(PressFire.no): Når du starter et nytt spillstudio og pappa gir deg nøklene til en av de største seriene i bransjen – vil du kjøre trygt for å unngå riper i lakken, eller tråkke i gulvet og se hvor det går?
«Need for Speed: Rivals» er det første spillet til Ghost Games, EA sitt nyetablerte studio i Göteborg.
De tar over rattet fra britiske Criterion, som har gjort en knallsterk jobb med å revitalisere denne serien de siste åra, med «Hot Pursuit» (2010) og fjorårets «Most Wanted».
Svenskene har tatt vare på arven – og faktisk store deler av staben – til Criterion. De har turt å dra på litt, og har klart å fange det beste fra de to foregående spillene:
Fartsfølelsen, det intuitive drift-systemet, hektiske biljakter, ville hopp og skjulte offroad-løyper – alt sammen blandes sammen og kastes ut i en diger, levende sandkasse med neste generasjons grafikk.
Ghost har kort sagt laget et av de mest underholdende «Need for Speed»-spillene jeg kan huske.
Gjensyn med landeveien
De urbane miljøene fra «Most Wanted» er vraket, til fordel for et gjensyn med den åpne landeveien. Vi er i Redview County, et vakkert og mildt sagt variert miljø, med pittoreske panoramaer rundt hver sving: Her finnes knusktørr ørken, snødekte fjellpass og frodige skoger innenfor noen få minutters kjøreavstand fra hverandre.
Landeveiene her er en drøm for råkjørere, og et mareritt for politiet – og du må velge side.
Du kan selvsagt bytte på å kjøre som racer eller politi, og i hver av dem følger du en karriere. Det dukker opp en liten montasje her og der, når du går opp i nivå: Du følger en udefinerbar historie der en politimann blir skadet i kampen, rivaliseringen blir direkte fiendtlig, det kommer en spesialstyrke med tidligere racersjåfører fra FBI … og så videre.
Dette ser du i grunnveldig lite til. Historien er bare noen glimt av kontekst mellom slagene – en unnskyldning for å jage hverandre rundt i en diger, åpen lekegrind.
Den fremgangen som egentlig teller, er at du låser opp nye biler, gadgets og utfordringer, og ellers bare kan kose deg ute på veien.
Lekkert
Criterion har gjort en god jobb i å presse Xbox 360 og PS3 til det ytterste, så umiddelbart er det ikke en slående forskjell mellom utseendet til «Rivals» og forgjengerne.
Men når du har fått kjørt litt, sett de ulike områdene, utsikten, ulike tider på døgnet, effekten av skiftende vær og vind … det er pent.
Skumringstimen er min favoritt. Du ser det i helheten, så vel som i detaljene: I utsikten, støv som virvler opp under helikoptre som jager deg, blader og rubbel som blåser over veibanen, gnister og partikler som slynges ut bak biler som kniver side om side. Samtidig går døgnet sin gang, og været kan slå om: Med «Battlefield 4»-motoren, Frostbite 3, under panseret, er det innmari lekkert når regn og snø skyller mot frontruta og glitrer i lyset fra frontlyktene.
Et spesielt vellykket område er fjellpassene. Hvis du har kjørt over høyfjellet en kald, tørr vinterdag, der lett puddersnø blåser som små bølger over den blanke asfalten, kan du se for deg hva jeg snakker om.
Der fysikken, utseendet, snarveiene og hoppene rundt om i Redview følger direkte fra «Most Wanted», minner verdenen ellers slående mye om «Hot Pursuit». Mange av områdene føles så kjente at de godt kan være neste direkte sitater fra forgjengerne. Skogene er nærmest kliss like «Big Timber»-området som fantes både i «Hot Pursuit 2» (2002) og den nye versjonen.
Det tar meg cirka fire minutter å kjøre på tvers av kartet i en Aston Martin Vanquish, enten fra øst til vest eller nord til sør, langs kjappeste rute. Medregnet én krasj hver vei, fordi jeg var opptatt med å se på utsikten.
Offline og online, samtidig
«Need for Speed»-verdenene har blitt stadig mer sømløse, ribbet for menyer som står i veien for moroa, og med online-opplevelsen mer integrert i helheten. Her tar «Rivals» det logiske neste skrittet fremover, og visker like godt ut hele skillet mellom offline og online. Du er, på et vis, både alene og på nett. Hele tiden. De kaller det AllDrive.
Du kan sitte og kose deg alene, kjøre løp og jakter, låse opp biler og jobbe med karrieren – og så feier det forbi en annen spiller av kjøtt og blod som blander seg inn i kampen.
Dere trenger ikke være i samme løp, trenger ikke bry dere om hverandre overhodet – dere kan sitte og gjøre utfordringer på hver deres side av kartet. Men noen av bilene rundt om i verdenen vil være andre spillere.
Om to racere møter hverandre på veien og vil konkurrere, kan en når som helst sette i gang et kappløp med et enkelt knappetrykk. Ingen lastetid, ingenting: Løpet er i gang det øyeblikket du trykker og motstanderen godkjenner. Hvis den ene er politi – vel, det er bare å sette på sirenen.
Det er også flust med mer organiserte løp og utfordringer av ulike slag strødd utover Redview County. Hvis flere spillere kjører opp til startmerket sammen, så blir alle automatisk med. En fjernes aldri fra resten av verdenen, en bare kjører opp til startstreken, venter på at spillet teller ned, og tråkker gassen i gulvet.
Du kan fortsatt sladde rundt en sving og så vidt unngå å frontkollidere med en spiller som holder på med noe helt annet. Det fungerer helt sømløst, og AllDrive gir en ny dimensjon til den allerede åpne og levende verdenen.
Ta det forresten med ro: Spillet fungerer helt fint selv om du ikke er koblet til nettet.
Poeng på spill
Rundt om på kartet finner du «hideouts», altså gjemmesteder for racere. Politiet har tilsvarende kontrollposter; dem kommer jeg tilbake til.
Gjemmestedet er din base, og det eneste stedet du kan få et pust i bakken. Du må komme deg til en av disse for i det hele tatt å kunne sette spillet på pause. Her kan du velge bil, tilpasse spesifikasjoner og utseende, og utstyre bilen med våpenteknologier – for eksempel sjokkbølger eller en elektromagnetisk puls som kan sette motstanderne ut av spill.
Det er også hit du drar for å registrere poeng og følge med på karrieren din.
Som i tidligere spill vil alt du gjør ute på veien, fra å vinne løp til å ødelegge politibiler til å gjøre ville stunt, gi såkalte speed points. Fartspoeng, altså.
Når du spiller som racer i «Rivals», så er du nødt til å komme deg til et gjemmested for å registrere disse poengene. Hvert eneste opptjente poeng går tapt dersom bilen din smadres eller du blir tatt av politiet. Det kan være fryktelig bittert når du har kjørt som en villmann/villdame, tatt noen ekstreme hopp, ødelagt ørten politibiler, vunnet løp, og har godt over hundre tusen poeng på kreditt – alt går tapt om du ikke får satt dem i banken.
Da blir du også skjerpet til tusen når du har halve politistyrken på hekken og bilen er kritisk skadet.
Tilpass bilene
De poengene du klarer å bringe med deg hjem kan du bruke på å kjøpe nye biler, eller tilpasse dem du har – både ytelse og kosmetikk. Det er flere tilpasningsmuligheter enn i de foregående spillene; her gir «Rivals» snarere et lite gjenkjennende nikk tilbake til «Need for Speed: Underground».
Foruten at du kan leke deg med nyanser og sammensetninger av farger og ulik lakk, finnes det flust med dekaler, striper og ferdige design som du kan klistre på favorittdoningen din. Det er ikke i nærheten av de verktøyene og tilpasningsmulighetene du finner i for eksempel «Forza Motorsport», men det er nok til at man kan gjøre bilen til sin egen.
Når det gjelder ytelse, så går du ikke ned til hver enkelt bolt og skrue, men oppgraderer hele kategorier. Toppfart, akselerasjon, kontroll, kraft og slitestyrke kan alle oppgraderes inntil fem ganger per bil, mot stadig større summer fartspoeng.
Velg spillestil
Uavhengig av om du kjører alene eller med andre, som racer eller politi, kommer du videre i karrieren ved å fullføre «speedlists», eller fartslister.
En fartsliste er et sett med mål, slik som å få gullmedalje på en viss type hendelse, å smadre politibiler på en viss måte, eller å være i luften et gitt antall sekunder.
Delmålene er alltid litt forskjellige. Du kan velge mellom tre ulike typer fartsliste, avhengig av hvordan du liker å kjøre.
Som racer velger du mellom race, pursuit og drive. Race gir deg utfordringer på fart og å vinne løp, pursuit handler mer om å stikke av fra politiet og gi dem en omgang juling, mens drive vektlegger ting som drifting, hopp og moro. Uansett hvilken av dem du velger, og du trenger bare én av dem, kommer du til neste nivå når du har gjennomført alle punktene. Så velger du liste på nytt. Samtidig låser du opp biler, teknologier, tilpasningsmuligheter og annet snacks.
Forskjeller på hver side av loven
I det øyeblikket jeg bytter til politikarrieren, skifter det kraftige lyset på PS4-kontrolleren fra knallrødt til blått.
Denne karrieren fungerer stort sett på samme måte som for en racer, med visse forskjeller. Du velger mellom fartslistene patrol, undercover og enforcer. Her er det også tre varianter av hver bil, tilpasset hver av disse. Hvis du fullfører en patrol-liste, får du patrol-varianten av neste bil – den kjappeste og letteste av de tre. Til gjengjeld er tilpasningsmulighetene mye mer begrenset.
Fartspoengene fungerer også litt annerledes her enn for racere. Jeg sa at racere mister alle poengene sine når de blir tatt? Politimannen får dem.
Politiet trenger heller ikke kjøpe sine egne biler, men må bare låse dem opp. Poengene bruker du snarere på jaktteknologier, men jeg erfarte å sitte igjen med mye flere fartspoeng til overs på denne siden av loven.
Litt gummistrikk
De mange ulike løpene er naturligvis også litt ulike avhengig av hvilken side av loven du kjører på. Du kan være på begge sider av bordet i de hektiske hot pursuit-løpene der racerne kjører om kapp og politiet skal stoppe dem, og i interceptor-duellene, som ikke er ferdige før raceren enten har stukket av eller ligger i jern.
Der racere har time trials, som handler om å komme fra A til B på kortest mulig tid, har politiet rapid response: Det fungerer på samme måte, men du får en tidsstraff hver gang du kolliderer eller er borte i noe. Det er flere typer løp, og de kommer i ulik vanskelighetsgrad. Der det er en stram gummistrikk fram til teten i starten, må du snart jobbe for gullmedaljene.
Særlig om andre spillere blander seg inn, selvsagt.
Forresten må man ha en egen konsoll for å blande seg inn. Det er fortsatt ikke mulig å spille på delt skjerm.
Man kan riktignok koble til spillet med en PS Vita, men dessverre ser det ikke ut til at man kan ta kontroll over en annen bil enn på den store skjermen.
Det er snarere snakk om såkalt fjernspilling, at PlayStation 4-maskinen strømmer videosignalet fra PS4 direkte til den håndholdte konsollen, så du kan fortsette å spille selv om det blir rift om tv-en. Tilkoblingen skjer automatisk gjennom en egen applikasjon på Vita-konsollen.
Når det fungerer, så fungerer det knallbra. Det er ingenting å utsette på grafikken eller responsen. Men signalet må via nettverket ditt, og med mindre det er mer stabilt enn mitt eget, så kan det fort begynne å lugge.
Intense øyeblikk
Om spillmekanikkene er de beste fra forgjengerne, i en ny og kledelig drakt, så har «Rivals» kanskje ørlite mindre personlighet enn spesielt «Most Wanted» hadde.
De herlige finurlige filmklippene før hvert løp, et bilutvalg fra pickuper til Tesla til Gumpert, og en spilleliste som passet som hånd i hanske, hadde dette spillet etter min mening en egen sjarm.
En kan kanskje også utsette at «Rivals» ikke bringer spesielt mye nytt til bordet.
Men likevel – på et tosifret antall timer i spillet har jeg til gode å kjede meg. Jeg har hatt noen av mine mest intense øyeblikk i et bilspill, noensinne.
Både løp og jakter – og de går som regel hånd i hånd – blir utrolig intense. Du må holde tunga rett i munn når du må følge med på konkurrentene, på politiet med deres spikermatter, EMPer og veisperringer, på motgående trafikk, og ikke minst på kartet – det er fort gjort å druse rett forbi en avkjøring.
Det har vært hektisk i de foregående spillene også, og et fint lite grep for å hjelpe til denne gangen, er noen store, diskrete, grønne piler som dukker opp i veibanen når veien deler seg. De indikerer veien til neste checkpoint, eller til et mål du selv har satt – jeg kan ikke huske at disse har vært med tidligere. Hvis du allerede har fått kastet et blikk på kartet og ser at det kommer en krapp avkjøring til venstre, for så å se disse pilene, blir det med ett en del enklere å henge med i svingene – bokstavelig talt.
«Need for Speed: Rivals» er verken særlig mer eller mindre enn en plukk og miks fra «Hot Pursuit» og «Most Wanted». Men det er det beste fra hver av dem – og dette var gode spill.
Når du er skjerpet og finner flyten – når du danser mellom trafikken med centimeters marginer, justerer en drift for å unngå en spikermatte og så setter på nitroen for å dra fra de andre, deretter smadrer noen kasser og skilt idet du sladder inn på en grusvei og hopper av kanten på en klippe …Da er dette bilspillmoro fra absolutt øverste hylle.
NB! «Rivals er lansert til PS3, Xbox 360 og pc. PlayStation 4-versjonen kommer 29. november. Xbox One-konsollen også lanseres med «Need for Speed».
