Når ubestridte mestere fra eventyrsjangerens gullalder, lager nye spill er det best å spisse ørene. Tim Schafer ga oss i fjor det glimrende «Brütal Legend» og «DeathSpank» er det nye spillet til det ene hjørnet av treenigheten som ga oss Monkey Island-spillene, Ron Gilbert.
Og for dem som mimrer om de lystige tider, da humoren regjerte spillverdenen, kan nå hente frem konfettien og fyrstekake - for selv om det spillmekaniske nå er inspirert av «Diablo», «Torchlight» og «World of Warcraft», så er resten av innholdet humor av vellagret årgang slik vi elsker den.
MONKEYABLO
I rollen som den selvtitulerte og profesjonelle helten DeathSpank er du på jakt etter det mytiske The Artifact, men med et svært begrenset intellekt blir han lett distrahert av en mengde unyttige oppdrag som mest er gunstig for heltestatusen. Og selvfølgelig essensielt for å ha nok oppdrag for å bygge en maskulin og viril slåsskjempe som kan håndtere belastningen av å være ekte helt.
Noen av oppdragene er allikevel mer eller mindre knyttet til hovedhistorien i spillet, og i hovedsak er det ett oppdrag i hver region som fungerer som et nytt hint i kampen for å spore opp The Artifact.
Det har blitt populært å sammenligne «DeathSpank» med spill som «Diablo» eller «Torchlight» og selve kampsystemet har mye til felles med begge, selv om det må påpekes at det er i grove trekk - og at det i «DeathSpank» på de fleste måter fremstår som langt mer primitivt. Men selve oppdragene har også mye til felles med slik det fungerer i «World of Warcraft», selv om det å levere en beskjed her kan være som et disko-tivoli kontra kø på NAV i sammenligning med Blizzard-spillet. Og det nesten utelukkende fordi dialogen kan være like uventet som en fisevits servert fra Siv Jensen under en partilederdebatt.
Selve kampsystemet er stort sett av typen hvor tommelen gjentar samme bevegelses i repetitiv stil, men gir også rom for variasjon hvis en føler seg i det crazy hjørnet.
KAMPENS HEITESTE HELT
I «DeathSpank» kan du selv velge hvilket våpen som skal brukes med hvilken knapp og kombinasjonene av våpen kan skape fordeler. For når du har oppnådd nok juice i Justice-meteret, kan du slippe løs et spesialangrep som er basert på hvilke type våpen du har utstyrt deg med. Ved å kjøre primitive kombinasjoner og bruke blokkering, fylles meteret kjappere opp og du kan slippe løs vreden.
Dessverre synes jeg aldri det enkle strategiske elementet i kampsystemet kommer til sin rett – det er nesten aldri ordentlig bruk for det. Jeg spilte mesteparten av spillet før jeg i det hele tatt begynte å undersøke bruken av det i praksis. For mesteparten av spillet er temmelig enkelt, det er mulig å gjennomføre ganske store deler uten å sløse for mange kalorier.
Du får også erfaringspoeng som gjør at du går opp i nivåer, men foruten at du får ett valg av hva du vil forbedre, så er det fint lite du kan påvirke utviklingen av DeathSpank. Det er utstyret som for det meste bestemmer hvor mye skade han «distribuerer», som han selv liker å kalle det. Utstyret bestemmer også hvor mye han tåler.
Nytt og fancy utstyr er ofte en av de frekkeste motivasjonene i denne type spill og det har Gilbert og gjengen forstått – det flommer faktisk bokstavlig talt over av utstyr. Det kommer så mye utstyr at det faktisk blir problematisk. Du har bare plass til en viss mengde, dermed må du hele tiden ty til spillets egen «kjøttkvern» for å gjøre om utstyret til kontanter. Det er lagt mye energi i kreative våpen, men det gjør nesten litt vondt å hele tiden måtte gi avkall på det ene flotte sverdet etter det andre.
Heldigvis påvirker det ikke spillet i nevneverdig grad, men du kan gå på en smell om du har gitt avkall på et våpen som er effektivt mot en spesifik fiende.
Schizofrene Sparkles. SAMARBEID, FOR MIN SKYLD
Skulle du allikevel befinne deg i den uheldige situasjonen å mangle et våpen med de rette egenskapene kan du alltids trekke mot ett av spillets mange uthus, som teleporterer deg til andre slike uthus du har passert. Det finnes flere kjøpmenn som blant annet selger våpen i spillet, men selv brukte jeg aldri så mye som en krone da det regnet utstyr gjennom hele spillet.
Det er også verd å nevne at spillet har en co op-modus hvor en kompis, eller venninne, kan assistere ved å styre trollmannen Sparkles. Men kompisen/venninna må være av det kuelige slaget for å virkelig sette pris på seansen, for Sparkles kan brukes i kamp og helbrede, men får aldri delta i selve spillet på samme måte som DeathSpank.
For Sparkles får aldri nytt utstyr, egenskaper eller nye trylleformler. Men Sparkles blir kraftigere basert på hva som skjer med kompisen. Derfor er co-op-delen hakket mer passiv for partneren enn det som kunne vært tilfelle, men heldigvis er det en kombinasjon som aldri blir like idiotisk som i for eksempel «Fable II». Men det føles litt ut som et uforløst potensial.
Grafisk sett kan du forvente deg en strålende, halvpsykedelisk og tegneserieaktig verden. Og selv om spillet er i 3D, ser omgivelsene ofte ut som teaterkulisser. Selve landskapet har også en uvanlig orientering hvor det nesten virker som du går på en liten planet. Dessverre synes jeg at landskapet sjelden utnytter den grafiske stilen slik det kunne og burde. I tillegg kan det til tider fremstå som litt rotete og kaotisk når det er mange fiender samtidig på skjermen. Jeg er heller ikke helt fremmed for å si at det også kan bli litt glorete.
Som en krysning mellom Johnny Bravo og Monkey Island, fremstår DeathSpank som en utømmelig brønn av komikk. De stakkers hjernecellene teller neppe mer enn to og har ennå ikke funnet ut hvordan de skal samarbeide.
Det er humoren som spiller hovedrollen i «DeathSpank», noe som er et tveegget sverd – for om du fjerner humoren er det bare et litt over middels actionrollespill igjen. Samtidig er jeg av den oppfatning at noen ganger så er stilen selve substansen. I dette tilfellet er humoren så underholdende at den holder hele spillet flytende, og helt ærlig er kampsystemet aldri direkte kjedelig.
Dessuten koster «Deathspank» rundt hundrelappen og har en spilletid på åtte til ti timer, noe som er det samme som mange fullprisspill nå om dagen. Jeg gleder meg allerede til de nedlastbare episodene kommer!
NB! «DeathSpank» er nå ute til PS3 og Xbox 360, via de digitale butikkene på disse konsollene. PlayStation 3-utgaven er priset til 99 kroner, mens du må betale 1200 Microsoft-poeng om du kjøper det via XBLA (98,50 kroner).
