(PressFire.no): «Skylanders: Trap Team» følger stort sett malen som er lagt av forløperne i samme serie.
Verden ville være et tristere sted uten seriens lysende portal-altere og fysiske lekefigurer, vittige humor og spreke farger, karakterer, animasjoner, og dødsfete bossfights.
Nytt i «Trap Team» er muligheten til å fange skurker og bruke dem til å banke andre skurker i en begrenset tidsperiode. Denne funksjonen bærer spillet og er dets soleklare høydepunkt; ikke bare fordi det er en kul funksjon, men fordi den er utnyttet, gjennomarbeidet og utbrodert til frynsene av det den har å by på, fra stemmeskuespill til konkret spilldesign.
Skarpskytersau
Mange av skurkene som kan fanges og spilles med, er skikkelig gøyale typer. Chill Bill er en blå gnom som – ikke overraskende – kan fryse fiender. Gulper «LIKER BRUS!» (og mat), og Sheep Creep er en sau med mitraljøser montert på ryggen.
Skurkene fanges etter de er overvunnet, dersom du har riktig krystall til å fange dem i. De flyr fra skjermen og over i krystallen i portalen, med det som er verdens kanskje kuleste lydeffekt.
Der inne sitter de og maser gjennom portalens høyttaler om å bli brukt i kamp, eller kommenterer spillerens prestasjoner.
«Fanget» i høyttaleren
En bemerkelsesverdig moral blir tydelig hver gang man fanger en skurk i krystallen:
Etter en kort protest, vil alle skurker som er fanget i krystallen plutselig godta sitt nye pokèmonaktige liv med en tam og tørr replikk som for eksempel «Hæ? Være snill og slåss mot de slemme? Ja, ja, jeg kan vel bli med på det også da, he-he.»
«Skylanders: Trap Team» proklamerer en norm, kanskje uten noe som helst ønske fra utvikleren om å være moralistisk: Alle som er slemme har et eller annet godt og føyelig i seg, og kan omvendes. Det eneste de trenger, er å kues av rå, fysisk makt.
I tillegg finnes små, ofte latterlige humoroppdrag, der en eller annen form for selvrealiserende bragd skal utføres på vegne av skurken som er frelst. Belønningen for dette er en oppgradert superskurk (snill).
Hakuna matata
Når det gjelder annen nyvinning, justeringer og overraskelser, kommer forandringene i store og små formater.
De store endringenes tristeste, slemmeste og kanskje nødvendigste effekt er å undergrave alt av langsiktig investert tid, energi og følelser fra de forrige spillene.
Den fjerde utgivelsen i «Skylanders»-serien tar altså, kanskje i anledning ny konsollgenerasjon, et kort men avgjørende skritt vekk fra forløperne. Det er mulig jeg er bortskjemt: I tidligere titler var det like gøy å hente fram figurer fra gamle spill, som de nye.
Muligheten var der til å spille og utvikle figurene videre, og la dem fortsette å være en del av den helhetlige, fantastisk verdifulle Samlingen med stor S. Den enorme belastningen på ens egen eller foreldrenes bankkonto kunne måles i følelsen av en evig voksende, møysommelig opparbeidet skatt. En skatt som på sett og vis holdt sin egen verdi samtidig som trangen meldte seg til å utvide den.
Nå, i «Trap Team», negeres verdien i stor grad av alt som er tidligere kjøpt og opparbeidet. Gamle figurer vil fortsatt fungere i portalen, men uten at det er noe særlig vits eller glede i å bruke dem. De har ingen mulighet for videre progresjon, og blekner fort for det nye.
Under det påskudd at skurkene må fanges av spesialister på fanging, introduseres såkalte Trap Masters; figurer som skal være sterkere mot fiender som går an å fange, enn vanlige Skylanders. I tillegg domineres landskapet av dører, funksjoner og skatter som ingen kan åpne unntatt nevnte figurer.
Etter brorparten av spillet er gjennomført, sitter jeg igjen med en samling ferdigutviklede Trap Masters som banker alle, og en haug «vanlige» Skylanders det er liten vits i å bruke.
Likevel, til tross for det utspekulerte pengemotivet som ligger bak, kan jeg også sympatisere med at serien på ett eller annet tidspunkt må få lov til å bevege seg videre, uten å måtte trekke ut gamle motiver til det tynnslitte. Konsollenes generasjonsskifte er en anledning bedre enn noen annen.
Artig lell
Jeg ender opp med å glede meg først og fremst over å samle og bruke nevnte skurker, som jo er undertittelens hovedmotiv.
De fine, detaljerte plastfigurene nedprioriteres når jeg sikler i hylla på lekebutikken, til fordel for gjennomsiktige krystaller i forskjellige farger, som vil la meg fange forskjellige skurker.
På si kan vi merke oss at historien denne gang virker mer sammenhengende og forståelig for barn enn sist. Selv om den kan virke simpel og dum og kjedelig og intetsigende for et voksent publikum, blir verdien at den kan oppfattes og reflekteres over av de aller minste.
Dessuten, som i en godt skrevet barnefilm eller bok, vil man vanskelig kunne la være å smile av humoristiske småstikk i alle lag av både historien, karakterene og spillets mekanismer.
«Skylanders: Trap Team» er et helt ok tilskudd til serien, et knallspill for barn og god underholdning for meg. «Trap Team» er godt gjennomført ned til minste detaljnivå, slik standarden er satt. Selv om fanging av karakterer kanskje er gammelt nytt, og spillet ikke gjør særlig annet for å videreutvikle serien, fungerer det desto helt greit som basisgrunnlag for en ny generasjon Skylanders som kanskje, kanskje ikke vil bevege seg i en ny retning, fri fra forgjengerne.
Et sted måtte man sette strek, for at pengene fortsatt skulle kunne melkes av kua. Samtidig er jeg mer skuffet enn sint, både på meg selv og på Toys for Bob og Activision, når jeg ikke før nå har sett at den gamle hærskaren av figurer en dag skulle miste sin verdi og bli avleggs.
NB! «Skylanders Trap Team» er lansert til PlayStation 3, PlayStation 4, Xbox 360, Xbox One, Wii, Wii U, 3DS og mobil.
