Ahh… filmlisensspill – spillbransjens ekvivalent til Happy Meal-leketøyet. Resultatet av venstrehåndsarbeid, med ett øye på skjermen og det andre på banksaldoen.
Derfor kommer det kanskje ikke som noen stor overraskelse at «Transformers: Dark of the Moon» kan stille seg i samme skammekrok. Ambisjonsnivået er sterkt preget av at utviklerne har vært livredde for å ta på seg mer arbeid enn de kan levere til avtalt dato.
Og selv da sliter de med å dra det hele i land.
Handlingen speiler faktisk ikke filmen, men fungerer som en slags forrett, eller prequel. Historien blir knapt nok formidlet, men fortelles gjennom oppdragene og en fortellerstemme – på uengasjerende vis. Også her får man inntrykk av at utviklerne teller kalorier under utviklingen.
Animasjonene er stive og udynamiske, selv til roboter å være. I filmene beveger de seg til sammenligning som kinesiske OL-mestere i turn.
Gaper over for mye
Selve spillmekanikken er selvfølgelig orientert rundt skyting og kjøretøy – slik man forventer. Men denne gangen har utviklerne skjønt at de kan utnytte de forskjellige egenskapene til robotene. Der hvor én har slagkraftige skyteåpen, har en annen muligheten til å snike seg rundt.
Problemet er bare at utviklerne gaper over for mye. Snikeoppdraget med snikskyttervåpen og stealth er for eksempel totalt uinspirert designet, og ødelegges i tillegg fullstendig av et elendig kontrollsystem.
For å ta knekken på roboter i usynlighetsmodusen må du utføre nærangrep ved å trykke ned analogstikkeknappen! Resultatet er at du kan ende opp med å gå til siden eller bakover i stedet for å angripe.
I tillegg ender du stort sett bare med å løpe alt du har forbi de korte snikedelene for å bli ferdig. Det er nærmest ingen spenning knyttet til det, og det er likevel så lett å bare utnytte det svake spilldesignet til din fordel at det er enkelt å gi pokker i det.
Generelt er kontrollsystemet så ulogisk at Salvador Dali og Picasso ser ut som inspirasjonskildene. Når du vil bruke kjøretøyet roboten kan omforme seg til, må du holde venstre skulderknapp inne mens du styrer med høyre(!) analogstikke – og bruker håndbrekk på høyre skulderknapp.
Da hjelper det heller ikke at veien kjennes ut som den er dekket av majones.
Kopierer James Bond
På den positive siden får man variasjon ved at man også får spille Decepticons, men her feiger utviklerne ut. På merkelig vis blir da plutselig Autobots mørke, for å rettferdiggjøre dem som fiender.
Tenk om man skulle smusse til unge barnesinn med å skyte i filler fargerike roboter!
Senere i spillet får du for eksempel muligheten til å spille jagerflyroboten Starscream, som går inn i rekken blant spillhistoriens mest primitive flysekvenser. Først gjennom et trangt juv, etterfulgt av en kampsekvens oppe i skyene mot fem andre fly og et fraktefly.
De prøver seg også med en annerledes spillmekanikk når du får spille som Laserbeak, hvor du kan gjemme deg inne i objekter og snikangripe. Men de to skuddtypene du er utstyrt med holder i massevis, spesielt når du finner ut at det ene skuddet slår robotene i svime. Da er det bare å fyre av med den andre skuddtypen til de resirkuleres. Jeg mistenker at det ikke var ment til å være så enkelt.
Selve skytingen er spillets «redning» - den fungerer i alle fall uten større irritasjonsmomenter. Du beveger deg kun i trange korridorer, hvor du ikke har noe som helst rom for strategisk utfoldelse, men det føles i alle fall som du har kontrollen.
Hele formelen til spillet er som klippet og limt fra fjorårets «James Bond 007: Blood Stone», som ble gitt ut av samme selskap: korridorskyting etterfulgt av mellomsekvenser med kjøretøy. Forskjellen er at kjøresekvensene i nevnte tittel var av høyere kvalitet enn her, ikke rart med tanke på at det var det nå nedlagte «Project Gotham Racing»-studioet som laget Bond-spillet. Også de dekningsbaserte skytesekvensene var bedre.
Utviklerne har mye å lære fra hvordan japanerne forholder seg til spill med roboter, det hadde ikke skadet å la seg inspirere av «Zone of the Enders»-spillene til Hideo Kojima, heller.
NB! «Transformers: Dark of the Moon» er nå lansert til PlayStation 3 og Xbox 360 (testet), i tillegg til versjoner for DS, 3DS og Wii.
