LONDON (PressFire.no): Denne serien har definitivt behov for nytenkning og endringer.
«Assassin’s Creed» er tradisjonelt et av de tre-fire mestselgende hver bidige høst, men serien har stått stille en stund nå, når det gjelder viktige spillmekaniske endringer – med unntak av en forfriskende sjøsprut i «Black Flag».
Vi har spilt «Assassin’s Creed Syndicate».
Mer levende, morsommere
Vær klar over at vi spilte to etapper av spillet, totalt tre timer, som selvsagt er valgt ut for å etterlate et mest mulig sminka og positivt inntrykk.
Her er det vi likte best fra vår test – i kortversjon:
* Dialogen er plutselig mer spontan, levende, morsom og kjennes «ekte».
* Du får faktisk følelsen av at London blir «din by» i takt med at du rekrutterer nye bandemedlemmer – og bruker penger for å bygge ditt imperium.
* Evie er morsomst å spille med. Hun har «Batman: Arkham»-aktige bevegelser.
Stikkprøver med cockney-aksent
London og et mer moderne «Assassin’s Creed» gir en del ringvirkninger. For nå er nye transportmidler tilgjengelige og en by som på mange måter gir en frisk opplevelse fra denne melkekua gullkalven til Ubisoft.
Du merker forandringene fra hvert gatehjørne.
Evie Frye, den ene av de to tvillingene du spiller som, kaster seg fra hustak til hustak – først på en strekning som føltes som en 30 punds taxitur i dagens klima.
Her opplever vi litt av atmosfæren fordelt på et par helt vilkårlige pauser:
Et stopp og noen unger høres fra gatehjørnet under. De står og mobber hverandre med bred cockney-aksent.
Neste stopp? Litt «trøbbel» med en rivaliserende banditt etterlater vedkommende … vel, liggende helt rolig på fortauet etterpå. (Evie har jo sylskarpe våpen og det var ikke nok tid til å la dette eskalere). Forbipasserende kommer bort og kommenterer denne blodige voldshandlinga.
Da er det er best å kapre en hestedrosje og komme seg brennkvikt unna.
Endelig har «Assassin’s Creed» fått mer puls!
Charles Dickens på farta
1868 er året det hele utspiller seg. Industrialiseringa og inntoget til moderne maskiner, teknologi, transportmidler og våpen er med på å gjøre dette til et «Assassin’s Creed» som skiller seg ut.
Tonen mellom de to Frye-hovedpersonene er utvilsomt friskere enn vi er vant til. Det er tilsynelatende ikke de samme faste fransk-canadiske stemmeskuespillerne Ubisoft har hyret inn til enda et spillprosjekt.
Det første oppdraget vi fikk teste er av de tidligste i spillet.
Her ramlet vi først borti selveste Charles Dickens – som er overraskende hyggelig til tross for at du skubber borti ham og sørger for at forfatteren mister et viktig manus i rennesteinene («The Mystery of Edwin Drood?»).
Til tross for at «Assassin’s Creed»-spillene har tatt oss med til forskjellige epoker og land siden 2007, står London som et ambisiøst valg.
De tidligere spillene har ikke variert så mye når det gjelder krav til å endre spillmekanikken. Denne gangen måtte Ubisofts nye Québec-studio gjøre noe med formelen som er velbrukt, og introdusere nyheter – blant annet øke tempoet, gjøre byen og omgivelsene moderne og åpne opp for flere valgmuligheter.
Lag din egen gjeng
Den industrielle oppvåkninga er en periode der mye endres. Mer enn du kanskje tror før du dypper ned i denne sandkassa.
Klasseskillet øker blant annet og det merkes også i «Syndicate».
Noen barn står og tigger på et gatehjørne. Ett oppdrag ber deg om å befri barnearbeidere «ansatt» på slavelignende vilkår i en fabrikk.
Det kanskje viktigste elementet i «Syndicate» er hvordan du nå formelig føler at London havner under din kontroll.
Du rekrutterer banditter til å jobbe for deg. Du investerer i infrastruktur og i teknologi, og tanken er at det kartet som først møter deg – og da lyser med røde, fiendtlige prikker – skal erstattes av de grønne. Representert av folk på samme lag som deg.
Gjengen din kan rekrutteres i takt med at du løser oppdrag. Disse blir en fysisk maktfaktor på gateplan det er lett å sette pris på.
En motiverende faktor
Når denne prosessen skjer henter du en slump penger du har investert i pub-er rundt om i London, kanskje.
Disse pengene dytter du for eksempel inn i et plott som nedgraderer kjøretøyene (hest og vogn) til dem du kjemper mot. Det er kjekt med mekaniker-kontakter som kan sabotere i bytte mot noen sedler.
Slike økonomi-elementer har vært innslag i «Assassin’s Creed» før, men aldri hatt en så fundamental rolle for hvordan du skal erobre en hel by. Systemet spiller på lag med deg og gjør kampene på gateplan til en liten, men viktig brikke i et større spill – et du potensielt kan ha lyst til å fortsette med neste dag.
Alt trekker i én retning med implementeringa av en slik overordna økonomi, «Grand Theft Auto: Vice City»-aktig.
Jack the Ripper må vente litt
At Ubisoft har hengt seg opp i 1868 er selvsagt ikke tilfeldig. Det er et knippe interessante historiske figurer som rusler rundt i denne metropolen da. Jack the Ripper må vi vente litt med, han dukker selvsagt opp i en egen utvidelse og da 20 år senere.
Det er starten på en periode med sterke fagforeninger, åpne valg innføres, den siste offentlige henginga skjer dette året – og verdens første trafikklys monteres i London-gatene.
I dét spennet er det naturlig at Ubisoft Québec har lyst til å introdusere oss for Evie og Jacob Frye.
Har du selv vært i London har du nok merka at det er en by konstruert med for trange gater og høye hus kranset rundt. Perfekt for hest og vogn, ikke ideelt for å transportere over ti millioner innbyggere i hver sin sportsbil, kanskje.
Hestekjøringa er som forventa. Jobben blir gjort og du kommer deg fram, men det inkluderer en del skubbing og småklønete situasjoner. En fet pil havner på gata når du er i gang med et slikt oppdrag.
En offline-opplevelse
«Syndicate» kommer uten en onlinedel. Det ble kjent fra starten av. Kanskje et resultat av fjorårets fadese med «Unity»? (Alle personene vi traff på i «Syndicate» hadde forresten fjesene sine intakt).
Det utviklerne trolig har fokusert på i stedet er å lage et spill med bedre stemmeskuespillere. Mer troverdig atmosfære. Nyvinninger i måten du kan slynge deg rundt fra hustak til hustak eller gå i nærkamper.
Evie viser nyvinningene
Det er den lyse, trivelige versjonen av London som oftest portretteres i «Syndicate». Ikke den der du kjenner en slags ubestemmelig gjørme smurt over alt av brostein og en grå tåke liggende som et slør over.
Evie er som nevnt den som representerer flest nyvinninger. Jacob er mer «Ass Creed»-konvensjonell i registeret sitt.
Evie er snikealibiet. Hun har en kabel og kan slynge seg mellom bygninger og tilbyr enda et alternativ for å bedre flyten og gir en ny rytme i måten du spiller på.
Vi gikk grundigere gjennom akkurat dette i GamesCom-testen vår for noen uker siden.
Fokusert historie
Oppdragsstrukturen er et annet smart trekk av utviklerne. De pakker det inn som en kamp mot et knippe bandeledere som alle har sin egen personlighet og sine fortrinn.
Disse besitter igjen ulike territorier av London.
Det handler om å arbeide seg gjennom hvert av områdene og se at kartet gradvis blir «ditt».
Det gir også et narrativt fokus ved å løse det på denne måten og integrere en økonomi du kan forsterke erobringa med. Dette er altså ikke et «Assassin’s Creed III», der vi måtte legge igjen fem-seks timer før det i det hele tatt gikk an å sette sine poter på amerikansk jord – og det i et spill som lovte at du skal få delta i USAs borgerkrig!
Det er mye strammere struktur i «Syndicate», et fokus og en tydeliggjøring av målene.
Det er mye positivt å rapportere om etter en tre timers test. På samme måte er det enkelt å se hvor «Assassin’s Creed« fortsatt har mangler og trenger flere slike formidable push i ryggen fremover. Ubisofts fabrikk-tilnærming til denne serien betyr trolig at tilbakemeldingene fra «Syndicate» – positive eller negative – neppe kan gi seg utslag før om tre-fire år (de har helt sikkert allerede to nye spill i produksjon).
Er «Syndicate» det spillet som skal få serien til å blomstre igjen, gjøre sitt til at folk glemmer den stygge «Unity»-floken i fjor og bli like stor eller større enn «Call of Duty», «FIFA» eller «Destiny»?
Neppe. Men det er sannsynligvis det beste «Assassin’s Creed»-spillet på flere år.
«Assassin’s Creed Syndicate» lanseres 23. oktober til PlayStation 4 og Xbox One. Pc-slippet skjer 19. november.
PressFire har selv betalt for reise til og opphold i London.