(PressFire.no): Vita-versjonen av «Virtua Tennis 4» er et av mange lanseringsspill som har tatt mål av seg å skulle utforske de nye måtene å styre den nye PlayStation-konsollen på.
Men det å returnere, serve eller smashe ved å la fingeren gli over skjermen(e) – og dermed blokkere utsikten, eller gå på kompromiss med presisjonen du får gjennom å bruke knappene – er ikke nødvendigvis en god idé.
Måten å spille på som du er vant med fra før, er fortsatt den klart mest presise og tilfredsstillende. Nyhetene til Vita-spillet er stort sett ikke med på å heve opplevelsen.
Tvert i mot.
Men som et håndholdtspill er «Virtua Tennis 4: World Tour Edition» et av de peneste til Vita så langt, og det flyter som en drøm.
Les flere anmeldelser av PlayStation Vita-lanseringsspill:
«Uncharted: Golden Abyss».
«ModNation Racers: Road Trip».
«Wipeout 2048».
«FIFA Football».
«Escape Plan».
Vekslende hell hos «fotografen»
Grunnelementene i spillet er imidlertid trygt, kjent og kjært – om du er en av dem som liker denne tennisspillserien.
Det er i all hovedtrekk det samme spillet som kom til PS3, pc, Wii og Xbox 360 i fjor, med den samme «brettspillinspirerte» måten du navigerer deg gjennom karrieren på.
Det hele starter imidlertid med en beskjed om å smile til fotografen. Vita-kameraet skrur seg dermed automatisk på, og spør om du har lyst til å la teknologien gjøre deg om til en spillfigur – med vekslende hell.
For at resultatet skal bli noe i nærheten av realistisk, er du avhengig av veldig gode lysforhold, litt flaks og en stødig hånd.
Hvis ikke blir resultatet fort noe som det du ser litt lenger ned - alt annet enn det jeg hadde forventet meg å se som en digitalkopi av meg selv. Mest av alt en brannskadet blanding av tennis og «Silent Hill».
Hva med litt tennis i full orkan?
Tidligere har «Virtua Tennis» hatt to karakteristiske kjennetegn som har skilt serien fra konkurrenten, «Top Spin», og i senere tid også EAs «Grand Slam Tennis»-spill.
Karrieren ble før presentert på en jordkule, der du hoppet rundt for å delta i turneringer, eller bedrev trening fordelt på gradvis tøffere nivåer. Og det helt etter eget tempo og valg.
Også minispillene, da. Et annet karakteristisk innslag: disse smått bisarre utfordringene der du kan risikere å få erstattet tennisballene med frukt – eller opplever at du befinner deg i en skikkelig orkan mens du må forsøke å holde spillet på banen så lenge som mulig.
En brettspillkarriere
Minispillene er fortsatt sterkt til stede, noen nye tilskudd er det også til denne Vita-lanseringen. Mens jordkula ble skrapet til «Virtua Tennis 4» i fjor. Nå er det en langt strammere karrieredel som gjelder – der du samler små «kort» som gir deg retten til å flytte din spillbrikke et visst antall ganger.
Det betyr at du ikke får oppleve alle turneringene og kampene, men i stedet må velge dine trekk med omhu gjennom til sammen fem sesonger. Det gjør du gjennom å flytte brikkene på taktisk vis.
På veien er det selvsagt også viktig å samle mynter og stjerner, pluss delta på ulike sponsor- og fanarrangement for å øke din popularitet.
Bakgrunnen for denne kursendringen var ifølge seriens skaper, Mie Kumagai, at de ville la flere henge med helt til slutten – for å få oppleve hvordan det er å ende opp på toppen av rankinglistene. Alt for mange droppet ut av spillet eller ga opp før man kom så langt, fortalte Kumagai til PressFire i fjor. Men meningene rundt det å fjerne friheten og valgmulighetene som lå til grunn i tidligere «Virtua Tennis», er delte.
Lite imponerende nyvinninger
Vita-versjonen byr egentlig ikke på så mye nytt sammenlignet med det spillet som kom på vårparten i fjor – selv om det kan virke sånn på papiret.
Men den nedskalerte, strømlinjeformede karrieredelen kler håndholdtformatet. De fem sesongene går nemlig raskt å spille seg igjennom – og når grunnmekanikken og spillbarheten er såpass bra som den er, funker det bra på Vita.
De berørende aspektene ved spillet er ikke tilfredsstillende nok og lite brukervennlig i praktisk bruk. For eksempel må du tappe på skjermen med to fingre for å få superslaget ditt etter å ha fylt opp Match Momentum-meteret.
Det er også lagt til en egen Virtual Reality-modus (bildet), der du kan tilte og snu skjermen rundt for å få et førstepersonssyn på en kamp. Sagt på en annen måte; en umiddelbar måte å få oppleve hvordan det føles å være skikkelig sjøsjuk.
Litt mer vellykka er den nye tospillermodusen kalt two player touch mode, der du kan spille mot en venn på samme skjerm. Her flyttes perspektivet slik at du ser banen ovenfra, og tapper på din del av banen for å forsøke å stå igjen som seierherre.
Et av de peneste lanseringsspillene
I de vanlige spillmodusene kan du indikere hvor du vil ha spilleren din til å bevege seg ved å trykke på Vita-skjermen. En fingerbevegelse – utført på ulike måter – kan variere hvilke skuddtyper du utfører og hva slags skru du foretrekker.
Uansett hvor mye jeg forsøkte å bli komfortabel med denne måten å spille på, var det aldri i nærheten av å utfordre den gode, gamle måten å spille på. Jeg velger heller presisjon fremfor småmorsomme gimmicker – spesielt når det gjelder noe som er såpass alvorlig som sport.
Tanken er sikkert god. Sony har oppfordret utviklere til å forsøke å bruke gyroskopet, de trykkfølsomme skjermene eller kameraene til Vita-spillene. Noen ganger kan det resultere i interessante idéer, men for «Virtua Tennis» sin del fremstår det mest som påklistrede gimmicker.
Det beste er fortsatt å spille på den tradisjonelle måten, med knapper og analogstikker.
Når det er sagt er «Virtua Tennis 4» til Vita et av de peneste til lanseringen, et spill som på mange måter er skreddersydd for håndholdtformatet.
«Virtua Tennis 4: World Tour Edition» lanseres til PlayStation Vita den 22. februar.
