(PressFire.no): Jeg har et fundamentalt problem med pek-og-klikk-eventyrspill. Legger vi lettfattelige og morsomme historier til side, er det sjeldent de klarer å engasjere og absorbere meg i den grad de trenger.
Jeg har liten tålmodighet, det er sjeldent flere veier til mål, jeg hater å kaste bort tid på å stå fast og det er ellers svært mange småting som kan gå galt.
For meg koker eventyrspill i alt for mange tilfeller ned til kunsten å gjette seg fram til hva det er skaperne vil at du skal gjøre, i motsetning til å la deg lete opp løsningene selv på logisk vis. Det er ofte et problem for meg.
Et slags pek-og-klikk teksteventyr
Så hva skjer når det dukker opp et eventyrspill som ikke egentlig lar seg betinge ut i fra et forutbestemt manus, men i stedet lar deg pusle sammen din egen historie basert på valgene du tar - uten noen gang å klandrer deg for feil, eller gi deg illusjonen av rett og galt i utgangspunktet?
«Kentucky Route Zero» er muligens akkurat det spillet jeg trenger – nettopp fordi det er såpass åpent for tolkning som det er.
Kun spillets første kapittel er ute, men er dette noe som helst pekepinn på hva som venter i de fire resterende, skal jeg love deg at Telltale Games har fått seg en rival når det kommer mestringen av episodeformatet.
Det er to grunner til at det er litt skummelt å legge ut for mye om «Kentucky Route Zero».
For det første er det et spill jeg ikke enda helt har klart å komme under huden på.
Det er en utrolig intim, sober og moden fortelling med mye atmosfære, som først og fremst handler om karakteriseringen av rollefigurene gjennom dialoger og minimalistiske skildringer.
En mann, en budbil og en hund med strå-hatt
Spillet handler dermed helt og holdent om det subtile, smarte forfatterskapet bak, som aldri avslører noe mer om seg selv enn den absolutt må – både gjennom de korfattelige tekstbeskrivelsene du får fra å trykke rundt i omgivelsene, og det stemningsfulle, visuelle uttrykket.
Hele bildet føles nesten ut som et flytende lerret av linjer og sterke kontraster, med et lydspor i bakkant som vet nøyaktig når det skal holde kjeft og la stillheten prate.
For det andre er det et spill som er relativt tvetydig og åpent for tolkning. Temaene er der absolutt, og også et mysterium du skal løse i ditt eget hode.
Men alt utenfor det umiddelbare premisset er rimelig tvetydig.
Du spiller i hovedsak som en mann ved navn Conway, en budbilsjåfør på leveranseoppdrag gjennom Kentucky. Han stopper innom en bensinstasjon, navigerer seg gjennom humpete småveier og utforsker etterlatte gruveanlegg.
Likevel fengsler spillet deg aldri i rollen hans alene.
Ofte får du ta over for andre figurer, hvor Conway plutselig blir den fremmede personen som trer inn i fortellingen – noe som i tur stiller spørsmål ved din egen rolle som spiller.
Alt dette prøver du å pusle sammen i eget hode. Ikke minst også det virkelige mysteriet bak leveransen til Conway – meningen bak den beryktede veistrekningen «Zero» som strekker seg gjennom staten.
«Games» is not real
«Kentucky Route Zero» handler på mange måter om å stille de rette spørsmålene. Utviklerne har vært utrolig bevisste på handlingsforløpet og måten de porsjonerer ut tekst gjennom dialoger og beskrivelser.
Det viser seg å være et usedvanlig effektivt verktøy, når spillet i utgangspunktet er et eneste stort spørsmålstegn.
Hvem er du egentlig? Hvem er disse nøkterne menneskene du møter? Hvor går grensen mellom virkelighet og fiksjon? Hva er rollen din som spiller? Hva er greia med det eldgamle tv-apparatet?
Du sitter dermed alltid med flere spørsmål enn svar. Måten historien siver fram fra selv de minste krikene i spillet, gir deg følelsen av å kunne prosjektere svarene litt ettersom hvordan du selv tolker forløpet. Det i seg selv er på mange måter er en god kommentar til subjektiviteten og det menneskelige bak fortellerkunsten generelt.
Jeg skal ikke late som om jeg skjønner hva «Kentucky Route Zero» egentlig dreier seg om under panseret, men det har ikke hindret meg i å la meg forelske i det. Særlig morsomt er det at jeg kan få noe så intellektuelt mettende og engasjerende på en kort 20-minutters økt, som en slags interaktiv novelle i flere akter og kapitler.
Jeg sitter i alle fall klar til neste del slippes – når enn det måtte bli.
NB! Spillet kan kjøpes fra utviklerens nettside. Førsteepisoden koster omtrent 39 kroner. Alle fem episodene koster 140 kroner. («Kentucky Route Zero» vil havne på Steam i nær fremtid).
