KÖLN (PressFire.no): Han snakker stort sett om følelser, David Cage. På et eller annet vis. Som oftest vil han mane dem fram i oss, via spillballader som «Heavy Rain».
En og annen gang er det hans egne som virker å være tuklet med.
- Jeg ble forfjamset over at visse deler av pressen sa at dette nå er et snikespill (etter E3-visningen). Disse elementene finnes bare i den ene delen av spillet!, sukket Cage da vi søkte audiens på Gamescom for å granske hans kommende «Beyond: Two Souls», som vi har fått en grunnleggende innføring i tidligere.
Den milde franskmannen har lett for å gjøre seg misforstått i utbroderingen av sine drømmehistorier, som alle skal ha til felles at de romsterer med tankene dine lenge etter at spillmaskinen er avslått.
Sist gang vi så Jodie, var landlige amerikanske småbyer og tenåringsjenters sedvanlige bekymringer erstattet med en underlig actionkavalkade i Somalia.
Cage er sedvanlig ambisiøs, og bedyrer nok en gang at dette bare er en brøkdel av et uhyre sammensatt eventyr som stort sett holder god avstand fra actionsjangernes verktøykasser.
- Ellen Page og Willem Dafoe gir figurene liv på et vis jeg aldri har sett i et spill før, konkluderer spillmakeren ublu under dagens økt.
De to bejublede skuespillerne er noen av de viktigste brikkene i spillskaperens seneste forsøk på å perfeksjonere interaktiv film, hvor handlingene dine løpende omskriver manuset.
David Cage hater game over, kanskje det mest innarbeidede spillbegrepet av dem alle. Hans historier skal være mer organiske enn som så.
- Du kan ikke tape i «Beyond: Two Souls», selv om det er et par scener hvor Jodie kan dø. Historien får simpelthen et tidligere punktum.
I likhet med «Heavy Rain», hiver Quantic Dreams neste storprosjekt deg ut i en verden hvor «feilsteg» sender deg i helt nye, uoppdagede retninger.
- Vi har over 40 ulike versjoner av Jodie gjennom spillet. Forskjellige måter hun kler eller oppfører seg på, og variasjoner i måten du får styre henne.
- Jeg vet at noen vil bli desorientert av «Beyond». Det er jo spillets mål: å overraske deg etter hvert som historien utfolder seg.
Denne gangen eksperimenterer Cage med strukturen. Forteller historien asynkront og hulter til bulter, så du selv må veve sammen motivet.
- En person kan være sur på deg, uten at du vet hvorfor. På et senere tidspunkt kan du plutselig få tilgang til scenen som startet det hele, blir vi forklart.
Til syvende og sist handler alt uansett om Jodie: tenåringsjenta som blir uadskillelig knyttet til en humørsyk ånd, og hvordan det preger oppveksten.
- Vi vil ikke lage enda et spill. Vi vil skape en opplevelse. Følelser. Vi vil at du skal savne Jodie når du ikke spiller.
«Beyond» er, i enda større grad enn «Heavy Rain» et minimalistisk drama hvor klassiske interaksjonsmønster og knappedansing er erstattet med generelle handlinger. Innlevelse er universenes grunnmur, tak og bakvegg.
- Vi vil at spilleren selv skal fortelle historien, ikke at det gjøres gjennom filmklipp. Alle kan lage slike, det er enkelt. Men da lager man film.
- Jeg blir ofte spurt om «Beyond» blir det samme som «Heavy Rain», av folk som virkelig håper det. Og det er interessant, for først ville ikke folk ha det, og nå er det kult igjen.
Cage mener en god måte å illlustrere den nye tankegangen på, er ved et fleksibelt scenario: Jodie sitter hjemme og venter på et stevnemøte i en times tid.
- Leiligheten ser grusom ut. Du har på en kjedelig tskjorte. Ingen mat er gjort klar. Du kan bare tusle rundt til døra ringer på, men da blir det sannsynligvis en veldig kort date.
Om du derimot gjør deg flid med å rydde litt og snekre noe digg mat, er stemningen satt. Da kan kvelden, alt etter hvordan du styrer Jodie og Aiden videre, ende opp med en elskovsscene.
- Du får aldri opp et blinkende skilt med spørsmål om du vil ha en bra eller dårlig date.
Mange av disse nyansene skal ikke engang være merkbare før du snakker med andre spillere og merker at de har tatt del i helt andre utfordringer enn deg. Ikke ulikt «Heavy Rain» det, da.
Minimalistisk styringMen litt fikling og knasting blir det jo, selvsagt. Først og fremst i retning av små hvite prikker, som er Cages nye måte å vise interessepunkter og måter å komme seg videre på.
I stedet for å trykke firkant og å danse litt disko med styrestikka for å å skru rundt dørhåndtaket, kan det for eksempel være nok å rette stikka i retning en prikk.
Noen totalvaksine mot knappehamring får vi likevel ikke. I tilfeller hvor en fysisk innsats skal illustreres, er det fram med turbotommelen.
Når du er Jodie, i hvert fall. Aiden har sine helt egne triks, sentrert rundt den glødende styrekula som utgjør essensen hans. Den kan dundre ned dører, sprenge ting og generelt lage uro.
Om du vil dele tenåringsangsten og/eller frustrasjonen av å være en immateriell raring med atferdsproblemer med noen andre, har Cage også gode nyheter.
For første gang i Quantic Dreams rekke av filmatiske fortellinger, vil «Beyond: Two Souls» kunne skilte med en slags flerspillerdel. Én styrer Jodie. Når historien krever at du inntar Aidens ham, får copiloten boltre seg fritt.
Det hadde vært en ganske tam sak all den tid man bare kan bytte spake om man vil valse på det viset, men franskmennene tar det enda et skritt lenger.
PlayStation 3-tittelen skal også støtte direkte styring via mobiltelefoner eller nettbrett med iOS/Android-innmat, i det studioet hevder er en tjeneste de er først i verden med å tilby.
Konseptet er egentlig såre enkelt: ved å synkronisere enheter via det trådløse nettverket, får du en speiling av tv-bildet på mobilskjermen. Deretter er det bare å trykke sin vei videre.
Det alternative styresettet skal først og fremst være en tjeneste til mindre uerfarne spillere, som etter deres erfaring kan ha problemer med å bli bekvem med en håndkontroller.
Enda mer interessant blir det likevel av at man kan kombinere akkurat hvilke styresett man vil: to telefoner, to DualShock-spaker eller én av hver.
- Dette systemet er like responsivt som å bruke en vanlig spake, selv om vi vil anbefale å bruke de vanlige kontrollerne for garva spillere, smiler David Cage.
Som en ekstra bonus, er det også klart at komponist-tungvekteren Hans Zimmer og kumpanen Lorne Balfe tar seg av storspillets musikalske front.
De har visst pisket opp et par timers rykende ferskt sprengstoff som skal sementere oppveksthistoriens dramaturgiske ambisjoner.
Det stilner nok ikke akkurat diskusjonene rundt hvorvidt David Cage er en glorifisert filmskaper eller løfter interaktive historier til nye høyder, bare dager etter at han stod på scenen under GDC Europe og bedyret at spillbransjen må åpne ørene for innspill fra det mye eldre filmmediumet.
Men det understreker definitivt hvordan Cages høyst egenutviklede og prisvinnende fortellerteknikk har kommet for å bli.
Og nå har han Hollywood i ryggen.
«Beyond: Two Souls» utgis eksklusivt til PlayStation 3 den 11. oktober.
