Byte-sized, en spalte hvor vi tar en kjapp kikk på små nisjespill vi liker!
(PressFire.no): Noen ganger er det enkleste også det mest givende. Å bare skape noe kan gi fryktelig mye godfølelse. Også i spill.
Jeg har jo ikke tall på hvor mange ganger jeg har skapt noe jeg var stolt av i «Minecraft» – en trehytte, en underjordisk leir, en Mines of Moria-aktig hule.
Ofte litt for store prosjekter, det kan jeg jo innrømme, men som regel greier jeg å levere på det jeg drømte opp da jeg sto der med knyttnevene på hoftene og så meg rundt.
Det blir sjeldnere og sjeldnere tid til å skape noe flott i spill for meg, føler jeg. Det blir for mye arbeid, dørstokken akkurat litt for høy til at jeg orker å starte et nytt prosjekt i spill.
Så da er det godt at noen gir meg en puff i ryggen.
En byte-size av «Tiny Glade»:
Spillet er ganske enkelt et skaperverktøy for å lage seg et koselig lite område.
Du velger årstid, får et lite skogholt og muligheten til å mane fram bygninger, murer, stier og andre greier for å forme ditt eget lille diorama.
Et enkelt brukergrensesnitt lar deg forme det hele akkurat slik du vil, og resultatet blir så godt som alltid bra.
Samme hvor «dårlig» du er på å lage noe, så blir det her flotte greier. Hver «feil» passer inn, hver unøyaktighet får det til å se bedre ut.
Det er så utrolig flott å se ting sprute fram fra ingenting, der skapelsene dine dukker opp og forsvinner med noen av de flotteste animasjonene jeg har sett i et byggespill.
Det er noe magisk over hvordan det hele utvikler seg i det du setter sammen kunstverket ditt – der alt er dynamisk satt sammen.
Hva betyr det? Dører og porter dukker opp om du tegner inn stier inn mot vegger og gjerder. Benker, verktøy og blomster popper fram når du setter opp vinduer. Ting slås sammen og endrer fasong basert på hvor du setter dem.
Det visuelle er nydelig, men også lyden passer fryktelig godt inn (lyd og musikk som forøvrig er lagd av de norske audiomestrene i NokNok)
Hver lille stein som flytter på seg, hver ting som popper opp har passende lyder – selv brukergrensesnittet spiller med på notene, bokstavelig talt.
På få minutter har lager du et lite mesterverk du kan knipse bilder av.
Som en slags spillvariant av Bob Ross er det ingen feil her, bare glade, små uhell – jeg slenger inn en vegg og en busk, litt vann og et tre, også kan jeg lage noe rundt det.
I kjent ånd biter jeg over litt mer enn det jeg kanskje burde og bestemmer meg for å lage et helt slott. Som kanskje ikke er i ånden med et lite diorama, men whatever.
Restriksjoner kan være med på å drive innovasjon, så jeg lager murer av tynne hus, kirkegårder av murer og «Nidarosdomen» av å klemme sammen flere store hus.
Jeg koser meg glugg i hjel, ass.
Det er så mange plasser det er mulig å fortelle litt med det visuelle om man vil.
Kanskje noen hus foran borgen for de som ikke er med i det gode selskap? En plass der folk kunne sette fra seg hestene?
Kanskje noen opptråkk der folk tar snarveier mellom hus og over gress? Et vertshus for slitne reisende?
Ah – der gikk det enda tre timer, gitt.
Det er klart, dette er ikke et spill som bunner ut i noe mer grandiost. Det er bare en koselig opplevelse som gjør at du føler deg bedre, som lar deg skape noe fint, ta et bilde av det og
Og selvfølgelig: Tankene løper jo rett til noe mer. Hva om dette systemet var å finne i et annet spill? Et større spill? Et spill som «Settlers»?
Munnen løper i vann ved tanken.
Men det er samtidig litt å misse poenget. For ikke alle spill trenger enorm skala og å bety mer enn det som står på omslaget.
Noen ganger er det helt fint å zoome inn også.
«Tiny Glade» er kos. En kos som leveres på en måte bare spill kan levere det. Det er en klem fra utviklerne. Og kanskje trenger du en klem akkurat nå?
https://www.youtube.com/watch?v=CdWpq2efN8Y
