(PressFire.no): Det er aldri noen tvil etter at du har startet «Trials Fusion», signert motorentusiaster fra de dype finske skoger.
Nå skal vi tilbake til fremtiden.
«Welcome to the future. Man … machine … the future», ljomer ut av høyttalerne. Designen i åpningen og menyene er kjølig og kald. Vi skimter skyskrapere og romskip.
Hva skjedde egentlig med opprinnelsen til «Trials», i et mørkt lagerbygg der du «bare» skulle balansere over noen enkle stokker og kasser?
Men ikke tro at RedLynx har tenkt å stokke korta sine helt. Veldig mye i denne oppfølgeren legger seg pent inn i eksosrøyken bak storselgerne «Trials HD» og «Trials Evolution».
Jagerfly og snøstorm
Dette er en stor dag for mange Playstation-eiere. De to foregående «Trials»-spillene har vært forbeholdt Xbox 360-spillere på konsoll, noe av det beste og mestselgende av digitalspill på boksen.
«Fusion» slippes til Playstation 4, i tillegg til Xbox 360, Xbox One og pc.
Det må være en bonus og et solid plaster på Playstation-såret at dette er versjonen som kan skilte med den aller peneste (konsoll)grafikken.
Etter den første og grunnleggende opplæringen, åpnes bokstavelig talt dørene for en større, dypere og visuelt sett rikere verden enn vi har fått før.
Et jagerfly sneier deg i et av de aller første hoppene. Like etter setter du utfor i en bakke som fremkaller alvorlig magasug mens den lave kveldssola blender deg i et par sekunder. Litt senere leker du i beste «SSX»-stil villmann i et alpinanlegg i snødrev.
Rett i konkurransenerva
Stammen i «Trials Fusion» er den samme. På sykkelen kjennes det likt. Disse mekanikkene er det da heller ingen grunn til å tulle med.
For meg har de tre konsolltitlene i denne serien bydd på opplevelser som representerer selve ur-spillet: dønn tight i kontrollerne. Du har ingen andre å skylde på enn deg selv om du ender med hodet først i krattet, og det oppstår så mye skrål, jubel og fortvilelse om det er flere som kniver om bestetiden.
Den ekstrakten av konkurranseånd blandet med spilldesign går rett i hovednerven for hva noe slikt representerer.
Frustrerende fantastisk
«Trials» er enkelt å forstå, men kan være forbaska vanskelig å mestre.
Det klarer på en skrudd måte å lokke deg inn i løvens hule igjen – gang etter gang – selv om du har møtt veggen i en av de vanskeligere løypene, og nesten knust håndkontrolleren i samme slengen noen minutter før.
RedLynx vet selvsagt hva som funker så bra og holdt det sånn. Det er likevel noen nyvinninger i «Fusion» som bygger i bredden fremfor å utfordre suksessformelen.
En av nyhetene er at du nå kan trikse i lufta – hive rundt føreren med den ene stikka, samtidig som du roterer sykkelen med den andre. Det åpner for noe helt annet enn vi har vært borti før i «Trials»-sammenheng.
Med Supermann-positur
Fysikknøttene i serien har allerede vært krevende nok, uten å tenke på at du også skal balansere både fører og sykkel i lufta – samtidig.
Da spillet først ble annonsert, ble nok mange bekymret for at triksinga skulle være påkrevd for å oppnå de nødvendige medaljene.
Heldigvis er dette pakket bakerst i menyene, sammen med «skill games», eller gjort til valgfrie bonusoppgaver til hvert løp. Du kan med andre ord klare deg gjennom hele karrieredelen uten å bry deg nevneverdig om triksing.
Velger du imidlertid å fordype deg i dette aspektet, vil du oppleve et helt nytt «Trials». For tenk deg bare hvilke muligheter og fysiske lover du piller på nesen idet du svever hundre meter over bakken – kan hive sykkelen rundt, samtidig som du får føreren til å flakse i motsatt retning mens han gjør en Supermann-positur?
Nå også med fire hjul
Karrieredelen er som du kjenner fra før. Introduksjonen av firehjulinger er en bonus. Disse doningene har fått sin egen bolk av de totalt åtte gruppene i karrieren.
På fire hjul er det selvsagt enklere å unngå velt. Det er trolig for å kompensere for dette at RedLynx har gjort kjøretøyet urealistisk lett. Hvis ikke hadde det jo bare vært å holde inne gassen helt til mål.
For å låse opp neste klase med baner, må du ha et bestemt antall medaljer. Det betyr at du må tilbake til kjente trakter – gjerne med en enda hissigere tohjuling når du har låst opp mer fra garasjen – for å hanke inn de ekstra gullmedaljene.
De nevnte trikseutfordringene, eller knippet med skill games (lengste «skihopp», triatlon og lignende sprell), kan også gi deg medaljer.
Opplæringsaspektet er stykket opp og fordelt i små doser, slik at du aldri trenger å vente særlig lenge på å komme deg tilbake på sykkelen. Spillet er smidig og kjapt, det trengs aldri mer enn et par trykk for å komme tilbake i et løp.
Xbox One- og Playstation 4-versjonene har noen små ulikheter i styringa. Xbone kan skilte med ristinga i triggerknappene, som vi også finner i «Forza Motorsport 5». På PS4 kan du bruke bevegelsesflata mellom stikkene til å kjapt starte løp på nytt.
Mind the gap
Spennet i miljøer er stort. Ørkensand med et støvete slør inkludert, en sumpete verden som både er frodig grønn og våt, og den nevnte påsketuren i alpinanlegget – men gjennomgangstemaet er altså det futuristiske.
Det innebærer «Tron»-aktige baner som legges ut foran deg samtidig som du er oppe i toppfart, sveving mellom romstasjoner og sci-fi-versjonen av et undergrunnssystem som virkelig lever opp til navnet sitt: Mind the Gap.
Som los har du av og til en forteller på øret. En kvinnelig robotstemme, snarlik GLaDOS fra «Portal»-spillene, som har nyttige hint og veileder deg mellom de flørtende meldingene hun av og til lirer av seg. (På et tidspunkt antyder hun at dere burde ta en dusj sammen).
«Trials»-fortelleren viser tendenser som slettes ikke tyder på at hun er helt normal, selv til en robot å være.
Finsk sisu
Det er noe erke-finsk over dette spillet, og det mener jeg på en positiv måte.
Musikken for eksempel, eller noen av aksentene du støter borti er det mest påfallende på overflaten.
Måten de har utbrodert et fysikkfiksert motorpuslespill fra garasjen til å gape over en futuristisk sci-fi-setting, og gjør det med den samme stoiske troen, ispedd finsk sisu og selvsikkerhet.
Du som spiller merker et gedigent glimt i øyet gjemt bak en gravalvorlig, dønn seriøs maske.
I bunnen av hele «Trials»-eventyret handler det jo fortsatt om én ting: å komme seg fra A til B, ispedd høye «oh yeah!»-tilrop og eksplosjoner.
Er uskyldens tid over?
I løpet av en kveldsøkt har du trolig klart å knekke det aller meste i karrieredelen. Det vil si: kommet så langt det er mulig helt til du møter den beryktede «Trials»-veggen.
For selv om vanskelighetsgraden virker litt mildere et stykke igjennom «Fusion» sammenlignet med både «Trials HD» og «Evolution», er det ingen overraskelse at du til slutt møter noen virkelig tøffe utfordringer.
At du i hovedmenyen får beskjed om at du med et knappetrykk kan kjøpe et «season pass», som i løpet av det neste året skal gi deg seks doser ekstrainnhold, etterlater inntrykket av at jomfrudommen til RedLynx røyk med Ubisoft-oppkjøpet.
Et sesongpass koster forresten det samme som selve spillet (159 kroner).
Utviklerne har valgt å droppe flerspillerdelen over nett, der du i «Evolution» kunne måle krefter med tre andre. RedLynx har sagt at de pønsker på en slags erstatning som blir lagt til «Fusion» kort tid etter lanseringen. Dette blir gratispåfyll.
Slankt, men godt
Selv om karrieredelen føles litt i slankeste laget, er det alltids noe annet å finne på.
Enten kan du spille mot andre, i samme sofa, eller se hva resten av verden har funnet på med baneredigeringsverktøyene.
Disse verktøyene lar deg gjenskape berømte filmscener og lage parodier. Har du snoket rundt i menyene til det forrige spillet, har du kanskje prøvd banen som simulerer den berømte «Terminator 2»-fluktsekvensen?
Ankepunktet til «Fusion» er at det bak et imponerende ytre er en mindre evolusjon enn vi fant i spranget fra «Trials HD» og «Trials Evolution».
Joda, hoppene er høyere, trikseaspektet og introduksjonen av firehjulingen gir oss følelsen av at tiden ikke har stått stille. Men alle forbedringene i «Evolution» føltes som et større sprang, den gang. Det var da de brukerskapte banene ble bakt inn i opplevelsen. Det var da vi for første gang kunne bryne oss mot tre andre.
«Fusion» har forbedret en del av oppskriften og lagd en virkelig lekker innpakning som kler de nye konsollene. Det er blant de aller morsomste spillene du kan ha liggende i konsollmenyene – der det skal være lett å gripe tak i kontrolleren og finne ut hvem det er på vennelista di som våger å true bestetidene dine.
NB! Spillet lanseres digitalt til konsoller (Xbox 360, Xbox One, PlayStation 4) i dag. Pc-versjonen slippes 24. april.
