ISTANBUL (PressFire.no): For noen dager siden reiste jeg land og strand til Tyrkias hete Istanbul for å teste det nyeste «Assassin's Creed»-spilleht. Det er jo faktisk ikke mange ukene til vi gir oss i kast med den galeste måneden i året, og der kniver «Revelations» med de største om oppmerksomheten til spillere verden over.
Les mer: Tyrkia – Reisebrev Dag 1 (For det meste bare sutring i Tyskland)
Les mer: Tyrkia – Reisebrev Dag 2
Spillsesjonen min starter med Ezio på et skip som legger til kai i nettopp Istanbul. Han er på en reise for å finne ut hva han vil i livet, og møter kjapt Yusuf - sjefen for den osmanske snikmorder-organisasjonen i byen.
For det er det osmanske riket vi skal herje i dette spillet. Et av tidenes største, som så ofte blir oversett her i Europa til fordel for det langt tidligere romerske keiserdømmet. Høysetet for sultanen er jo i denne byen, og fra rikets mange hjørner strømmer det til med tilreisende, og Ubisoft har lagt seg i selen for å fylle spillet med utrolige detaljer. Å si at spillet er tomt og platt med lite å se eller finne på, ville vært tidenes løgn.
Disse osmanske, og heller shady, snikmorderne prøver så godt de kan å holde stand mot både tempelridderne og sultanens garder. I spillet er du mislikt av begge parter, men tempelridderne er enda mer hatet, så du vil se de to gruppene slåss seg i mellom til stadighet. Dette kan du også bruke til din fordel senere.
Det tar ikke lang tid før du blir introdusert til spillets viktigste tillegg - en
-kniv. Denne erstatter den fiffige fjærbelastede knivstumpen Ezio (og Altaïr) har brukt til å stikke folk med i de foregående spillene, og gir spilleren en tjue-tretti ekstra centimeter med klatregrep når du kaster deg mellom bygninger, tårn, slott og alt annet en gigantisk osmansk by består av.
Kontrollene er nøyaktig slik du husker dem fra de siste spillene, det er bare rekkevidden som får en kraftig oppgradering med hookblade i hende. Du kan også svinge deg over folk med et enkelt kast med denne merkelig formede kniven, rutsje nedover stramme liner mellom hustak eller bare bruke det som det gode gamle knivbladet vi kjenner fra tidligere «Assassin's Creed»-spill.
Når det er sagt så er det fortsatt noe som ikke helt stemmer. Det er mulig det bare er jeg som er søkk elendig i spillet, men jeg faller ned og flakser ut fra vegger langt mer enn vanlig. Kan være det er fordi jeg spiller en tidlig versjon – la oss håpe det.
Med det samme vi er på de negative sidene kan jeg også nevne at selv om spillet bugner over av liv og detaljer, så sklir det ikke akkurat silkemykt - det hoster og harker seg fremover når det skjer mye. I tillegg er grafikken ganske hard på grunn av lite eller ingen kantutjevning. Jeg spilte på en PS3, noe jeg ikke gjorde med de andre spillene, så jeg har ikke et referansepunkt her, men sannsynligvis er det igjen på grunn av at jeg spilte en uferdig utgave.
Etter hvert hiver jeg meg rundt i byen til jeg finner en bombesjappe der jeg kan teste ut en av spillets største forandringer.
Det splitter nye bombesystemet i spillet ble forklart grundig da vi var på Gamescom i Köln for et par måneder siden.
Les mer: Her kan du se en ti minutter lang video fra «Revelations».
Kort fortalt kan du finne eller kjøpe diverse ingredienser som kan settes sammen til bomber. Disse bruker du enten til å knerte fiender eller for å distrahere dem. Kaster du en liten smellert inn i et smug vil vakter i nærheten sjekke ut ulyden, noe som lar deg snike deg forbi usett.
Sniking er selvfølgelig en viktig del også i «Revelations». Det får vi føle på kroppen når Ezio skal snike seg inn for å beskytte sønnen av sultanen. Han er nemlig i ferd med å bli tatt av dage under en hagefest. For å snike seg inn må du først få tak i noen trubadurklær
Når du valser rundt med instrumentet er plutselig alle knappene satt til tonespilling. Menneskene på festen snur seg etter deg når du truddelutter og synger, slik at kompanjongen din kan ta seg av snikmorderne uten at noen ser eller hører det.
Festlige greier, og garantert noe folk vil sette pris på som et fint avbrudd fra de «vanlige» oppdragene i spillet.
Den klart største nyheten vi fikk prøve, i tillegg til hookblade-hoppinga og bombelagingen, var en fullt funksjonabel «Tower Defence»-modus. Denne slår inn når du har presset tempelridderne ut av et område i byen der det befinner seg et vakttårn. Modusen bygger litt på Borgia-tårnene i «Brotherhood», men her kommer ridderne tilbake for å gjenerobre området sitt.
Til hjelp kan du plassere ut rifleskyttere, pil-og-bue-folk, riddere og etter hvert enda sterkere forsvarsgjenger på gaten eller på hustakene rundt. Du kan også bygge forsterkede barrikader på bakken for å bremse invasjonen.
PressFire-redaksjonen er særdeles svake for slike forsvarsspill, men jeg må innrømme at dette føltes heller skralt ut. Ikke bare er synsvinkelen litt vanskelig å jobbe med, men det er aldri helt klart hvilke tropper du bør kommandere ut for å møte bølgene av motstand. Ikke får du vite hva som kommer heller.
I prat med utviklerne fikk jeg også vite at det ikke kom på tale å ha en kameravinkel der du ser rett ovenfra og ned. Bummer.
Jeg fikk også ta et par kjappe runder med flerspillerdelen mot utviklerne og andre pressefolk. Banen vi spilte var ganske liten i størrelse, men stappfull av mennesker som gjør helt dagligdagse ting (og som ikke bryr seg nevneverdig om noen blir slaktet en halvmeter unna).
Rent spillmessig er det identisk med flerspillerdelen i «Brotherhood», noe som betyr at du kan skli inn i grupper av folk for å prøve å se skjule deg i jakten på målet – som naturligvis er en av de andre spillerne, som prøver å gjøre nøyaktig det samme som deg.
Som vanlig skikkelig moro saker, og ekstra godt er det når du gruser utviklerne i sitt eget spill!
Spillet er det siste i sagaen om Ezio og Altaïr, og er designet slik at det setter et skikkelig punktum for de to.
Du vil gjennom spillet få spille diverse tilbakeblikk til Altaïrs opplevelser, og uten at vi vil ødelegge all moroa for dere, er det mange pek tilbake til det første spillet. Hvordan historien til de to hovedpersonene møtes blir også fortalt gjennom disse sekvensene.
Men spesielt med den kommende kortfilmen «Ambers» (PressFire vil komme tilbake til den ved en senere anledning) vil historien virkelig avsluttes. Det betyr at Ubisoft nå må se seg om etter nye helter og mytiske områder i sine neste «Assassin's Creed»-spill.
Og med «Assassin's Creed III» neste år kan jo det være en god ting!
«Assassin's Creed Revelations» kommer til PlayStation 3 og Xbox 360 den 15. november. PC-spillere må vente til den 25.
Vi kommer tilbake intervjuer med flere av «Assassin's Creed»-utviklerene om kort tid.
