(PressFire.no): «Infamous: Second Son» er en av de mest visuelt delikate spillene til PS4, med et kampsystem som fortsatt er fordømt moro.
Spillet kunne ha vært lengre, og Delsin Rowe var en temmelig kjedelig hovedperson (uansett hvor mye vi liker stemmeleggeren Troy Baker) – men begge disse svakhetene blir nå rettet opp i utvidelsen «First Light».
Her får vi vite mer om det tidligere livet den ustabile tøffingen Abigail «Fetch» Walker, som vi møtte et stykke ut i «Second Son».
Bare én superkraft
I motsetning til Delsin har Fetch bare ett assortiment av superkrefter, men de er til gjengjeld de kuleste og mest iøynefallende: neon-kreftene. Hun har dessuten en sterkere personlighet, mer følelsesmessig dybde og en forhistorie full av tragedier.
Siden «First Light» er et selvstendig sidespor trenger du ikke å ha «Second Son» for å spille det, selv om det selvsagt er en stor fordel. Denne utvidelsen kan lastes rett ned fra PS4-sjappa, men slippes også på skive 19. september.
Noe å tenke på hvis du har en treg trådløslinje, siden nedlastningen er på solide ti giga.
Sucker Punch serverte en liknende utvidelsespakke til «InFamous 2», i form av Halloween-utvidelsen «Festival of Blood». En artig røverhistorie i stil med «Red Dead Redemption: Undead Nightmare», der hovedpersonen Cole McGrath forvandles til en vampyr.
«First Light» er en mer tradisjonell utvidelse, selv om den etter hvert introduserer demoner, flygende helvetesbeist og en rekke andre monstre. La gå at de bare dukker opp i en separat kamparena, som vi kommer tilbake til litt senere i sendingen.
Ting du allerede vet
Selve historien forteller oss mest ting vi allerede fikk vite i «Second Son», og tyr til noen selvmotsigelser som bryter med ting vi har blitt fortalt før.
Vi hopper tilbake til tiden Fetch var fanget i Curdun Cay-leieren, mens hun avhøres av den onde «Departement of Unified Protection»-sjefen Brooke Augustine.
Mellom sporadiske treningsøkter hopper vi ytterligere to år tilbake i tid, mens Fetch forteller om den tragiske forhistorien sin. Hun bor på gata i Seattle sammen med storebroren Brent.
Etter en tid på heroinkjøret har de straightet seg opp, og Brent har planer om få tak i en båt – sånn at de kan snike seg inn over grensen til Canada. Et fristed der folk med «conduit»-krefter får være i fred fra fasciststyret til DUP.
Men først trenger de penger, og Brent kommer opp med en plan som naturligvis går rett til helvete. Man stjeler ikke fra den russiske mafiaen ustraffet, og Brent ender opp med å bli kidnappet.
Fetch står igjen alene og fortvilet, men så dukker Shane opp. En luguber rødnakke fra Texas, som tilbyr seg å hjelpe Fetch med å spore opp broren. Han er en fyr hun åpenbart burde holde seg langt unna, men Fetch slår seg sammen med den slibrige skurken etter å ha slått fast: «I get that you’re a creep, let’s just move on».
Herfra vikler Fetch seg inn i en masse problemer, gjenkriger og lojalitetskonflikter – som leder til et litt skuffende utvalg av oppdrag.
Løse tråder
Vi får et gjensyn med «stå på taket til en varebil mens man zapper ned skurker»-sekvensene, og litt for mange oppdrag der Fetch må stå statisk på et tak og skyte ned horder av skurker som om hun prøver å vinne en overdimensjonert sjokolade på tivoli.
Under et snodig oppdrag kobler man seg også inn på overvåkningskameraer i beste «Watch Dogs»-stil, mens man følger sporene til en russisk gangster som morer seg med trafficking, rovdrap og kidnapping av ungpiker.
Det er lett å tro at dette vil lede til en lengre sekvens der Fetch befrir ungjenter fra klørne til onde menneskehandlere, men hele dette sidesporet forlates like etterpå – noe som antyder at Sucker Punch muligens hadde planer om mer innhold før de snauset bort noen sentrale oppdrag for å få «First Light» ferdig i rimelig tid.
Så ja, historiekampanjen lever ikke helt opp til sitt potensial, men den bygger seg opp til en livlig, desperat finale i vinterkalde omgivelser. Det er heldigvis også et bredt utvalg av sideaktiviteter her; og man bruker mye av tiden til å sprette rundt for å fange «Lumens».
En neon-variant av såkalte «blast shards»; rosa røykstjerner som brukes til oppgraderinger.
Fetch har allerede robuste krefter før oppgraderingene, og kan suse fritt rundt i Seattle som et olja neon-lyn. Hun kan også få ekstra fart ved å løpe gjennom rosa røykringer som er tett plassert rundt i byen – og som er en sentral del i en serie racing-utfordringer.
Neon-kreftene hennes kan også utvikles i en rikholdig undermeny, og de fleste ferdighetene kan låses opp med «Lumens» i løpet av kampanjen.
Friheten kommer til slutt
Historien er unnagjort på under fem timer, men etterpå kan man herje fritt i et avgrenset område av Seattle, og fullføre de sideoppgavene man ikke rakk å gjøre under kampanjen. Du kan også prøve å få tak i de siste «Lumen»-stjernene, skyte ned politidroner og pynte opp bybildet med neon-graffiti. Så du kan plusse på noen ekstra timer, bare med sånne småting.
Fordi kartet er forminsket (til rundt halvparten av området man kunne boltre seg i «Second Son») behøver man ikke suse så mange meterne før man finner flere gisler som må reddes, skurker og DUP-agenter som må zappes ned, samt eventuelt trollete fotgjengere å terrorisere.
Det er ikke noe moralsystem i «First Light», noe som er litt synd. I alle fall for innbyggerne i Seattle, som konstant slenger dritt, fordomsfulle slengbemerkninger og trusler mot Fetch.
Her løper man rundt og redder folk fra russiske skurker, og befrir byen fra den fascistiske DUP-organisasjonen. Hva får man som takk? Folk som spytter etter deg på gata.
Så det er unektelig litt fristende å skyte neon-lyn rett i lillehjernen på de mest spydige fotgjengerne, bare for å vise dem hvor skapet skal stå. Og det kan man gjøre helt uten represalier eller moralske konsekvenser, til det i teorien ikke er flere innbyggere igjen i Seattle.
Egen treningsarena
Sjansen er likevel stor for at du vil tilbringe mest tid i kamparenaene som låses opp etter at kampanjen er ferdig. Dette er de samme treningsnivåene som er spredt rundt mellom historie-oppdragene, men de tilbyr nå en rekke forskjellige varianter og utfordringer – sammen med enda flere neon-ferdigheter som kan låses opp.
Her kjemper man seg i gjennom bølger av digitale fiender som blir stadig mer aggressive og mektige, mens man reddet gisler eller konsentrer seg om å overleve lengst mulig. Det er også i disse arenaene at de tidligere nevnte demonene dukker opp, under påskuddet av at programmereren av treningsprogrammet har en svakhet for skrekkfilmer.
Disse digitale monstrene er seige, men innen den tid har Fetch utviklet evnene sine så til de grader at kampene allikevel er balansert i hennes favør.
Dette er uansett en avhengighetsdannende og skikkelig morsom modus, som gir «First Light» lang levetid. Hvis du eier «Infamous: Second Son» kan du også importere Delsin Rowe som spillfigur – men Fetch er mye coolere.
Etter de siste ukenes beske, betente debatter om tvilsomme kvinneroller i spillmediet er Fetch også et kult unntak.
Den første kvinnelige hovedpersonen i «Infamous»-serien: en badass som nekter å være et offer, aldri er seksualisert og som er betydelig sterkere enn noen av mennene som utfordrer henne. Hun er også veldig stødig stemmelagt og «motion captured» av spillveteranen Laura Bailey («Persona 4 Golden», «Diablo III»).
«First Light» suser silkemykt avgårde i 1080p og 60 bilder per sekund, og ser til tider helt fantastisk ut. Fetch er en drøm å styre, kampsystemet er skikkelig smidig – og neonkreftene hennes er en kilde til noen ekstremt stilige effekter.
Man har også tilgang til en fotomodus i stil med «Infamous: Second Son», og med litt tålmodighet kan man fange opp noen virkelig vakre øyeblikk her. Så på den tekniske siden scorer Sucker Punch full pott.
Jeg vil imidlertid ikke påstå at de er spesielt dyktige historiefortellere, og de kunne fått så mye mer ut av hovedkampanjen. Mange av oppdragene bærer preg av fantasiløshet og gjentagelser, men det er muligens også en kritikk man kan rette mot «Infamous»-serien som helhet.
Likevel, dette er mye innhold for 129 kroner, med seriens kuleste hovedperson. Kanskje en idé å gi Fetch fritt spillerom i neste fullprisspill?
