LONDON (PressFire.no): Det har gått rundt 11 år siden American McGees første alternative tolkning av det klassiske Lewis Carrol-eventyret, «Alice in Wonderland», kom til PC.
Tiden har ikke stått stille i oppfølgeren heller – i spillet har det gått ti år der Alice har vært innlagt på et asyl etter at familien hennes ble drept i en brann. Alice har nå kommet ut av sykehuset og får hjelp av en psykiater for å takle psykedeliske og marerittaktige hallusinasjoner. Hun setter nå i gang jakten på å finne de som var ansvarlige for drapet på familiens hennes.
Som historien tilsier er «Alice: Madness Returns» et plattformeventyrspill av det vågale slaget. Det var også spillet fra 2000. Men enten er det de mer moderne spillmaskinene som gir større muligheter til å gjenskape visjonen til McGee, eller så tøyes strikken ytterligere.
Det føles definitivt mer vågalt og mørkere. Tenk deg en kombinasjon av Tim Burton og Clive Barker med en dråpe «Silent Hill». Forestill deg skitne, sjakkmønstrete gulvfliser og rustent metall i et nærmest Salvador Dali-lignende mareritt.
I den ene delen vi prøvde, må Alice hoppe på store tannhjullignende plattformer - som svever i et luftig landskap. Noen ganger må du utnytte luft som blåses oppover for å få oppdrift til å nå plattformene, men Alice kan også forlenge hopp med flere hopp i lufta. I tillegg kan hun glide gjennom luften for å nå plattformene.
Når du velger å utføre et ekstrahopp i luften, omringes Alice av fargerike sommerfugler i et par sekunder. En fin detalj. Hun forsvinner forøvrig i en sky av sommfugler når hun dør. Noen steder må Alice også spise kake for å krympe seg bitteliten, slik vi kjenne fra eventyret. Det gir henne muligheten til å komme seg gjennom mindre hull og lignende.
I partiet vi fikk prøve, er Alice utstyrt med en form for skytevåpen som kan låses på fiendene. Men er fremdeles utstyrt med en solid kniv som selv Dexter ville omtalt som et godt verktøy. I kampsituasjoner vil «verktøyene» ha forskjellig nytteverdi.
Noen av fiendene må kanskje angripes bakfra, der kan «teleporteringsmuligheten» være nyttig. Ved å trykke på en av skulderknappene vil Alice nemlig forsvinne i en sky av sommerfugler og dukke opp et annet sted – for eksempel på et område som gir bedre tilgang til fiendenes rygg.
Alice kan også sette ut en mekanisk kanin som fungerer som en tidsinnstilt bombe eller en avledningsmanøver. Hendige greier.
På en annen og litt større fiende må Alice først fjerne noen porselenshender før hun i det hele tatt kan gjøre noe skade. Da kommer en paraply inn i bildet. Når han fyrer av noen skudd mot henne, må du flekke opp paraplyen for å reflektere prosjektilet tilbake – først da kan du skade ham.
Mange av fiendene er som vi kjenner fra eventyret. Kortstokksoldatene til Hjerterdronningen er selvfølgelig til stede, men forvent også egne bidrag til historien - vi støtte for eksempel på en hevnlysten tekanne med et stort rødt øye, hvor dette øyet naturligvis var kannens svake punkt. Småekle babyansikter dukket også opp i diverse sammenhenger.
I tillegg har Alice muligheten til å gå inn i en modus hvor hun gjør mer skade. Den aktiviseres ved å trykke ned venstre analogstikke. Når modusen aktiviseres forandres fargepaletten og Alice blir i stand til «å ordne opp» på kortere tid. Og det uten å risikere livet - hun kan nemlig ikke ta skade i denne modusen. En strategisk avgjørelse reddet meg derfor fra en tidlig og pinlig død.
De to delene vi fikk prøve består nesten utelukkende av plattformspilling med actionelementer. Foreløpig er det lite som tyder på at «Alice: Madness Returns» kommer til å bidra med original spillmekanikk. Det blir derfor stemningen og det visuelle uttrykket som vil skille spillet fra resten.
Når det kommer til aspektet goth-hyllest, er det lite som kan måle seg med dette her: En bekmørk jente med svarte støvletter og blodflekket kjole med sløyfe i et psykedelisk mareritt av et eventyrland, er nok så attraktivt for små, søte gothere at de nesten får puls.
Klarer McGee å sy dette sammen med en fortellerteknisk gnist og fremgang, hvor vi som spillere blir motivert, kan dette kanskje få oss til å glemme den vanligvis så geniale Tim Burtons forferdelige filmatisering av samme eventyr.
«Alice: Madness Returns» slippes til PC, Xbox 360 og PS3 den 16. juni.
