AMSTERDAM: (PressFire.no): Datoen er spikret. Den 25. mars lanserer Nintendo sin nye håndholdtsatsing som tilbyr 3D-grafikk.
Men hva kan du egentlig forvente av opplevelsen? Vi har testet den.
Det første som vil overraske deg er at eventuelle videoer eller skjermbilder du måtte ha sett fra 3DS-titlene ikke er i nærheten av å være representativt for den virkelige opplevelsen.
Ikke uventet; grafikken gjør seg rett og slett utrolig mye bedre i praksis. Men den aller største overraskelsen er at den pixlete grafikken fra trailerne nærmest er borte. Det er vanskelig å spore hvor det går galt med trailere og skjermbilder, men det er ikke umulig at selve 3D-bildene får en naturlig kantutjevning.
Det er derfor lett å forstå at Nintendo under hele Amsterdam-arrangementet passet godt på at ingen fotograferte skjermene med spill kjørende – og at de på alle måter tryglet gjestene om å teste spillene på gulvet, noe vi selvfølgelig gjorde.
De spillene vi har fått se overgår allerede konkurrenten PlayStation Portable, men 3DS ligger ikke nødvendigvis en hel generasjon foran. Det er uansett vanskelig å anslå på et så tidlig stadium. Fremtiden vil vise hvordan utviklerne vil utnytte de nye hestekreftene.
En av konsollens mest imponerende «show off» er nok «Resident Evil: The Mercenaries 3D», som ser svært bra ut i 3D-grafikk.
Men det var kanskje i «Pro Evolution Soccer 2011 3D» hvor forskjellen var størst mellom presentasjonstraileren og spillet i aksjon. Fotballspillet var nemlig langt flottere når det ble testet på gulvet. Det er også interessant med den nye kameravinkelen som ligger bak enkeltspilleren, ikke minst for 3D-effekten.
Og det er 3D-bildet på den øverste skjermen som er maskinens desidert største salgsargument. Etter en prøverunde er det lett å forstå Nintendos selvtillit rundt funksjonen. 3D-effekten er svært overbevisende.
Det er ytterligere imponerende hvor uanstrengt det hele virker. Foreløpig har jeg ikke opplevd det som anstrengende på øynene, slik jeg har opplevd med 3D-briller på TV-er. I tillegg virker det ikke til å påvirke kvaliteten på bildet nevneverdig. Kontraster og farger er absolutt akseptabelt.
Allikevel har Nintendo valgt å gi oss muligheten til å velge selv – på høyre side er det en knapp for å justere 3D-effekten. Setter du den helt i bunnen, forsvinner 3D-effekten fullstendig. Etter å ha prøvd en rekke spill fant jeg også ut at den kan brukes for å «kalibrere» 3D-effekten. Det kan virke som om du kan fininnstille litt som en tilpassing til avstanden spilleren har mellom øynene, men dette blir bare spekulasjoner fra min side.
For mitt vedkommende ble 3D-effekten uansett mer «stabil» ved å justere den en tanke ned på noen spill.
Men selv om dybdefølelsen i bildet er imponerende, er den ikke helt uten utfordringer. 3D-effekten er helt avhengig av synsvinkelen, så du kan glemme å dele opplevelsen med noen som sitter ved siden av deg og gløtter bort på skjermen.
Marginene for å holde opplevelsen inntakt er også ganske små – flytter du hodet bort fra den optimale synsvinkelen blir bildet utydelig.
3D-effekten fungerer stort sett smertefritt i de spillene vi prøvde, men i «Super Monkey Ball 3D» opplevde vi noe grums: Når du begynner å trille flyttes kameraet i spillet rett bak ballen. Det er når dette skjer at det av en eller annen grunn blir vanskelig å fokusere, noe som er temmelig distraherende.
At Nintendo har valgt å inkludere en analogstikke på konsollen, er også kjærkomment. Det vil åpne for at flere spill slipper å måtte kompromisse. Bilspill slår meg som lettere å forholde seg til med denne analogstikken. I «Kid Icarus: Uprising» brukes den for eksempel også til å styre spillfiguren, mens du sikter med den trykkfølsomme skjermen og skyter med venstre skulderknapp. Det er litt uvant, men virkelig ikke usannsynlig å skape vane av med litt tid.
Samtidig synes jeg Capcom har bommet med kontrollsystemet i «Resident Evil: The Mercenaries 3D» - hvor utviklerne har valgt å beholde den gamle formelen hvor det ikke er mulig å bevege seg til sidene, men at du roterer rundt din egen akse når du beveger deg til sidene.
Derfor må du holde høyre skylderknapp inne for å sikte, mens du skyter med Y-knappen. Det er utrolig lite hendig i aksjon, og vanskelig å finne flyten med.
Den nye analogspaken gjør det også lettere for Nintendo å gi ut «The Legend of Zelda: Ocarina of Time» til 3DS, slik at du kan styre Link med analogspaken og dermed ligne mer på originalen på Nintendo 64.
Forvent mange flere Nintendo-klassikere med ny 3D-grafikk i tiden som kommer.
Nintendo 3DS er nok den mest komplette håndholdtmaskinen til nå. Med 3D-skjerm har den noe nytt og innovativt, men har også sikret seg ved å inkludere både analogstikke og digitalknapper i tillegg til den velkjente trykkfølsomme skjermen.
Samtidig virker det som Nintendo for alvor har begynt å innse at internett har kommet for å bli. De snakker i alle fall som om de har hatt dette med i regnestykket denne gangen. Løsningene på Wii og DSi har vært svært rotete og mangler en klar visjon.
Det vi savner i forbindelse med lanseringen av Nintendo 3DS, må være mer «Nintendo-magi». Blant alle titlene som ble vist i Amsterdam, var det mange spill fra tredjepartsutviklere som ble vist frem.
Jeg er en av forkjemperne for at Nintendo burde utvide «lerretet» sitt når det kommer til nye spillfigurerer, men når Mario og gjengen plutselig glimrer med sitt fravær, føles det foreløpig litt blodfattig. Det er tross alt Nintendo selv som sikret kvaliteten på Nintendo DS.
Nintendo-fans vil derfor sannsynligvis kjenne et stikk av savn under lanseringen, men helt ærlig er vi ikke bekymret for at det ikke dukker opp nok Nintendo-titler på sikt.
Nintendo 3DS lanseres i Norge den 25. mars. Veiledende pris er forventet å ligge på cirka 2500 kroner.
