Dette var ikke innovasjonens år. Vi ble oversvømt av solide AAA-titler i 2011, alt fra «Modern Warfare 3» til «Battlefield 3» til «Uncharted 3», men de satset heller på å gi oss mer fremfor å gi oss noe nytt.
Det å klamre seg til ragget på gigantene i årets HD-remake av 2005-spillet «Shadow Of The Colossus» tok pusten fra oss, mens det å bekjempe enda større sjømonstre i polerte «Gears of War 3» føltes som rutine. Da bør en varsellampe lyse.
Til og med «Deus Ex: Human Revolution» endte opp som spillenes svar på Hollywood-remaken av en kultfilm.
For å si det med grevinnen og hovmesteren: «Same procedure as last year?» Jøpp.
NB! Vi kårer de beste spillene fra 2011 her.
2011 ble året da et norsk mobilspill for alvor tok oss med storm, selv om «Wordfeud» først ble lansert i fjor høst.
En Scrabble-klone hvor folk bruker så lang tid på et trekk at ett enkelt spill kan ta ukesvis, hvor man med strategisk utplassering av bokstaver nærmer seg Triple Word-felter i evig frykt for at motstanderen skal kapre dem først.
At det nå finnes egne jukse-apper er bare nok en bekreftelse på at Håkon Bertheussen har skapt en mani både hjemme og i utlandet.
Men hvor blir det av leaderboardsene?
I fjor hadde onlinerollespillet «World of Warcraft» en all time high med 12 millioner betalende spillere. I år skjedde det imidlertid noe.
Forrige måned kunne Activision fortelle at de nå nærmer seg timillionersgrensa. Ikke verst i seg selv for et sju år gammelt spill, men er det vi nå ser et vendepunkt for mastodonten?
Til tross for at det fortsatt slippes nytt «WoW»-innhold, har mange allerede meldt sin overgang til den nylig lanserte «Star Wars»-rivalen «The Old Republic».
For norske Funcom er det vel også deilig å se at gjengrodde «WoW»-spillere nå rykkes opp med roten, og begynner å bli sugne på noe nytt i forkant av neste års «The Secret World».
Det har vært med oss en stund, men dette var året foreldre slutta å klage over podens mange «Call of Duty»-timer og i stedet fortalte bekjente at «han sitter med sånn «Minecraft» hele tiden».
Eller satte seg ned og ble fortapt selv.
Mer enn et spill er «Minecraft» et sted hvor man kan henge med kompiser eller ungene sine, frykte firkantmonstre og bygge, bygge, bygge - det er som en uendelig kasse LEGO-klosser.
Snart kommer selvsagt «Minecraft»-LEGO, og på slutten av året ble spillet i tillegg kronet med sin offisielle 1.0-lansering på MineCon-messa i Las Vegas.
Så mye trøkk Sony og Microsoft la bak lanseringene av henholdsvis Move og Kinect, skulle man nesten tro at konsollspillere forlengst hadde kastet ut sofaene sine for å få bedre plass til stuegulvgjøglerier med bevegelsesstyrte spill.
Men sofaene våre står der fortsatt, de. Og der sitter vi og spiller storslåtte spill som «Skyrim», «Arkham City» og så videre.
Sosiale medier handlet lenge bare om morsomme videoer, selvskrytende statusoppdateringer og på hvilken pub resten av kompisene dine hadde samlet seg til fredagspilsen.
Men i 2011 skjedde det noe når undertrykt ungdom verden rundt utrustet seg med våpen så kraftige at de kunne velte statsoverhoder: Twitter, YouTube og Facebook.
Den nye arabiske våren er også omtalt som Twitterrevolusjonen, der usensurerte statusmeldinger og avslørende nettvideoer tvang resten av verden til å åpne øynene.
Ikke overraskende har også Occupy Wall Street-folka og stadig flere nå godt grep om mobiltelefonene sine når de demonstrerer.
Hva har medieinnhold på nettet og flyktninger til felles? Begge forsøkes effektivt stoppet av landegrenser.
Men akkurat som noen klarer å komme seg over grensa på jakt etter et bedre liv, har stadig flere nordmenn klart å bryte virtuelle landegrenser på jakt etter grønnere digitalt gress.
Lenge har lovlydige nordmenn på jakt etter de siste filmene og tv-seriene brukt amerikanske iTunes-kontoer på importerte AppleTV-bokser i mangel på fullgode norske tjenester.
Med årets norske lansering er boksen brått mer aktuell, og samtidig har de norske aktørene begynt å skjerpe seg. Selv har vi kost oss med å utforske mangfoldet av streamingtjenester som Netflix og BBCs iPlayer via den nye favoritten, unblock-us.com. Sjekk det ut.
Du kunne elske ham eller hate ham, men ingen klarte å være likegyldige til Apples kontroversielle lederskikkelse som omsider måtte gi tapt for kreften i oktober.
Han var ingen stor programmerer, ei heller noen stor designer.
Faktisk var de ansatte gjerne litt redde for ham.
Men han var en smart forretningsmann og markedsfører som gang på gang beveget teknoverdenen ved å føre de riktige elementene sammen i en brukervennlig helhet.
Mac. iPhone. iTunes. iPad. Og så videre.
Først stiftet vi bekjentskap med et bebartet maskefjes og lærte at hvem som helst kunne ta ned hjemmesidene til VISA eller Arbeiderpartiet, bare mange nok folk lasta dem mange nok ganger over kort tid.
Så ble noen sikkerhetsfirmaer hacket, bare for moro skyld. Og så ble vi hacka. Og hacka igjen. Etter innbrudd på spilltjenester som PSN og Steam ble alt fra kredittkortopplysninger til brukernavn og passord spredd for alle vinder.
På tampen av året ble atpåtil fem norske hackere arrestert for å ha hacka mailen og twitteren til Anders Behring Breivik. Om vi ikke tenkte så nøye over datasikkerhet før, gjør vi det definitivt nå.
Er passordenes tid forbi?
Joda, den første kontaktlinsa som kan fungere som skjerm ble prototypet (viser foreløpig kun én piksel), men stort sett var gadget-året like begivenhetsløst som spillåret.
Mobiler ble tynnere, laptoper kjappere, nettbrett kraftigere, et cetera. Gjesp.
Kan årsaken ha vært patentkrigene mellom de digre teknologiselskapene? Eller var årsaken at alle dingsene var forstemmende like? Uansett: Først saksøkte Apple Samsung for smartfon-kopiering, så saksøkte Samsung Apple tilbake for blant annet 3G-teknologien deres.
Sleng Google, Oracle og Microsoft inn i miksen, og du har et realt møljeslagsmål på gang. Forøvrig: Dere som kjøpte 3D-tver, har dere fått bruk for dem ennå?
TEKST: Snorre Bryne og Martin Bergesen.
NB! Denne saken står også på trykk i Dagbladet FREDAG (23. desember).
