-disk og kan kjøpes digitalt via PlayStation Network.
