(PressFire.no): EA Sports virker utilnærmelige på sportsspillmarkedet. De har nær sagt monopol på amerikansk fotball, golf og ishockey, og har distansert «Pro Evolution Soccer»-serien med sine «FIFA»-spill.
Det har lillebror og konkurrent 2K Sports fått merke. Deres ishockeyspill har blitt et av ofrene for overmakten, og utgiverens fokus i dagens marked er baseball og basketball – med sistnevnte som den store ledestjernen.
Det er nemlig ingen andre som kan interaktiv basket bedre enn 2K Sports, og deres «NBA»-serie har blitt så godt som alene på tronen.
«NBA 2K14» er årets tilskudd, et spill som allerede har gjort seg bemerket på Xbox 360 og PlayStation 3. Spillet har også kastet seg på den nye konsollgenerasjonen allerede fra start, og akkurat det bør sportsspillelskere være veldig glad for.
Fremtiden er her
Av de spillene jeg har testet på PlayStation 4 så langt er nemlig «NBA 2K14» den tittelen som gir meg den sterkeste nestegenerasjonsfølelsen. Hvorfor er det slik? Spillet tar alt det beste fra forrige generasjon og hever kvaliteten ytterligere med en audiovisuell ramme som virkelig er NBA verdig.
Det er dessuten morsomt hvordan utgiver 2K Sports og utvikler Visual Concepts tør, der andre nøler. EA Sports har snakket om historiefortelling i sine sportsspill i årevis, uten at de har klart å implementere det i et storspill på en skikkelig måte.
Nå har konkurrenten for alvor åpnet ballet.
I karrieredelen, der du lager din egen spiller og skal gjøre ham til en stjerne, har vi nemlig fått en helt kurant historieinnpakning. Ja, den er til tider klisjéfylt og mangelfull – av og til smått komisk. Men det er en begynnelse på det som kan være en nødvendig omveltning om årlige sportsspill til fullpris skal ha livets rett i det lange løp.
Friskt pust
I denne karrieremodusen følger du spilleren din fra håpefull unggutt til stjerne, og det er mange hindringer og valg som dukker opp på veien mot toppen.
Noen vil muligens oppleve de mange hvileskjærene mellom faktisk spilløkter som oppstykkende, men da kan man jo bare spille enkeltkamper. Jeg liker i hvert fall det 2K prøver på, det er et friskt pust i en sjanger som muligens har blitt for frenetisk i sitt jag etter realisme.
Nå er det imidlertid slik at realisme og fantasi ikke alltid kan hånd i hånd i spillverdenen. Det er heller tvert i mot. Akkurat det er «NBA 2K14» et lysende eksempel på.
Full kontroll
Kontrollsystemet er nok det som pirrer meg mest. Jeg er en stor fan av Skill Stick-systemet i «NHL»-spillene, og «NBA 2K14» gjør noe lignende med sin Pro Stick. Både finter og skudd kan styres med den høyre styrkespaken.
Med trening og tålmodighet vil du merke at kontrollen nærmest absorberes av hendene dine.
Håndkontrollen blir rett og slett en del av din anatomi.
I samspill med venstre spake (styrespaken) og de andre knappene er mulighetene nesten endeløse om du holder tunga rett i munnen. Det blir som et klassisk slåssespill, der du kjeder sammen velberegnede kombinasjoner i en symfoni som ender opp i et klimaks. Det klimakset trenger imidlertid ikke være poenggivende.
Klart, det er kult med finter, triks og slam dunks – men ikke undervurder den herlige følelsen som stiger opp fra mellomgulvet når forsvarsspillet virkelig sitter. En god blokkering kan være en like stor opptur som en lekker trepoenger.
Utfordrende
Jeg liker også hvordan «NBA 2K14» tilbyr en uhyre gradert spillopplevelse. Her kan to nybegynnere ha det morsomt én mot én i asfaltkamper, uten at man trenger å tenke for mye på dyptpløyende taktikker og finjustere hver eneste bevegelse. På det vanskeligste er dette spillet imidlertid utfordrende for den mest garvede sportsspillentusiast. Det slutter aldri å overraske, og det er hele tiden noe nytt å lære seg.
Selv på de laveste innstillingene er det også lett å la seg imponere av den kunstige intelligensen. Selv om det ikke gagner deg, er det kult å se hvordan datamotstandere setter effektive sperrer mot dine spillere – selv når de ikke har ballen.
Det gir inntrykket av en total spilleforståelse hos datahjernen, noe som igjen fører til at man godtar at dette er et basketspill utenom det vanlige. Noen småting er det å sette fingeren på, for eksempel når spillerne plutselig ikke enser ballbanen på en logisk måte, men slikt hører i aller høyeste grad til unntakene.
En skikkelig lekkerbisken
Det er imidlertid ikke bare selve spillbarheten som gir godfølelse i «NBA 2K14». Spillet er også forbaska pent. Tilskuerne er ikke lenger generiske pappkloner som kjører de samme bevegelsene i fem sekunders intervaller.
Mer datakraft betyr også at man får tilskuere som differensierer seg fra hverandre og reagerer litt mer variert på situasjoner ute på banen. Følelsen av å spille på en full arena er faktisk knallgod.
Fargespekteret på tilskuerne kunne imidlertid fått seg en liten oppjustering. Det blir litt for ofte en noe grå masse, flittig bruk av drakter og supporterutstyr til tross.
Selv om alle ansiktsanimasjonene ikke sitter helt på de mange stjernene, liker jeg hvordan ansiktsutrykk skaper en viss relasjon til spillerne. Du kan virkelig se når de er sinte, skuffa, oppgitte eller glade uten at de trenger å gjøre noen store fakter – noe som passer fantastisk bra i en sport som er såpass oppstykket som basketball.
Spilleranimasjonene for øvrig sitter som et skudd, ja, det totale grafiske utrykket er i toppklassen – selv med et par kosmetiske småfeil.
Staffasjen koster krefter
Utvikleren har også vært veldig bevisst på å ha en tett kobling opp mot TV-produktet NBA. Selv en kort treningskamp kommer fullstappet med kul TV-grafikk, Halftime Report og intervju etter kampen.
Disse intervjuene med nøkkelspilleren er kanskje ikke de mest dyptpløyende og interessante – men slik er det jo på ESPN i virkeligheten også.
Det er ganske morsomt å høre LeBron James snakke, med sin egen stemme, om en kamp du nettopp har spilt og hatt regien i.
Kommentatorene må også få en eller to tomler opp. De er poengterte uten å være masete, og kan dra i gang lange og relevante analyser og historier der det passer seg. Noe av det mest imponerende med å se amerikansk sport på TV er jo jobben kommentatorene gjør, det gjelder i høyeste grad i «NBA 2K14» også.
Det er også verdt å merke seg at du hele tiden blir løpende oppdatert på statistikk, video og resultater fra det ekte NBA. Det er en morsom detalj, som faktisk funker i dette spillet.
All denne staffasjen koster imidlertid krefter. Det gir seg utslag i lange lastetider. Disse pausene er litt for hyppige, og selv om du får servert nyheter og tips er ventetiden til tider litt vel i overkant. Når du kjører lange økter med mange kamper blir lastingen ekstra merkbar, og kan faktisk stykke opp den totale spillopplevelsen en smule.
Gyllen ekstase
«NBA 2K14» åpner som Metallica alltid gjør på konsertene sine, bare med capsen bak frem. Herlig melodiøse «Ecstacy of Gold» fra westernklassikeren «The Good, The Bad & The Ugly» med heftige beats, over kampbilder i sakte film som mer enn noe annet viser frem draktfysikken i spillet.
En så pompøs åpning forplikter, men det er heldigvis slik at 2K Games og Visual Concepts vet hva de driver med.
Her kan du nemlig gjøre alt. Lag din egen spiller og følg hans karriere i en historiedreven modus, spill kamper mot kompiser i sofaen eller over nett eller lek General Manager. Alt med fantastiske rammer og audiovisuell storslagenhet.
Slik snacks hadde imidlertid vært helt uten betydning om banespillet ikke var av høy klasse. Det er imidlertid her «NBA 2K14» er aller sterkest. Kontrollsystemet sikrer at basketfølelsen blir total, spesielt om du har tålmodighet til å sette deg inn i de mange mulighetene som faktisk finnes for bevegelsesmønstre og ballkontroll ute på parketten.
Nå har jeg ikke testet alle sportsspillene som kom som en del av slippet til PlayStation 4 riktig ennå. «FIFA 14», «Madden NFL 25» og «NBA 14 Live» fra EA Sports skal imidlertid jobbe knallhardt for å toppe totalpakka «NBA 2K14» leverer.
Selv dere som ikke har et forhold til basket bør gi dette spillet en sjanse, og det er et skikkelig kvalitetsstempel.
