En av de tingene jeg gruet meg mest til når jeg startet «World of Tanks» var å se gjennom de endeløse konfigurasjonsmenyene for hvordan kontrollene skulle settes opp. Tradisjonelt sett har spill med fokus på stridsvogner vært seriøse affærer for like seriøse entusiaster – enten i form av hardbarka strategispill eller simulasjoner.
Vi snakker her om den samme målgruppen som himler med øynene når Discovery Channel feilsiterer produksjonsåret til den amerikanske Sherman-tanken eller bommer på beltetykkelsen eller kaliberet til en sovjetisk T-54.
Jeg kan ikke bekrefte eller avkrefte noen av de tekniske detaljene «World of Tanks» dytter i fjeset ditt ved oppstart, men kan røpe at du ikke trenger å være redd for dem heller. Under panseret er «World of Tanks» nemlig et anvendelig actionspill i et svært bestemt tempo.
Er det noe «World of Tanks» lider av er det nærmest det motsatte av hva førsteinntrykket måtte tilsi – en total mangel på kompliserte systemer å sette seg inn i. På en måte er det nesten synd hvor fortrolig det hele virker, da det hadde vært befriende å kunne grave seg ned og studere systemene i spillet.
I stedet blir det riktigere å dra paralleller til andre militære skytespill i sirkulasjon nå for tiden –kanskje litt skuffende hvis du forventet noe litt mer komplisert.«World of Tanks» viser seg uansett å være et fryktelig effektivt format for settingen sin, da den gjør en god jobb med å introdusere krigsmaskineriet som herjet under andre verdenskrig og øke forståelsen for hvordan disse gikk rundt.
Det som kanskje fascinerer meg mest er hvordan wargaming.net får fram så mange særegenheter ved stridsvognene, og samtidig fremhever konsekvensene ved enkle handlinger som vi gjerne ellers tar for gitt i spillsammenheng.
Å fyre av et skudd krever for eksempel ikke noe mer enn et forsiktig museklikk. Ønsker du imidlertid å treffe noe med prosjektilet må du plutselig vurdere skuddbanen, avstand og ammunisjonen – uten at du trenger å være noe ballistikkekspert for å få inn en fulltreffer.
Bommer du har du plutselig gitt fienden en verdifull åpning til å fyre av sine salver, noe som ofte er mer enn nok til å sette motor, mannskap eller belter ute av spill.Det er overraskende hvor skjøre disse konstruksjonene faktisk er og hvor katastrofal effekten av en motorbrann kan være i felten.
«Fortsetter jeg å fyre av i håp om å sette fienden ut av spill, eller trekker jeg meg tilbake for å reparere skadene mine?» – det er akkurat slike momenter spillet får deg til å overveie.
De trege responstidene, seige kontrollene og stive bevegelsene legger ikke akkurat skjul på at du sitter bak spakene på artilleri i tungvektsklassen. Er du på vei over sletta og får øye på en gruppe med Tiger-tanks i krattet på andre siden er det ofte for sent å snu – da skulle du kanskje heller ha tatt veien over kollen, selv om hadde tatt deg litt ekstra tid.
Stridsvognene er i tillegg såpass imponerende detaljert at du er nærmest garantert en del tilfeldigheter i alle skuddvekslingene. Et treff betyr ikke nødvendigvis veldig mye, men kan også ende opp med å gi deg en klar fordel hvis begge parter bestemmer seg for å fyre løs på hverandre i en iskald duell.
Å være en god spiller handler ikke bare om hvor tung skyts du bærer på, men også om posisjonering i terrenget, samarbeid med resten av laget og ikke minst timing. Er det en ting som kommer klart frem i «World of Tanks» er det usikkerheten ved enhver konfrontasjon på slagmarken.
Du kan selvsagt også regulere mange av faktorene som driver disse beistene selv. Halve moroa med spillet er å sette sammen maskineriet ditt i forkant; kjøpe inn kjøretøy, forske på deler og skru dem sammen slik du ønsker. Med alle de forskjellige delene i spillet, kommer du aldri til å se den samme konfigurasjonen to ganger, noe som skaper et veldig bredt spekter av kjøretøy i spill.
Jeg vil egentlig påstå at det er noe særdeles maskulint med hele greia når det kommer til stykket. Du kjenner testosteronet og blodtrykket stige der du skrur sammen digre jernbeist i skitne, industrielle garasjer – før du rir ut, manndommen på spill, med massive kanoner mellom beina.
Jeg skal imidlertid ærlig innrømme at «Men of War» og «Company of Heroes» har skjemt meg bort over årene – Jeg savner nemlig mer fysikk og ødeleggelse midt oppi det hele. Forestillingen min faller liksom litt i grus når disse stridsmaskinene ikke klarer å påvirke omgivelsene sine, og i stedet blir stående å stange inn i falleferdige murvegg som aldri raser sammen.
Dette er likevel noe som ikke påvirker spillet i særlig stor grad, når dette handler om konfrontasjonene mellom stridsvognene og mindre om omgivelsene de befinner seg i.
Wargaming.net viser at de har sansen for stridsvogner og autentisk data. Men utenom det har jeg litt vanskeligheter med å spore noen store ambisjoner. Forhåpentligvis er det et spill som vil overleve på de som virkelig ønsker å investere tid og penger i rollen som tankfører, da businessmodellen helt og holdent avhenger av at spillere investere penger som del av utviklingen sin.
Spillet vil sannsynligvis være best egnet for de som ønsker å innta karrieren som tankfører parallelt med noen kompiser. Og med en prislapp på hele 0,- kroner (du betaler imidlertid for oppgraderinger, om du er ivrig), kan jeg ikke akkurat gjøre annet enn å gi «World in Tanks» en solid anbefaling for de aller fleste på jakt etter både spennende og fortrolig action.
«World of Tanks» kan lastes ned gratis på worldoftanks.com. Spillet har lenge vært i beta, men ble lansert med nye funksjoner for fullt i går. Dette er våre vurderinger fra betaperioden, vi har derfor ikke gitt noe terningkast.
