(PressFire.no): Det var kjørespill han kalte det, Yu Suzuki. Ikke racerspill.
Segas mesterhjerne, som sammen med utviklerstudioet Sega AM 2, står bak klassikere som «After Burner», «Hang-On», «Shenmue» og «Virtua Fighter», i tillegg til dette spillet.
Arven som denne mannen etterlater seg hos Sega gjør at han ofte blir sammenlignet med Nintendos Shigeru Miyamoto.
«OutRun» har et enkelt mål. Å kjøre mellom sjekkpunkter før tiden går ut. For at man ikke skal gå lei, er det alltid to ruter å velge mellom. Høyre eller venstre.
Motivasjonen for å kjøre bra er imidlertid til stede, siden det sitter en vakker blondine i passasjersetet på bilen din, som helt tidsriktig nok er en knallrød Ferrari Testarossa.
I noen av konsollversjonene er hun imidlertid byttet ut med en brunette, så her er det smak og behag ute og går.
For ikke å glemme den heftige musikken, bestående av 80-talls synthdisco, ispedd noe som kunne minne om latino-rytmer. Dette kjørespillet har en pur og genuin enkelthet over seg, samtidig som det føles så utrolig gjennomarbeidet.
GLAD I RETROSPILL? LES MER OM ANDRE PERLER I RETROHJØRNET!
«OutRun» var umåtelig populært i spillehaller rundt om i verden. Det ble lagd i alt fire forskjellige kabinettyper.
To stående og to der man kunne sitte.
Av begge typer var den ene litt mer forseggjort enn den andre. Selve indrefileten var Deluxe sit-down-versjonen. Her satt man i en «ordentlig» racerbil og hele herligheten foregikk på en 26 tommers CRT-skjerm, samt at et sofistikert hydraulikksystem gjenga alle bevegelser på skjermen.
Den billigere versjonen hadde også bevegelse, men bare til høyre og venstre.
PerifertDet egentlig litt rart at jeg har sånne følelser for denne røveren egentlig. Med mine 25 år, er jeg ikke gammel nok til å ha fått meg med spillehallenes gullalder, og de aller fleste «OutRun»-kabinettene begynte å få hard medfart, med slarkete girspaker og skurrete skjermer før jeg i det hele tatt fikk kravlet meg opp i en.
Jeg husker imidlertid å ha testet dette på et kjøpesenter et par ganger på tidlig nittitall. Etter mye grubling har jeg kommet fram til at dette må ha vært på handletur på Drøbak City under et slektsbesøk på Østlandet.
Dette var den heftige Deluxe-versjonen, med de fete bakhjulene og det store røde setet. Jeg husker den rå 3D-effekten under steinbruene på andre eller tredje brett som lyste mot meg når spillet stod i lokkemodus.
Selv passerte jeg aldri startområdet og Coconut Beach som femåring.
Det er først i senere tid at jeg faktisk har fått testet dette spillet skikkelig. Jeg har sladdet rundt i PC-versjonen, og eier selvfølgelig spillet på både Sega Master System og Mega Drive. Jeg har også testet versjonen til Turbografx 16.
Master System fikk for øvrig to versjoner, der den ene støttet de obskure 3D-brillene som fantes til maskinen.
I tillegg finnes det på 8-bit«konsoller» som Commodore 64 og Amstrad CPC. Disse sistnevnte maskinene hadde naturlig nok ikke nok maskinkraft til å omfange arcadeopplevelsen fullt ut. På noen av disse versjonene fikk man derfor med det originale lydsporet på kassett. Flott tiltak!
Slik fikk man likevel muligheten til å massere øregangene til de fantastiske «Splash Wave» eller «Magical Sound Shower» i full vigør på ekte 16-bits vis.
Skal du spille dette hjemme anbefaler jeg Mega Drive-versjonen. Det er nemlig denne som kommer tettest opp mot opphavet, i hvert fall etter de jeg har prøvd.
I årene etter kom det en rekke spill som bar «OutRun»-navnet. Først ut var «Turbo OutRun». Her skal du krysse USA, og i motsetning til originalen er det ingen ruter å velge mellom.
Nytt er at du kjører mot en konkurrent i en Porsche 959. Selv ratter du en Ferrari F40 – et rivaleri som er veldig tidstypisk da disse superbilene var arge konkurrenter også i virkeligheten på slutten av 80-tallet.
Dama er fremdeles med, men hvis du taper en etappe mot supersleipingen i Porschen, glemmer hun deg og hopper over til han. Tøs.
Nytt er også en turbo-knapp som gir ekstra fart (derav tittelen), samt muligheten til å oppgradere bilen underveis.
Et bra spill, men det har ikke den samme tilbakelente følelsen som originalen, og det føles mer stressende.
«Battle OutRun» kom ut i 1989 eksklusivt til Master System, men i dette spillet skal du fakke tyver, og det likner derfor mer på et annet klassisk spill, nemlig «Chase H.Q.». Et par år etter kom det enda en eksklusiv «Out Run»-tittel, kalt «OutRun Europa».
Her skal du kjøre både bil, motorsykkel og vannskuter med politiet i hælene – nei og nei. Dette er da ikke «OutRun»!
«OutRunners» var det siste to-dimensjonale bilspillet Sega lanserte og ble ganske godt motatt i 1993 i spillehaller. Det kunne imidlertid ikke tukte moderspillet selv om det bød på avansert 2D-grafikk.
Det likner alikevel mer enn de to overnevnte.
Yu Suzuki har selv uttalt at ingen av disse overnevnte spillene er ordentlige oppfølgere til «OutRun». Det skulle gå 18 år før vi fikk en oppfølger med Suzukis fulle velsignelse. Spillet kom ut på arcade og den originale Xboxen i 2004.
Mye av sjelen var bevart fra 1986, og selv om markedet på dette tidspunktet har blitt oversvømt av arcade-racere var det alikevel verdt å bruke credits på.
Her hadde man også flere Ferrari-modeller å velge mellom.
Men det er «OutRun» fra 1986 som er den beste versjonen. Det var denne som kom først, og det var her man kunne sitte i et kabinett som beveget seg, mens du raste bortover på en fargesprakende 26-tommer CRT-skjerm.
Spillets skaper Yu Suzuki pensjonerte seg fra Sega i 2009 for å danne sitt eget selskap. Arcadespillenes tid er for lengst forbi og Drøbak City er ombygd og modernisert for lenge siden.
Kanskje står det noen forlatte «OutRun»-maskiner på et lager ett eller annet sted?
Spillet i seg selv er i hvert fall fremdeles en perle. Det solgte i bøtter og spann til forskjellige hjemmekonsoller og det burde ikke by på store problemer å få tak i et eksemplar. Det kan varmt anbefales. Om ikke annet som en leksjon i hvor bra to-dimensjonale bilspill faktisk kunne være. Gå for Mega Drive-versjonen hvis du kan velge.
Har du noen «OutRun»-minner? Fortell om det i kommentarfeltet!
