LOS ANGELES (PressFire.no): «The Witcher»-serien har alltid skilt seg ut på en del punkter fra tradisjonelle rollespill.
Viktigst av alt kanskje historiene og moralen den skildrer, men også mytologien, som har båret preg av å være mer inspirert av nordisk og keltisk kultur og sagn, enn en direkte tolkning av J.R.R. Tolkien - slik vi gjerne får servert i fantasieventyr.
Og akkurat dette var hovedmomentet i «The Witcher 3»-sniktitten vi fikk servert på E3-spillmessa i regi av utvikleren CD Project Red.
Geralt of Rivia har eldet siden sist. Han har hardnet, blitt grå og fått skjegg. Åpningsvideoen skildrer ham idét han forsvarer en stakkarslig jente fra en gjeng banditter.
Det kommer fram at han ikke lenger gjør dette for verken gull eller berømmelse – han kjemper kun for det som er viktig for ham alene.
Han er en witcher, en monsterjeger, som har kommet til konklusjonen at mennesket er det verste monsteret av dem alle.
I smakebiten av spillet på E3 fikk vi nettopp dette eksemplifisert. En av de aller største fokusene i dette tredje og trolig siste kapittelet av serien, er på jobben til Geralt. Han jakter på monstre – denne gangen gjennom en verden som er så gedigen i forhold til tidligere at det å sammenligne blir litt meningsløst.
Den skal være gigantisk, med skiftene værforhold og klima som påvirker hva slags muligheter du har til å traversere og hvilke muligheter som ligger foran deg til enhver tid.
Første del av spillsekvensen viste Geralt til hesterygg, idét han red opp et majestetisk fjellmiljø, mot en borg som føltes som en inngrodd forlengelse av fjellet rundt.
Fra avstand virker utsikten nesten som et maleri fra romantikken, stappfull av vakker fjellnatur.
Det er litt vanskelig å beskrive med ord, men CD Project forsikret oss om at det egentlig ikke var noe spesielt med dette området. Det var bare et av hundrevis av områder de hadde brukt tid på å male, i et eventyr som kommer til å ta deg godt og vel 100 timer å gjennomføre.
Siste del av fremvisningen tok plass ved en langt mer nøktern og rustikk heim.
Geralt ankommer med seilbåt, som er én av de nye transportmetodene i det nye spillet. De har også implementert et fast-travel system, likt som i «Skyrim» - forutsatt at du har besøkt området på forhånd for egen maskin.
Noe annet hadde rett og slett tatt for lang tid, i tillegg til at det hadde fjernet insentivet til å saumfare det nydelige landskapet etter hemmeligheter og områder.
Bare for å sette en spissere brodd på atmosfæren skiftet de været til en buldrende tordenstorm. Det satt preg på naturen rundt, særlig i de dype skogene.
Alt forandret seg, og gikk fra å være et nærmest romantisk og rosenrødt eventyr til et rent mareritt.
Det er nå ulvene liker å dukke opp, forteller CD Project videre.
Men ulver var langt ifra prioriteringen til Geralt. Oppgaven hans var i stedet å jakte ned et eldgammelt beist – en slags krysning mellom en demon og en diger ent. Ingen visste hvor monsteret befant seg, og ingen visste når eller hvor den ville slå til. Noe måtte gjøres, og hvem bedre enn en mann som har blitt konstruert til å lete opp fotspor og analysere naturen for kjennemerker.
Dette monsteret har kvesset klørne sine på en diger kampestein. Ingen vits i å prøve å blokkere angrepet dets, kommenterer Geralt. Plutselig har han lært noe av taktisk nytteverdi, bare ved å være litt våken på omgivelsene sine.
Her skal det tilsynelatende være over 80 forskjellige skapninger å bryne seg på, ifølge utviklerne – alle med sine egne karakteristikker og atferder i kamp.
Men dilemmaet CD Project Red introduserte gjorde situasjonen enda mer interessant. Småbyen som ble terrorisert av skapningen hadde plutselig delt seg opp i sekter; hver med sitt eget synspunkt på hva terroren representerte og hvordan den skulle håndteres.
Er dette naturens vrede som må tilbes og respekteres, eller er det et monster som må slaktes ned?
Ingenting er innlysende i «Witcher 3», noe som gjør valgene om hvilken side du tar mye mer spennende. Og her drar de også litt av filosofien sin fra de tidligere spillene: I motsetning til å samle alle valgene du har gjort til en endelig konklusjon, eller vise deg umiddelbare konsekvenser av det du har gjort, velger utviklerne i «Witcher 3» å vente.
De kommer med resultatet av viktige valg et par timer etter at dyden er gjort. Her blir det med andre ord vanskelig å gå tilbake på valgene dine – i stedet må du ta ansvar og leve med hvordan valget ditt har farget verden rundt deg.
Scenarioet i skogen endte akkurat som du ville forvente av en dyster fortelling fra «Witcher»-universet: etter at Geralt hadde lett seg gjennom skogen, konsultert monstermanualer, lekt detektiv og endelig slaktet monsteret, fant ikke lenger byen en felles fiende å beskytte seg imot. I stedet gikk de løs på hverandre. De sterkeste overlever, en ny sadistisk høvding tok makten – og småbyen fikk plutselig en annen tone som ville reflekteres neste gang Geralt kom på besøk.
Kanskje ikke akkurat slik du så for deg at heltedåden din ville ende.
Lærdommen kunne uansett ikke vært klarere: mennesket er virkelig det største monsteret av dem alle i «Witcher 3», noe som er et utrolig spennende tema å utforske for et utviklerteam som er kjent for ikke å holde tilbake.
Mellom linjene mener CD Project Red at «Witcher 3» fort kan bli en milepæl i historiefortelling. Og med «Witcher 2» friskt i minne, skal du ikke se bort ifra at påstanden er så langt fra sannheten.
«The Witcher 3: Wild Hunt» lanseres til PlayStation 4, pc og Xbox One neste år.
