(PressFire.no): Cristiano Ronaldo er trist, Arsené Wenger ser ting ingen andre ser og Ryan Giggs har passert én million kamper for Manchester United.
Ah, fotballsesongen er for alvor i gang igjen.
Vi hadde et fantastisk EM, men det er noe eget med det daglige fotballbrød – når ligaene, cupene og europaeventyrene er i gang igjen kan vinteren bare komme.
Vi bombarderes av TV-kamper fra fjern og nær. Men er det nok med 50 kamper i uka på skjermen? Nei, ikke for meg. Det er langt i fra nok.
Nye sprell?
«Football Manager» er selvsagt en trofast følgesvenn, som gir utløp for alle mine statistiske tvangstanker. Men når kompiser er på besøk, og vi varmer opp til kveldens storkamp, er det «FIFA» som gjelder.
Nå er det ikke lenge til «FIFA 13» ligger i butikkhyllene (27. september), og det er selvsagt alltid spennende å se hva EA Sports har funnet på siden sist. Når man gir ut spill årlig, spill som strengt tatt omhandler akkurat det samme som det forrige, skal det noe til for å imponere og overraske.
«FIFA 13» overrasker ikke veldig mye, men det imponerer. Ofte.
Belønner smarte spillere
Når det gjelder spillbarheten på banen er det tre ting EA Sports har messet om opp mot lanseringen av spillet: Bedre ballfysikk, mer tilfeldig førsteberøringer og en kunstig intelligens som ser «hele bildet» i en fotballkamp.
Ballfysikk er viktig. Nå føles det som om kula lever mer opp til at også fotball må ta hensyn til tyngdekraft og friksjon. I tidligere spill har ballen vært veldig limt til føttene på spillerne, og ved skudd og langpasninger har det alltid vært en «liten» motvind på ballen når man har forsøkt seg på vektede avleveringer.
Nå er alt friere. Ikke perfekt, men man nærmer seg.
Selv om «FIFA 13» også handler om dueller og det å vise muskler, kan man nå komme langt ved å ha fotballforståelse og timing. Du kan snappe ballen fra en ukonsentrert motspiller uten å gå i en kroppstakling, og du har større muligheter til å beregne og avskjære ballbaner.
Spillet belønner med andre ord smarte spillere, de som har greie på sporten.
Klarsynte lagkamerater
Akkurat dette aspektet hadde imidlertid falt igjennom om den kunstige intelligensen ikke hadde fulgt med i timen. Når det gjelder totalspillet og det offensive innfrir hjernen til de datastyrte spillerne utpå matta.
De virker å ta smarte valg når det gjelder å finne rom tidlig, gå på de riktige løpene og holde igjen når det er nødvendig. Dette gjøres ikke bare ett til to trekk før de får ballen, men flere trekk i forkant. Slikt imponerer.
Likevel er det noen detaljer som ikke stemmer helt. Det merker du spesielt på datastyrte motstandere. Forsvar er jo en kunst, siden du aldri vet hva ballføreren vil foreta seg.
Passivitet er uansett ikke løsningen, spesielt ikke når det gjelder diagonale løp med ball.
Det er jo nettopp slike løp og hurtige ballvekslinger som har bidratt til at Barcelona og forsidegutt Lionel Messi er såpass effektive som de er i dag. Da er det et tankekors at du kan kjøre slike løp ganske uforstyrret, fordi forsvarerne ikke helt vet hvordan de skal agere.
Komme du for nær vil du selvsagt bli avskåret, men med akkurat riktig avstand og timing på pasninger og løp kan dette være et aldri så lite smutthull.
Én touch
Én annen, litt ujevn, nykommer er førsteberøringsmekanikken. Det er jo slik i fotball at ingen førsteberøringer er like, og forutsetningen for hvordan de blir avhenger av uendelig mange parametere.
Det gjelder også i «FIFA 13», du vet aldri med sikkerhet hvordan neste spiller vil ta i mot ballen.
På én side er dette ganske morsomt. Det skaper uforutsigbarhet og situasjoner som tidligere aldri dukket opp i «FIFA». På en annen side er det grobunn til frustrasjon. Ikke fordi spillere gjør feil, men fordi tekniske vidundere i verdensklassen har en alt for høy feilprosent når det gjelder mottak.
Selv på en regntung bane forventer du ikke at en Andrés Iniesta skal rote bort ball helt uten press fra motspillere. Det blir bare for dumt.
Dette er selvsagt bare en detalj, men det er en av flere som gjør at «FIFA 13» aldri snuser på noen absolutt toppkarakter.
Enorm dybde
Forstå meg rett, vi snakker om et kvalitetsspill. Som alle sportstitler fra EA Sports er dybden i moduser enorm. Man har opparbeidet seg mye innhold opp gjennom årene. «FIFA»-serien startet tross alt i 1993.
Noen foretrekker det avhengighetsskapende (og potensielt fordyrende) FIFA Ultimate Team, som rett og slett har sin basis i de gode, gamle fotballkortene.
Andre finner glede i å spille kamper med bakteppet direkte knyttet opp mot det som skjer i virkeligheten. Slik som den dramatiske avslutningen på Premier League i fjor. Da kan du selv forandre på historien, eller sørge for å holde den ved like.
Som i «NHL»-spillet foretrekker imidlertid jeg å forme min egen stjernespiller, i Be a Pro-modusen. Det er tidkrevende, men enten du velger å være spillertalent eller managertalent er det også givende.
Det er noe spesielt å se sitt eget etternavn bakpå en Cheltenham-drakt, for så å stige i gradene i den rollen du har valgt – enten det er som spiss eller høyreback.
Stolle Solbacken
Dessuten liker jeg hvordan du slipper å være låst til bare å spille «seg selv», men at du også kan ta kontroll over hele laget.
Her får man den klassiske bare-én-kamp-til-følelsen. En følelse som får tiden til å stå stille i en slags stase av endorfiner.
De blir det flere av ved at de aller fleste lag tas seriøst av utvikleren, noe som først og fremst kommer til uttrykk gjennom kommenteringen. Den følger alltid det som skjer på matta meget godt, men makter også å fylle dødpunkter med imponerende poengterte dialoger.
Som Wolverhampton-supporter kunne jeg ikke annet enn å humre da kommentatorparet tok for seg hele historien om sparkingen av Mick McCarthy opp til hvordan Ståle Solbakken vil gjøre det som sjef for laget denne sesongen.
Slikt betyr mye for fans som ikke holder med de aller største lagene.
Da får det heller være at etternavnet til midtbaneslugger Karl Henry uttales med fransk aksent. Hvem vet, kanskje han er i slekt med Thierry?
Lynkjapt inn i kamp
Rent teknisk synes jeg også «FIFA 13» leverer. Det som er mest gledelig er brukergrensesnittet. Det er lynraskt. Antall knappetrykk fra hovedmeny til kamp er kuttet ned, og etter kamp er du tilbake i menyen nærmest umiddelbart.
Dessuten er jeg spent på hvordan man skal innføre formstyring av spillere. Det vil si at formen lag og spillere har i virkeligheten skal overføres til spilles i sanntid.
Bruken av dette skal være valgfritt, og det spørs vel hvor gøy det hadde vært å spille nevnte Wolves i fjor høst med denne funksjonen på plass.
«FIFA 13» er som en pose Twist, på 15 kilo. Det har blitt så mye innhold at du må velge dine favorittbiter med omhu. Ja, det er noen biter med bananfyll og mørk, bitter sjokolade – men det kan ikke forhindre at totalinntrykket er svært positivt.
De fleste endringene er til det positive, og tilfører mer av tilfeldighetene og uforutsigbarheten som gjør fotballen til verdens vakreste sport.
Det gjelder enten du vil feire som Mario Balotelli, skru’n som David Beckham eller chippe som Andrea Pirlo.
«FIFA 13» lanseres torsdag 27. september. Demoen kan lastes ned nå.
