(PressFire.no): Jeg ble solgt, umiddelbart. Da jeg testet «NHL 15» under spillmessen E3 i Los Angeles i sommer, var jeg helt sikker på at dette kom til å bli det aller beste og største spillet i serien. Jeg var bare så sikker.
Jeg tok skammelig feil, og hadde helt rett.
Skjeletthockey
Ute på i isen, i kampsituasjoner, er nok «NHL 15» seriens beste. Akkurat det har imidlertid sin pris. Moduser har blitt kuttet over en lav sko, til et punkt der årets spill fremstår som et skjelett av sine forgjengere.
Det er både merkverdig og skuffende, for grunnpotensialet er skyhøyt.
Når du er ute på isen er «NHL 15» mer en følelse enn et spill. Du kjenner virkelig g-kreftene i spaken når du tar en brå vending med skøytene på isen, du kjenner virkelig kroppstaklingen som knuser pleksiglasset i vantet og du kjenner virkelig fansens eufori når kampen avgjøres til din fordel i «sudden death».
Her har spillserien tatt skritt i riktig retning, og det er flere årsaker til akkurat det.
Puckfysikken har endelig blitt «ekte». EA Sports har hentet inn en Cern-fysiker for å sørge for at den lille sorte oppfører seg naturlig, og dermed uforutsigbart. Jeg synes det er herlig å se at pucken er langt mindre limt til kølleblad og pasningsbaner underveis i kamper.
Det gjør tilfeldighetene større, og det bør de være i en sport som ishockey.
Parfymerte svetteringer
En annen bidragsyter til akkurat det er trelagsfysikken på spillerne. Ikke bare kjører man nå full fysikk på alle spillerne samtidig, de har sannelig min hatt tre lag.
Du har selvsagt spilleren, så har du utstyret, og den lett overdrevne flagrende drakten. Tidligere ville pucken automatisk skifte dramatisk retning om den så vidt var borti hvilken som helst del av motspilleren.
Nå er altså dette langt mer nyansert, og du kan sette scoringer via de perfekt parfymerte svetteringene i drakta til Henrik Lundqvist. Slikt liker vi!
Variasjonen i typer mål vi får se er dermed dramatisk mye høyere, noe som også betyr en langt mer levende spillopplevelse.
Det er mer som bidrar til akkurat det. Den kunstige intelligensen på medspillerne dine er rett og slett fascinerende.
Nå tar de et mylder av avgjørelser hvert lille sekund i sitt datahode, noe som også gir en mer dynamisk kunstig intelligens. Du ser det på bevegelsesmønster, valgte pasningsbaner, hurtighet i pasningene og når man går for skudd.
Kortsluttet keeper
Den kunstige intelligensen er imidlertid ikke prikkfri. Jeg opplevde blant annet å spille i undertall, der TRE av motstanderne fulgte min puckbærer like foran deres mål.
De jagde i flokk, helt unødvendig, og en liten pasning senere hadde jeg selvsagt funnet nett.
Keeperne gjør mye fornuftig, men også her er det svikt å spore. Det er spesielt når målvakten forlater streken dette er merkbart. Da kan man titt og ofte oppleve at keeperen kommer raskt opp, men gjerne helt ute av posisjon.
Med målet tomt er det jo en smal sak for en offensiv motstander å dytte pucken i mål, bare fordi sisteskansen din kortslutter totalt.
Burvokteren har for øvrig blitt en mer fremtredende figur i «NHL 15» enn tidligere.
Såkalt goalkeeper interference er nå ganske vanlig, der du takler keeperen og får utvisning. Det er bra, og det menneskeliggjør!
Jeg synes også mulighetene for å utnytte hva keeperen faktisk ser er større enn tidligere. Hvis hans synsvinkel blir blokkert, bare fyr av! Han reagerer nemlig ikke før han ser pucken. Da er det ofte for sent.
En smellfeit demo
Jeg er også glad i dømmingen i år. Utvisningene er langt mer varierte, og vi får flere femminuttere og matchstraffer.
For som sagt, i hallen er det ikke så mye å utsette på «NHL 15». EA Sports har til og med pusset opp på publikum, som utrolig livlige og naturtro i sin variasjon, samt at hallene er prikk like slik de er i virkeligheten.
Likevel makter man ikke helt å fange det unike. Da tenker jeg på at vi ikke får se lagene entre isen, ei heller de tre stjernene etter kampen.
Og nå begynner du kanskje å lukte lunta, her.
«NHL 15» føles nemlig uferdig. Det er mer som en smellfeit demo enn et fullblods spill fra verdens største utvikler innen sjangeren. Det verste overgrepet er gjort mot modusene, for her er det ikke mye å velge mellom.
Sluggere som blant annet EA Sports Hockey League, sesongmodus og turneringer er borte. Samt min personlige hurtigstartfavoritt: Battle for the Cup.
Tynn suppe
Det du kan gjøre nå er å spille en lokal kamp eller spille én mot én over nett hvis du har dårlig tid. Hvis du vil ha en helaften kan du fyre opp en Be A Pro-modus som har blitt sylslank og uinteressant, spillerkortbyttemodusen Ultimate Team (*gjesp*) eller den mer managerinspirerte modusen Be A GM.
Du kan også gjenoppleve klassiske øyeblikk fra sesongen som var (og kommer) i NHL Moments Live, noe som er en av få oppturer når du blar gjennom den ribba menyen i «NHL 15».
Demofølelsen er der hele veien om du spiller «NHL 15» alene. Det er ikke stort å ta seg til som virkelig underholder, bortsett fra å spille kamper mot datamaskinen, en kompis eller vilt fremmede over nettet. Nå skal EA Sports prise seg lykkelig for at akkurat dette fungerer meget godt, hvis ikke hadde dette spillet ikke verdt Blu-ray-en det er brent på.
Dette er rett og slett en tynn suppe innholdsmessig.
Stemningsskaperen
Jeg har et par andre hjertesukk også. Jepp, det er moro at de nye NBC-kommentatorene Mike Emrick og Eddie Olczyk dukker opp som sitt sanne jeg før hver kamp.
Likevel, det blir raskt forutsigbart og for generelt.
Sammen med Ray Ferraro mellom benkene, leverer de en relativt repetitiv og halvengasjert prestasjon. Rytmen er ikke der, noe som sammenfaller med en dårlig total broadcastpakke rundt kampene.
Når du er på match i NHL i det virkelige liv, med noe kaldt i hånda, får du servert herlig harry-rock hele veien når det er stopp i spillet. Det er en del av pakka, en stemningsskaper.
Tidligere «NHL»-spill har fanget akkurat dette på en god måte, men årets hasteutgave feiler også her.
Ja, det er en detalj. Likevel er det begrenset hvor lenge ørene mine tåler av et lydspor som antagelig er en miks av Spotify-favorittene til Brian Ferry, Craig David og Beck. Jeg sitter ikke halvstein i bilen i «Grand Theft Auto» her – jeg knuser kjever på isen i verdens tøffeste sportsliga!
Konfekteskesjokket
Denne myke tilnærmingen sier egentlig ganske mye om dette spillet. Denne gangen har EA Sports satset alt på å vise noe unikt og ta kvantesprang på de nye konsollene.
Resultatet er delvis vellykket.
Til tross for enkelte feil og mangler, er det som skjer på isen tettere opp mot det virkelig NHL enn noensinne, og meget underholdende for dem som liker denne vakre sporten.
Dette fokuset har tydeligvis vært ganske altoverskyggende. Når du åpner menyen i «NHL 15» for første gang tror du nesten det er en spøk. Er dette alt? Det er som å kjøpe verdens beste konfekteske til festen, og så er det bare én, stor knallbit i pakka.
Da sier det seg selv at mange blir gretne.
Jeg elsker NHL, og jeg elsker det som skjer på isen. Det er akkurat det som redder «NHL 15» litt over middels i mine øyne. For dette spillet kunne vært så mye, mye mer om EA hadde hatt brukt ressursene og tiden på å gi oss det sluttproduktet en av verdens herligste sportsligaer fortjener.
NB! Spillet er utgitt til PlayStation 3, PlayStation 4, Xbox 360 og Xbox One.
