(PressFire.no): Sjangeren er knapt nok et år gammel og i sin spede barndom, men nå har Valve sitt svar i «Dota Underlords» forlatt barnekrybben early access og blitt lansert i «ferdig» førsteform.
Og vi sitter igjen med et lite stykke mesterlig strategispill, hvor evnen til å skape synergier i et lite simuleringsterrarium skjuler pur skadefryd og kreativ lykke.
Det er kun på overflaten at den såkalte auto chess-sjangeren har noe til felles med sjakk. Det har åtte ruter i bredde og høyde, med forskjellige figurer med tilhørende egenskaper som okkuperer hver sin rute.
Men der stopper stort sett også likhetene.
Der sjakk kun handler om å flytte brikkene til strategiske posisjoner handler ikke auto chess i samme grad om plasseringen på brettet.
Det har tilsvarende lite til felles med «Dota 2» - hvor kun universet er med i overgangen. Selve spillet har lite eller ingenting med opphavet å gjøre, så ikke la det skremme deg bort.
Koreografert ballett
I «Dota Underlords» handler det strategiske elementet mest om hvilke typer enheter du kjøper og blander dem med.
Det er nemlig i alliansene mellom de forskjellige figurene og deres spesialangrep som skaper effektive eller mislykkede synergier, og så kan plasseringen være detaljen som får det til å slå ut som en slags «tilfeldig» koreografert ballett.
Hver figur du kjøper har én eller flere allianser - som slår inn om flere med lik allianse er på brettet. For eksempel gjør flere «knight»-figurer på brettet at disse tar mindre skade, mens «hunters» gir kjappere angrep.
Dagens versjon av spillet har ti allianser og nivåer av disse, som bidrar til et nærmest bunnløst antall muligheter og åpninger for å være kreativ.
Når man også får velge en såkalt underlord (super-figur) med egne evner og styrker, så sprenges nesten skjemaet for antall variasjoner.
Det strategiske elementet består i størst grad av å, mellom hver runde, kjøpe figurer med tilhørende egenskaper og så alliere disse med andre. Men det er med argusøyne på det som utspiller seg når selve kampen starter som er viktig. Hva fungerte? Hva må endres?
Mikrokosmos og kaosteori
I makroperspektiv tar du større strategiske vurderinger basert på økonomi og investering. Du kan tape tidlige kamper hvis det lønner seg i det lange løp og dermed også opparbeide deg renter (et tap betyr også at du får re-rolle figurene i butikken gratis).
En strategi kan ende opp med å først fungere når du får én essensiell brikke seint i kampen.
Kulminasjonen er et mikrokosmos som teller åtte ganger åtte ruter hvor kaosteorien utfolder seg i noen få sekunder – hvor en bitteliten detalj kan være forskjellen mellom suksess eller sviende nederlag. Og dermed også forskjellen mellom seier eller tap.
Å se laget sitt knuse en motstander i det som på overflaten framstår som en velkoreografert dans er intet mindre enn sykt tilfredsstillende.
Det blir som en slags virtuell Rube Goldberg-maskin hvor motstanderen gjør alt for å sabotere den perfekte gjennomføringen.
På samme måten kan det være tilsvarende frustrerende å ikke forstå hvilket tannhjul som ikke fungerer, eller at motstanderen har knekt koden til motgiften. Og sånn pågår på den strategiske marginen til siste slutt.
Det er i stor grad evnen til å analysere oppsettet og kampene som skiller klinten fra hveten. Etter rundt tretti runder pleier det å stå en vinner igjen på toppen.
I «Dota Underlords» har også Valve med hell introdusert en egen modus hvor to kan samarbeide på lag – et genialt tilskudd til sjangeren. Da deler du og kompisen helse, men har muligheten til å også sende figurerer og gull mellom hverandre.
Det åpner for flere strategiske muligheter i tillegg til at tilgangen på figurer dobles, siden begge kan kjøpe til hverandre.
Modusen har noen utfordringer med kommunikasjon, hvor det er helt essensielt at man snakker sammen i løpet av kampen.
For den mer utålmodige finnes det også en lynsjakk-versjon de har døpt knockout, hvor man starter hele kampen med fem enheter og hvor det er billigere å oppgradere figurene.
«Dota Underlords» er i utgangspunktet ganske enkelt, men med nærmest uendelig med variabler og synergier.
Det gjør at du aldri får se den samme kampen to ganger. Genialt enkelt og ganske enkelt genialt.
