(PressFire.no): I tillegg til å nominere favorittene fra 2013 til hovedkåringen vår, der «The Last of Us» til slutt ble den store sammenlagtvinneren, har vi også bedt anmelderne om å lage en individuell toppliste med de fem som fenget mest.
Opplevelsene som satte dype spor, imponerte stort, eller rett og slett bare var pur moro. Resultatet ser du her:
Lasse Lervik
1. «Dota 2» - Et av tidenes aller beste spill har blitt forbedret, og lurt nesten 300 timer ut av meg på tre måneder. 50% mestringsfølelse, 50% trollsinne.
2. «The Last of Us» - Spill og spill. Først og fremst interaktivt drama gjort helt riktig for aller første gang, og en utrolig teknisk bragd.
3. «The Wolf Among Us» - Interaktivt drama gjort nesten helt riktig, og noe så sjelden som et morsomt spill. «Fables» er favorittegneserien min, så jeg er sikkert bittelitt inhabil også.
4. «Ni No Kuni: Wrath of the White Witch» - Pokémon-«rollespillet» vi har ventet 15 år på, med et de kuleste stiluttrykkene noensinne. Altfor stort til at noen gidder å runde det, det er vel et slags godt tegn?
5. «Grand Theft Auto V» - En helt utrolig verden fylt med spillhistoriens beste satire. Dessverre litt for ujevnt til å fengsle i lengden, men like fullt en ordentlig skotsk knallneve.
Daniel Guanio
1. «Bioshock Infinite» - Potent skyteaction, pustberøvende estetikk og intrikat historiefortelling i ett og samme spill. «Bioshock Infinite» gjorde det kunststykket å matche originalen fra 2007, og er et spill som vil forbli aktuelt i lang, lang tid fremover.
2. «The Last of Us» - Naughty Dog fant atter en gang den perfekte balansen mellom film og spill med sin post-apokalyptiske og hyperemosjonelle far-datter-ekstravagansa. Aldri har jeg satt så mye pris på en flokk sjiraffer.
3. «Grand Theft Auto V» - Selv om jeg fort ble trøtt av de mange ring-og-bring-oppdragene, gjorde Rockstar bot for bedring med en massiv og levende spillsandkasse hvor jeg kunne la de anarkistiske tendensene ta fullstendig overhånd.
4. «Bit.Trip.Runner 2» - En suggesjon i spillbar form. «Bit.Trip.Runner 2» er en hinderløype fra helvete på sitt verste, men evig belønnende på sitt beste - den type spill som man stadig vender tilbake til.
5. «The Stanley Parable» - Metaspillet over alle metaspill. En enestående spillopplevelse som fordrer til forundring og refleksjon, helt uten hensyn til hva vår oppfatning av spill måtte være. Er for 2013 hva «Portal» var for 2007.
Sindre Renny Wigre
1. «Dota 2» - Spillet som endelig samlet kompisgjengen uten å måtte insistere, styre og ordne, overtale og selge spillets verdi. Dypere enn dypeste samarbeidsspill noensinne.
2. «Risk of Rain» - To ENORME kaotiske krefter settes mot hverandre, innenfor ett sett trygge rammer. Enkelt å forstå, et helsikes nervepirrende basketak å mestre.
3. «The Stanley Parable» - Spillet som fremfor å ta deg med på en reise hvor du beskuer og oppdager, stiller spørsmål rettet mot alle spill, om de ikke egentlig alle sammen jobber mot sin egen natur?
4. «Super Mario 3D World» - Hvis jeg noengang har tenkt at den gamle, ærverdige Mario tar seg selv for seriøst for sitt eget beste, må det være mye jeg har glemt, og nå funnet igjen.
5. «Tearaway» - Et skikkelig eksistensialistisk kosespill der alt som er søtt er søtt. Den drømmende, tenkende blikket ut mot det hinsidige sees utenfra; fra nettopp det hinsidige.
Jarle Hrafn Grindhaug
1. «The Last of Us» - Ikke bare et stort steg, men også et utrolig viktig steg for spill som fortellerteknisk medie. Naughty Dog melder seg på i klubben som vil noe «mer» med spill.
2. «Dota 2» - Å stå sammen med fem helter som snur en kamp med nederlag i horisonten er så overveldende euforisk at det kan redde en ellers ganske dårlig dag.
3. «Rayman: Legends» - Klovnen i klassen ingen kan hate. Ikke bare bobler det over av kreativitet og endorfinrus, men er også et fantastisk godt designet plattformspill.
4. «Tearaway» - Plattformeventyret som har mer under overflaten enn man skulle tro, og i en drakt bare Media Molecule kan stå bak.
5. «Bioshock Infinite» - Selv om vi kanskje hadde forventet enda mer, er dette fremdeles et univers som tar pusten fra deg. Det er overveldende vakkert, og er en forundringseske av allegorier og metaforer.
Martin Anfinsen
1. «The Wonderful 101» - Hideki Kamiya markerer 15 fantastiske år som regissør med en spektakulær samling referanser til egne verk - og en hyllest til spillmediet generelt. Et krevende, men usedvanlig givende mesterverk.
2. «DMC: Devil May Cry» - Med et nærmest bunnløst dypt, men intuitivt kampsystem, en rik verden og en protagonist som har fått alt for mye pes, trådde «DMC» tidlig fram som ett av årets klart beste spill.
3. «Grand Theft Auto V» - Rockstars nye lekegrind var en verden bygd på blod, svette og hauger med spenn - men for en verden! Det mest fullendte «GTA» rent mekanisk, og et viktig steg bort fra den narrative dissonansen som har preget serien siden «San Andreas».
4. «The Last of Us» - En gripende historie, effektivt og overbevisende fortalt. Sekvensene man selv har kontroll over er heller ikke noe å kimse av.
5. «The Legend of Zelda: A Link Between Worlds» - Nintendo røsket effektivt opp i møllspiste konvensjoner som har preget serien siden «A Link to the Past» og leverte et av de strammeste og beste «Zelda»-spillene til nå.
Espen Svenningsen Rambøl
1. «The Last of Us» - Sier seg selv. Ikke bare den mest gripende spillopplevelsen i år, men i hele denne konsollgenerasjonens historie! Setter seg i mellomgulvet, og blir en «all time»-favoritt.
2. «Bioshock Infinite» - Dette besøket til Columbia ligger sannelig ikke langt etter. Et mesterverk som tar deg med inn i en helt vanvittig gjennomført verden, og byr på opplevelser du aldri har sett maken til.
3. «Grand Theft Auto V» - Trevor, kompis. La oss dra på fylla sammen.
4. «Assassin's Creed IV: Black Flag» - Ahoy. Etter å ha frest igjennom PS4-versjonen, mistenker jeg at «Black Flag» er det kuleste kapittelet i hele «Ass Creed»-serien. I alle fall det mest morsomme.
5. «Saint’s Row IV» - Apropos ren moro: «SR:IV» er frydefull, destruktiv happy fun på steroider. Ikke noe annet spill i år har i fått meg til å le like hysterisk, som en sukkergira drittunge langt etter leggetid.
Mikael Lunde
1. «Ni No Kuni: Wrath of the White Witch» - Spillet fanger magien og skjønnheten fra Studio Ghiblis verdener, som er en bragd i seg selv. Men like viktig er det at det fungerer som et fjetrende, variert og dypt spill.
2. «The Stanley Parable» - Det er ikke bare hysterisk morsomt og med en overraskelse rundt hvert bidige hjørne, men er samtidig gripende og med en uventet dybde. Spillet kommenterer og utfordrer hele mediet.
3. «Battlefield 4» - En kan godt peke ut feil og mangler, men når flerspilleren flyter så er det lite som får meg mer engasjert. Da sitter det løst med både lyssky gloser og glefsende råflir.
4. «Total War: Rome II» - Det kom skeivt ut, men spillet har funnet balansen – sammen med en utrettelig appetitt for timer og dager. Det er sjeldent jeg tør å starte «Rome II», på grunn av den kvaliteten.
5. «The Last of Us» - Jeg er i grunn ikke den største tilhengeren av verken zombiespill eller Naughty Dog, men dette spillet har en intensitet og slags uslipt sjarm som tidvis ga meg helt bakoversveis.
Kjetil Svensen
1. «Grand Theft Auto V» – Det blir repeterende etter hvert, som jo de fleste «GTA»-spill har hatt en tendens til. Onlinedelen er ikke bra nok – likevel har jeg vært storfornøyd turist i Los Santos, beundret alle detaljene og glist godt underveis.
2. «Super Mario 3D World» – Jeg var ikke forberedt på å få servert det beste «Mario»-spillet siden «Galaxy», for denne oppskriften er på papiret kjent og utprøvd. Men det overrasker hele veien.
3. «Brothers: A Tale of Two Sons» – Like sterkt og originalt som «Journey» var i fjor. En reise du neppe vil glemme med det første, og med et helt fantastisk design!
4. «Bioshock Infinite» – Historien og den dramatiske finalen falmet litt etter en tenkepause, men Ken Levine lagde uansett en av 2013s mest minnerike opplevelser - med svære ambisjoner i bunn.
5. «Rayman Legends» – Fargeklatten, utrolig pent og en rytmisk fulltreffer. Overgår til og med «Rayman Origins». Det sier en hel del.
Martin Gramnæs
1. «Grand Theft Auto V» - Jeg fikk det jeg ønsket meg og mer til i «GTA V». Et gangsterepos satt til en enorm sandkasse fylt med sprø personligheter og masse, masse innhold. Et perfekt nyrespark til dagens USA bygget på en grunnmur av bunnsolid håndverk.
2. «The Last of Us» - Byr på et fantastisk leveldesign, flott grafikk og tøffe actionsekvenser. Det unike samspillet mellom Joel og Ellie mangler sidestykke i spillsammeneheng, og vi snakker her om et sabla bra spill på alle områder.
3. «Journey: Collectors Edition» - Ingen av disse titlene ble lansert i år, men Blu-Ray-pakken med «Journey», «Flower» og «Flow» kom ut på forsommeren, og er derfor en soleklar kandidat på min liste.
4. «Tomb Raider» - Jeg var skeptisk til nytolkningen av Lara Croft, men selv om actionelementene er dyttet lenger frem i rampelyset ble totalpakken et flott actioneventyr med en mye mer menneskelig Lara enn vi hadde sett tidligere.
5. «Gran Turismo 6» - Bedre bilfysikk og enormt omfang er stikkord i Polyphonys nyeste. Det er på langt nær perfekt, men det er et spill som vil snurre i PS3-en min i lang tid framover. Gleder meg allerede til syveren!
Thomas Christoffersen
1. «State of Decay» - Et soleklart bevis på hvor mye betydning, historie og karakter som kan presses ut gjennom kalde, harde spillmekanikker. Zombier får du også, selvsagt.
2. «Call of Juarez: Gunslinger» - En fantastisk fargerik westernfortelling uten mindreverdighetskomplekser ovenfor sitt eget medium, servert på toppen av det mest kompetente skytespillet på mange år.
3. «Brothers: A Tale of Two Sons» - Ingenting er som å lene seg tilbake, legge alt av tillit til gode spilldesignere - og få følelsesladede opplevelser fôret rett inn i ryggmargen og hjerterota gjennom fingertuppene.
4. «Metal Gear Solid Revengeance» - Storslått, eksplosivt og herlig. Et prakteksempel på hva som skjer når bransjens mest eksentriske historieforteller slår seg sammen med studioet bak «Bayonetta».
5. «Sang Froid» - Smart og altoppslukende action/tårnforsvar-blanding som holder deg like fanget i øyeblikket som når du har lagt spillet fra deg eller sitter og plundrer over neste steg.
