(PressFire.no): Det sies at til og med dårlig pizza er ganske god pizza.
Selv har jeg aldri prøvd en «Call of Duty»-flerspiller som ikke har hatt et eller annet adrenalinmelkende og deilig ved seg, selv om det alltid gjøres noen snåle endringer fra år til år.
Infinity Ward og stafettkompisene i Treyarch har forstått noe grunnleggende med trange, turbulente skuddvekslinger, og «Call of Duty: Ghosts» holder seg såpass tett opp mot grunnformelen at det slettes ikke kåler til suksessoppskriften.
Det er rett og slett et artig skytespill med en impulsivitet «Battlefield» og de fleste konkurrentene mangler.
Ironisk nok er resirkulering «Ghosts»-flerspillerens største fortrinn, der det torpederer den tarvelige enspillerdelen. Det som hindrer årets «Call of Duty» fra å leve opp til fjorårets strålende kamper er rett og slett et par bisarre inngrep.
OBS! Vi har bare anmeldt Xbox 360-utgaven av spillet, og kan derfor ikke kommentere forskjellene mellom de ulike plattformene. Vi beklager ulempen det måtte medføre for pc-spillere og andre.
Mye mindre kamper
Aller vanskeligst er det å akseptere at maksgrensen for antall spillere i en kamp er nedskalert fra 18 til 12. Selv om de fleste brettene er såpass trange og strømlinjeformet at det går greit, kan du formelig høre sirissene på noen av de største områdene.
Særlig det Skottland-aktige slottsbrettet er en provoserende seig affære, hvor uheldige spillere kan måtte gå flere minutter mellom hver gang de ser en fiende.
Det er dårlige nyheter for et spill hvis trykk og tempo har vært salgspunktet i mange år nå.
En desto styggere bivirkning av innskrenkingen er at den populære «Ground War»-modusen er kastet i søpla i konsollversjonene, og etterlater enda færre alternativer for adrenalinkåte cybersoldater som trives best med møljeslagsmål og overbefolkede brett.
Det er rett og slett litt mindre å ta seg til for oss som trives best midt i kampens hete.
Den nye «Cranked»-modusen, hvor du løper superfort etter å ha drept en fiende, men må knerte en til innen 30 sekunder om du ikke skal sprenges, letter riktignok litt på det trykket.
Infinity Wards tanke var nok at dette skulle få has på den evinnelige campingen, men det leder heller til at folk spiller ultradefensivt fram til de selv blir cranked, og utgjør egentlig ingen superstor forskjell. Takk for forsøket, da!
Positivt kroppsfokus
Om man først greier å se forbi de veisperringene, byr «Call of Duty: Ghosts» likevel på mye godt. Skytingen er like knasende og givende som alltid, og den ikoniske bildeflyten på 60 bilder i sekundet gjør at også årets «Call of Duty» føles som et av de smidigste, mest responsive konsollskytespillene på markedet.
Det evinnelige fokuset på figurjustering og løpende oppgraderinger har ikke dratt noen steder, og «Ghosts» er muligens det spillet i serien med mest detaljert egosnekring. Blant annet på grunn av det nye figurverktøyet, som lar deg bytte sko, lue, kjønn og sånt.
Der kan man også skru på antrekket til flust av datastyrte lagkompiser og dra dem ut i Squads, en ny bot-basert modus.
Det høres kanskje knusktørt ut, men det er noe avslappende med å hive et par datastyrte soldater på laget og spille mot bølger av fiender. Og de oppfører seg overraskende kurant. Dessuten justerer man selv hvor mange mennesker man vil spille med og mot når man ikke er i humør til å tekkes rabiate tenåringer som fikk mikrofon til bursdagen sin.
I tillegg gjør det gode ting med flyten at UAV-radarfly er faset ut til fordel for en mer håndterlig og bakkebasert radarantenne. Uendelig sammenfletting av overvåkningsdoningene hadde en tendens til å gjøre kampene ekstremt forutsigbare, mens «Ghosts» stiller bittelitt høyere krav til årvåkenheten din.
Underveis i vanlige kamper kan man også plukke opp små delmål etter å ha drept noen, som for eksempel utfordrer deg til å drepe nestemann med kniv eller å knerte noen med et hodeskudd. Det skaper litt tiltrengt dynamikk.
Romsnop
Overraskende nok er også den absurde rominvasjonsmodusen Extinction et godt tilskudd i «Ghosts», og en slags foredling av de populære zombie-modiene som har preget samarbeidsdelene siden «World at War».
De er i hvert fall adskillig bedre enn det underproduserte tilsvaret i forløperen.
Først og fremst fordi coop-delen føles mer helhetlig. Romvesenene er varierte og velproduserte, brettene smidige og de ulike gjøremålene føles mer intuitive enn særlig «Black Ops 2»s postapokalyptiske zombiekvesting.
Enda kulere er det at du løpende belønnes med nye erfaringspoeng, som kan brukes til å oppjustere ferdighetene dine. Et par ekstrapoeng i ammo-kassa gir for eksempel flere kuler hver gang du bruker den, mens andre kanskje foretrekker å få høyere helse, å kunne utplassere stasjonære maskingevær eller automatiske bombekastere.
Grunnidéen legger seg opp mot hordemodi flest: slep med deg et bor bort til et romvesenreir og forsvar posisjonen din til bolet er ødelagt. Så gjentar du det helt til du når hovedbasen deres, som har enda mer helse og må angripes direkte (med god hjelp av et helikopter).
«Call of Duty: Ghosts» har en solid og velprodusert flerspillerdel som oppsummerer mange års fornuftige småjusteringer i en diger og velavrundet pakke. At kombobelønninger som UAV-er og annet har fått en mindre sentral rolle er også en positiv utvikling som legger trykk på enkeltprestasjoner og årvåkenhet.
Dessverre er det ikke til å komme utenom at kontroversielle grep gir årets utgave problemer med å leve opp til 2012s. Innskrenkingen av maks antall spillere er veldig merkbar, og fjerner noe av det trykket som har definert «Call of Duty» de siste årene.
Etter at Infinity Ward ga krigsserien nytt liv med «Modern Warfare», har de sakte men sikkert mistet grepet til fordel for turnuskompisene i Treyarch. Enten man spiller en- eller flerspillerdelen så stiller «Black Ops 2» sterkere.
Nå må hovedstudioet virkelig finne på noe lurt.
«Call of Duty: Ghosts» er ute til Windows, Xbox 360 (testet), PlayStation 3 og Wii U. PlayStation 4-versjonen kommer 29 november og Xbox One-versjonen utgis 22. november i de regionene hvor maskinen slippes først.
Skjermbildene i denne saken er fra utgiver Activision, og vi synes ikke de gir et realistisk bilde av hvordan spillet ser ut i praksis. Dessverre har vi ikke hatt anledning til å ta egne, men ta gjerne en titt på Youtube-videoer eller lignende. Det er også en offisielle trailer under her.
