(PressFire.no): Norges Oljefond, eller Statens Pensjonsfond Utland om du vil, har økt betraktelig det siste året. Dette er hvor landets opptjente midler på oljeeventyret er satt, men i dag kommer brorparten av økningen gjennom smarte investeringer
Nylig la Norges Bank ut årsrapporten for 2019, som kan fortelle at fondet ved utgangen av året var verdt smått utrolige 10 088 milliarder kroner. Ti tusen milliarder. Ti millioner millioner.
Vi har tidligere gått gjennom aksjene for å se hvor mye av dette som kommer fra spillindustrien, og har også i år kikket over listen over selskaper staten har investert i.
Tre grupper selskaper
Vi har riktignok ikke kikket over alle holdingselskaper Norge har en eierandel i, og det er godt mulig at noen av disse også har eiendeler i spillselskaper.
Derimot kikket vi etter selskaper hvor spill enten er det eneste de driver med, eller en stor del av næringsgrunnlaget, men ikke nødvendigvis alt selskapet gjør, som for eksempel den kinesiske giganten Tencent.
Men ettersom det investeres i selskaper som helhet, og ikke nødvendigvis i enkeltavdelinger, har vi måttet skille litt mellom selskapene, basert på hva de driver med.
Dermed står vi med tre grupper av selskaper vi har kikket på:
1. Rene spillselskaper, eller selskaper hvor spill i overveldende grad er næringen.
2. Selskaper som er store innenfor spillindustrien, og hvor spill er en stor del av næringen.
3. Selskaper som er store innenfor spillindustrien, men hvor spill er en mindre del av næringen.
Det er først og fremst de to første gruppene vi har kikket nærmere på, og som vi kan kategorisere som spillselskaper uten å ta større forbehold.
Når det gjelder den tredje gruppen, så er spill er blitt såpass «allemannseie» at de aller fleste store mediehus har en eller annen spillavdeling, men det betyr ikke nødvendigvis at de anses som spillselskaper.
Vi har heller ikke tatt med alle selskaper som driver med gambling, casinodrift eller utvikling av spill og programmer som omhandler dette – Norge eier aksjer i svært mange slike selskaper.
Norge eier faktisk 1,5 prosent av alle aksjer i verden, og 2,6 prosent av alle aksjer i Europa.
Innenfor spillselskapene ser vi at Norge eier aksjer i 40 selskaper innenfor de to kategoriene nevnt over ved utgangen av 2019.
Spillutviklere
Med kategoriene i bakhodet kan vi se nærmere på den første – altså rene spillselskaper som så godt som kun holder på med spill.
Norge eier gjennom Oljefondet aksjer i 37 store internasjonale spillselskaper i denne kategorien. Ni av disse har vi verdier for over én milliard kroner i.
Disse er i alfabetisk rekkefølge Activision Blizzard, Bandai Namco, CD Projekt, Electronic Arts, NC Soft, NetEase, Nintendo, Take-Two og Ubisoft.
Activision-verdiene har steget med 1,3 milliarder kroner det siste året, hvor 400 millioner er i nyervervede aksjer, mens «våre» verdier i polske CD Projekt også har doblet seg på et år.
Men det er Nintendo som troner suverent på toppen av alle rene spillselskaper Norge har verdier i, hvor Oljefondet nå har over 5,5 milliarder kroner i verdier.
Norge har kjøpt enda flere aksjer i 20 av de forskjellige spillutviklerne det siste året. Den største investeringen har vært i nettopp Nintendo, hvor man har gått fra 0,89 prosent eierandel til 1,18 prosent.
Vi har ikke nøyaktig kjøpstidspunkt for aksjene Oljefondet har punget ut for det siste året (dette kommer ikke fram av dokumentene), men regner vi ut fra aksjeprisen slik den var ved nyttår vil det bety at staten har kjøpt aksjer for 3,35 milliarder kroner hos disse selskapene i fjor.
Samtidig har de også solgt aksjer for 593 millioner kroner i 13 selskaper.
Norge har solgt seg helt ut fra selskapene Mixi («Monster Strike»), Voltage (japanske dating-spill) og WeMade Entertainment («Legend of Mir»), hvor de til sammen hadde verdier for rundt 3,2 millioner kroner i 2018.
Andre spillselskaper
For i kategori to, altså selskaper som er store innenfor spillindustrien og hvor spill er en stor del av næringen, finner vi det kinesiske gigantselskapet Tencent, japanske Sony og svenske MTG.
Tencent er på fjortendeplass over alle selskaper Norge har verdier i, totalt. Fondet eier over 34 milliarder kroner i verdier i selskapet – som videre eier mange av verdens største spillutviklere.
Riot Games («League of Legends»), Epic Games («Fortnite», «Unreal Engine»), PUBG Corp («Battlegrounds»), Ubisoft («Assassin’s Creed»), Activision Blizzard («Call of Duty») er alle helt eller delvis eid av Tencent.
Tencent har også nylig lagt ut bud på alle aksjer i norske Funcom, og et salg vil være gjennomført i løpet av mars om alt går gjennom.
Også i Sony har Norge store verdier, og vi har med selskapet i kategori to ettersom de også driver med andre ting enn dataspill.
PlayStation-avdelingen deres har derimot de siste årene vokst til å bli det største og mest innbringende selskapet gjør, og musikk-, tv- og film-delene har for lengst blitt forbigått. Det satses også på spill innad i flere av de andre delene i selskapet, f.eks. med opprettelsen av filmselskapet PlayStation Production.
Totalt eier Norge verdier for 12,5 milliarder kroner i Sony, og har en eierandel på 1,64 prosent.
Nytt i år er at vi har flyttet medieselskapet MTG over i kategori to, dette fordi selskapet nå har flyttet all tv-drift (Viasat m.m.) over til det nye selskapet Nordic Entertainment Group, og kun jobber med dataspill.
MTG eier Dreamhack og e-sportgiganten ESL, og har i tillegg kjøpt både Innogames og nettleserspillsiden Kongregate.
Norge eier hele 6,26 prosent av MTG, noe som er verd 443,5 millioner kroner. I 2018 var det nesten helt lik verdi, men da var eierandelen på bare 2,2 prosent.
MTG-aksjen har ikke hatt en god utvikling det siste året, med andre ord – men Norge har likevel kjøpt 4,06 prosent mer av selskapet, til en verdi (ved utgangen av 2019) av 287 millioner kroner.
Også i de to andre selskapene nevnt her er det investert i flere aksjer. I Tencent økte eierandelen fra 0,8 til 0,84 prosent (som kostet 1,6 milliarder kroner) og i Sony fra 1,33 til 1,64 prosent (som kostet 2,35 milliarder kroner).
Gruppe tre
Den siste gruppen med selskaper inneholder de selskapene som bare har dataspill som en liten del av virksomheten. Selskaper som Microsoft, som riktignok har Xbox som en egen underavdeling, men hvor nesten alt av penger og arbeidskraft dreier seg om andre ting.
Denne gruppen inkluderer også Disney, Vivendi, AT&T (tidligere Warner Media), Netflix, Cyber Agent og Lionsgate, men selv om de alle har spillavdelinger er det ikke helt riktig å klumpe disse sammen med selskapene i de to andre kategoriene.
Det er heller ikke riktig å ta med selskaper som Apple, Samsung, Google eller hardwareprodusenter som NVIDIA eller AMD, da alle disse primært holder på med andre ting enn spill – selv om de helt klart også er inne på spillmarkedet.
Dette fordi vi ikke har separate tall på hvor mye spilldelene i disse selskapene er verd, og også fordi vi sjeldent får vite hvor mye de faktisk tjener på spill. Så vet dere hvorfor vi har utelatt disse tallene.
18,5 milliarder mer på to år
Norge eier via Oljefondet altså verdier for totalt 73,8 milliarder kroner i selskaper som enten driver primært med eller utvikler spill, eller som har spill som en av de største virksomhetene i selskapet.
Det er en verdioppgang på nesten 40 prosent over 2018, eller 18,5 milliarder kroner – og over 150 prosent mer enn i 2016.
Av dette er 7,6 milliarder kroner i kjøp av nye aksjer, noe som er
Norge eier andeler i nesten samtlige spillselskaper i Newzoos liste over de 25 største spillselskapene (målt i omsetning). Norge eier i snitt nesten én prosent av alle spillselskapene de har investert i.
Du kan selv se tallene vi har samlet i følgende tabeller:
