(PressFire.no): Når jeg prater om spill med forskjellige folk, trekker overraskende mange frem vage minner om et bilspill der du kunne kjøpe doninger, trimme dem og selge dem videre.
Felles for alle er at ingen har rørt spillet på et par tiår, og like få husker hva det heter.
«Gran Turismo» blir ofte hyllet som det første tuningbilspillet, men amcar-simulatoren «Street Rod» kom faktisk åtte år tidligere.
Arbeidet ble gjort hos P.Z Karen Co. Development Group i samarbeid med Logical Design Works, og utgitt av det polske spillstudioet California Dreams i 1989.
På veien føles bilspillet ganske likt andre titler fra denne tiden, som for eksempel «Test Drive 2: The Duel».
Men det er alt rundt som gjør rånesimulatoren så utrolig kul.
«Street Rod» foregår i 1963, og målet er å bli konge på stripa. Du begynner med å bla gjennom avisa for å finne deg en bil. Når denne er trygt plassert i garasjen, må du ut og kjøre forskjellige løp mot de andre kule kidsa, som henger på den lokale burgersjappa.
Der kan du utfordre til korte drag eller lengre landeveisløp, hvor det stort sett veddes penger. Om du er ekstra tøff, legger du vognkortet på bordet. Her står kjerra på spill, og dersom du taper kan veien til game over være kort.
Jeg husker godt den nedslående følelelsen av å stå igjen med tom garasje, 15 dollar og et sett slitte gatedekk etter å ha tøffet meg.
Det lønner seg altså å ha penger i bakhånd til større motor, girkasse og racingdekk.
For å gi bilen mindre luftmotstand og gjøre den lettere, får du også fjernet støtfangerne og kappet taket for en rimelig sum.
Trimmemulighetene er ikke all verden i forhold til dagens spill, men i 1989 var dette ganske unikt. Spesielt stilig er det at man selv må ned i motorrommet og skru for å få på plass delene.
Når du har knust nok jyplinger på stripa og bygd deg en skikkelig fet doning, får du omsider mulighet til å møte kongen selv.
The King kjører en svart 1963 modell Corvette, og vinner du mot ham blir du den nye kongen. Du får til og med dama på kjøpet.
Kjørespillet kom ut på Amiga, Commodore 64 og DOS. Selv om lite skiller versjonene, er Amiga-utgaven den lekreste.
Personlig spilte jeg pc-varianten, som hadde et ganske slitsomt, om enn stemningsfullt lydbilde.
I 1989 var datamaskinens innebygde høyttaler fremdeles vanlig å benytte i spill. Motorlyden er derfor grusomt monoton, og bakgrunnsmusikken kan ikke beskrives som annet enn infernalsk bråk for utenforstående.
Selv digget jeg den 60-tallsinspirerte pipekonserten. (Se video nederst)
NB: Det finnes også et triks for å sope inn enorme mengder cash i spillet. Hvis du husker hvordan, fortell gjerne om det i kommentarfeltet!
Et par år senere kom oppfølgeren, satt til månelandingsåret 1969. Denne gangen var gildet begrenset til Amiga- eller DOS-spillere.
Andrespillet hadde, til glede for mange, støtte for AdLib-lydkort. Det ga en rundere og mer behagelig, men rimelig forglemmelig lyd.
Spillet ligner forgjengeren på de aller fleste punkter, men har litt bedre grafikk og flere biler å velge mellom. Her kan du også kjøre løp gjennom en akvedukt, tydelig inspirert av filmen Grease.
«Street Rod 2» er også betydelig vanskeligere enn forgjengeren. Jeg kom i hvert fall ikke i nærheten av å kjøre mot den bartekledde kongen som ruler stripa her.
Alle firmaene som i sin tid hadde noe med disse to spillene å gjøre har gått under for lengst, men begge klassikerne har mange tilhengere den dag i dag.
Noen er imidlertid litt mer ihuga enn andre. En av dem er nederlenderen Marco Kleijer, som for tiden jobber med en nettleserversjon av de to spillene.
Det er selvsagt spennende saker, og lokket meg til å sende Kleijer noen spørsmål om prosjektet.
Han jobber for øyeblikket som frilans javaprogrammerer, og har mange gode minner fra «Street Rod».
- Jeg var ni år da det kom, og pleide å spille det med venner. Da jeg ble programmerer på heltid, begynte jeg å tenke på spillet igjen. Gameplayet er kjempebra og ganske unikt, så jeg tenkte at det hadde vært kjempekult om noen lagde en oppdatert versjon, forteller han til PressFire.
Etter hvert ble det til at entusiasten bestemte seg for å ta saken i egne hender.
- Først prøvde jeg å demontere spillene, men jeg gikk meg vill i komplisert maskinkode ganske kjapt, Derfor fikk jeg idéen om å heller bygge dem fra bunnen av, skriver han.
Deretter fulgte tre mislykkede forsøk på å lage en javaversjon. Ytelsesproblemer og mangel på tilstrekkelig kunnskap, gjorde at disse ble skrotet.
Kleijer startet så på nytt i juni 2012. Med flere års utvikling av nettapplikasjoner i Java bak seg, ville han satse på nettleseren som plattform for sitt hjertebarn.
- Moderne nettlesere har det som kreves. Med verktøy som HTML 5, CSS3 og bedre Javascript-støtte, tenkte jeg at tiden var inne for å satse på nettleseren som plattform, forklarer Kleijer.
Han poengterer at alle har en nettleser og vet hvordan man bruker den. De støtter jo også mobile plattformer bra i disse tider.
- Tenk å kunne spille «Street Rod» når og hvor du vil. Det hadde vært gøy! tilføyer han.
Åpnet lommebokaDet som startet som et lite hobbyprosjekt har blitt mer seriøst med tiden.
I desember i fjor kjøpte han eierretighetene til begge spillene gjennom sitt eget firma, MK Consultancy.
- Jeg fant ut at det formelle måtte på plass, siden jeg skulle bruke alt fra originalene. Det var ganske vanskelig å spore opp den rettmessige eieren, men jeg fikk kjøpt av ham rettighetene.
Kleijer vil ikke ut med hvem som satt på rettighetene, heller ikke hvor mye han ga for dem. Men ut fra svaret han gir, dreier det seg nok om en enkeltperson.
Han er også i dialog med GM, Ford og Chrysler for å rettmessig kunne benytte bilene som er med i spillene, selv om han nok kunne ha lagd en nyversjon uten å havne i klammeri.
- Abandonware betyr ikke at produktet er gratis, og hvor kult er det ikke å eie rettighetene til et spill du liker? poengterer den entusiastiske programmereren.
Mange idéerI første omgang er fokus på å lage en eksakt kopi av «Street Rod», men med tiden skal nederlenderen implementere biler og andre komponenter fra toeren.
- Jeg har mange idéer rundt hva jeg vil gjøre når jeg er ferdig med det første spillet, men jeg må konsentrere meg om å få dette ferdig først.
Han jobber nå med garasjedelen av spillet og ser på kjøringen som den største, men også artigste utfordringen.
Du kan selv følge utviklingen og klikke deg rundt i en uferdig versjon av spillet på nettsiden hans.
Trøblete 3D-versjonOg det er ikke bare Marco Kleijer som har omfavnet dette klassiske bilspillet.
Hobbyprosjektet «Street Rod 3» har nemlig vært under utvikling helt siden slutten av nittitallet. Målet er å gjenskape spillet med moderne 3D-grafikk. En kul idé, men det er nok for tidlig å glede seg.
Spillets forumside meldte i sommer at man har valgt å starte hele prosessen på nytt igjen med ny spillmotor. En alfaversjon fra 2005 er imidlertid ennå tilgjengelig for nedlasting via hjemmesiden.
Som gammel fan av denne klassiske spillserien ønsker jeg en oppusset nettversjon og en moderne 3D-tolkning mer enn velkommen.
Klassikeren er et av mine kjæreste minner fra dataspilling på tidlig nittitall, og sådde en interesse for digital bilmekking som har ført til et voksent antall timer i spill som «Gran Turismo» og «Forza Motorsport».
Hva med deg?
