(PressFire.no): Det ligger en helt egen appell i det å arbeide i spill. Hogge ved i «Fable 2», kjøre taxi i «GTA 3» eller, i mer konvensjonell forstand, såkalt «grinde» i de mange endeløse rollespill med evige eller ekstremt langtekkelige progresjonsmodeller.
Vi arbeider, og elsker mestringen og forventingen om en belønning, mer enn vi interesserer oss for den idét arbeidet er over.
Aller helst ser vi at belønningen er redskap for nytt arbeid, bedre, mer effektivt eller annerledes.
På kornet
Det er dette arbeidet «Farming Simulator 2013» tar på kornet og rendyrker. I stedet for unnskyldninger i form av en overliggende historie, karakterer med navn og spesifiserte utfordringer får vi et spill med rene premisser, og med seg selv som formål.
Ploge, plante, gjødsle, vente, høste, kultivere og alt på nytt igjen.
Så tjener vi penger, kjøper bedre traktor, større lasteplan til traileren. På sikt ønsker jeg meg en effektiv høyballmaskin som blander forskjellig næring fra forskjellige sorter høy, så jeg kan gi kyrne det best mulige fôret.
Men dét er ikke noe spillet har fortalt meg. Det er daglig drift på gården.
I lys av regjeringsskiftet, og for å gi det hele meningen av arbeid, setter jeg vanskelighetsgraden på Hard, uten at det betyr min undergang; det betyr bare mer arbeid per penger.
Penger er det som står i sentrum i «Farming Simulator.» Det er ingen naturlig selvforsynt Sellanrå jeg driver: alt koster, fra frø til traktor og plog, til høna som legger egg.
Jordene er svære som fotballbaner, større, og kornet selges for penger igjen i svære industrielle siloer.
Fine geometriske høyballer
Likevel er det tydelig at spillet prøver på en slags skildring av landsens idyll. Trær finnes det, elver, campingplasser og sentraleuropeisk og amerikansk bygdearkitektur. I tillegg er det faktisk imponerende hva som er implementert av realistiske modeller på redskap og kjøretøy.
Det er maskinentusiaster som skal kjøpe både «Farming Simulator 2013» og andre spill i Giant Games’ simulatorserier.
Jeg kan ikke annet enn la meg imponere av hyperrealistiske maskiner, slik de ser ut til å eksistere i virkeligheten. Presis hydraulikk som pakker fine geometriske høyballer, som passer på millimeteren til nøye beregnede lagrings- og transportmetoder. Ingeniørkunst på sitt best gjengitte i underholdningsindustrien, så vidt jeg vet.
Synd blir det da at grafikken er som den er.
Jeg skulle gjerne se utover mitt langstrukne jorde, se avlingen gro og vinden puste over korntoppene, men det går ikke, for aksene «rendres», det vil si visualiseres kun en ti-femten meter fra traktoren der jeg sitter. Det blir for dumt, sånn kan vi ikke ha det i 2013.
Jeg minnes oftere enn jeg liker på at dette er og må være en type spill det finnes forsvinnende lite marked for – ellers ville man også ha funnet råd til en skikkelig fysikkmotor: I stedet for en fysisk frøhaug man kan spa av, er frøbutikken et snurrende blått symbol man stiller seg ved siden av for å bruke, og det samme gjelder redskapsbutikken og stedet der man kan selge morgenens sankede egg.
Traktoren føles mindre virkelig enn i «Mario Kart» når jeg tar den på tur i fjellene.
Likevel er «Farming Simulator» et spill jeg vil vende tilbake til. Det har, kanskje, en appell ikke så rent forskjellig fra «Farmville» og «World of Warcraft», spill jeg styrer regelrett unna. Men her, i den rendyrkede, fredelige formen kan jeg lene meg tilbake og nyte, uten å lure på hva neste delmål vil være eller når dette og dette partiet skal ta slutt og gjøre plass for det evige jaget etter variasjon og nye impulser.
NB! «Farming Simulator 2013» er nå lansert på PlayStation 3 (testet) og Xbox 360. Pc- og Mac-versjonene ble sluppet i fjor høst.
