E-sportforbundet før NIF-nekten: - Vi trenger ikke de, de trenger oss

OSLO (PressFire.no): Det smalt flere ganger innen norsk e-sport denne uka, der det først ble klart at Norges E-sportforbund hadde fått bettingselskapet ComeOn som hovedsponsor – før Norges Idrettsforbund lukket og låste døra for videre samarbeid.

PressFire var tilstede på pressekonferansen, og da vi intervjuet generalsekretær Jack Holand hadde pressemeldingen fra Norges Idrettsforbund om at de trekker seg ut av alle framtidige samarbeid enda ikke gått ut.

Planen som ble forespeilet i pressekonferansen var da at E-sportforbundet skulle søke om å bli inkludert i Idrettsforbundet i 2021, og det ble sagt at det ikke var noen konflikt mellom partene. Etter endt pressekonferanse spurte vi Holand om det var behov for Idrettsforbundet.

Trenger e-sport Norges Idrettsforbund i det hele tatt?

- Nei.

Men du vil likevel inn?

- Blir jeg sitert nå? For å si det sånn, vi trenger de ikke, nei. Men jeg kan si det sånn at de trenger oss. Enkelt og greit. Det kan jeg bli sitert på, de trenger oss.

‍

Lovte ingen markedsføring i Norge

På pressekonferansen ble ComeOn presentert som hovedsponsor med livestream på Facebook. Seansen har i etterkant ført til at Lotteritilsynet har reagert, ettersom det ikke er lov med markedsføring av utenlandske pengespill i Norge. Avtalen skal etter det TV2 erfarer være så stor som «flere titalls millioner i året».

En kontroversiell avtale, vil noen kanskje si?

- Ja, kanskje. Jeg synes jo egentlig det er en grei avtale, jeg. Jeg ser ikke problemene i det hele tatt. Altså, de driver med akkurat det samme som Norsk Tipping. Hva er forskjellen?

Forskjellen er vel at det er ulovlig i Norge å markedsføre dem.

Det er ulovlig å markedsføre dem, men det gjør vi jo ikke. Vi forholder oss til Lotteritilsynet sine regler.

Skal det ikke være noen form for markedsføring i det hele tatt på noe av det dere gjør?

- Ikke som er innenfor det Lotteritilsynet sier vi ikke kan gjøre, da gjør vi ikke det, nei.

Det ble nevnt i konferansen at mye av det dere skal gjøre foregår utenfor Norge, men dere er Norges E-sportforbund?

- Det er sant, men internett har jo ingen landegrenser. Det er det vi snakker om. Internett har ikke landegrenser, så mye av det skjer utenfor Norge.

Så den elleve-mot-elleve-turneringen (som forbundet planlegger å kjøre i «FIFA» 16. mai, journ. anm.), den kan på streamen få ComeOn-merking?

- Nei, den er fysisk i Norge med fysiske spillere, så det kan vi ikke.

Så det vil da være snakk om å arrangere ting i utlandet?

Ja, for eksempel en utenlandsk turnering med utenlandske lag. La oss si vi snakker om «Pro Club» (en modus i «FIFA»-spillene, journ. anm.), hvis du tar landslaget som er i utlandet og spiller, det blir noe annet. Da er de ute som en vanlig konvensjonell aktør ute i verden. Hvis de spiller her i Norge er det Lotteritilsynet sine regler som gjelder, og det er de vi må forholde oss til.

Ønsker ikke kommersielt breddetilbud

Det finnes jo et slags breddetilbud i Norge allerede i Telialigaen, hvor står de oppe i dette? Skal de inn under E-sportforbundet, og er det en dialog som foregår der?

- Det har vært en dialog, men vi fikk en kontrabeskjed om at de ikke var så veldig interessert lenger i å ha en dialog med oss. Det betyr at vi bare må gjøre det selv. Da må vi lage bredde selv, sier Holand.

- Jeg mener jo at en breddesatsing bør ligge under et forbund. Det skal ikke ligge under en kommersiell aktør. Så enkelt er det i min verden. Og da må vi bare bygge det opp selv.

Han sier likevel at de har forsøkt å komme til enighet med Telialigaen og arrangør Good Game om et samarbeid.

- Vi har manet og ønsket å ha en dialog.

- Vi har prøvd, vi har hatt møter med dem. Vi er ikke sikker på at det nødvendigvis er lukket dør der. Men vi reagerer litt på det, skyter Lars Peter Østrem, bredderepresentant i forbundet, inn.

- Men uansett så mener jeg at en liga eller et tabellsystem skal ligge under et forbund. Ikke under et AS som er kommersielt, som skal tjene penger på dette, fortsetter Holand.

‍

- Telialigaen er ikke bredde

Østrem sier han ikke ser på dagens Telialiga som et breddetilbud i den forstand som de ønsker å starte det.

- Du kaller det bredde, men jeg er uenig i at Telialigaen er bredde, sier Østrem.

- Jeg driver en av Norges første breddeklubber, Driv IL, som startet med dette i 2018. Vi hadde med folk på «Rocket League» i år. Du møter (i Telialigaen, journ. anm.) folk som knuser ungdom som har lyst til å satse. Så den breddefotballtankegangen hvor du starter som de små, der har de ikke i dag noe tilbud.

- Hvis du er 13 år og du har lyst til å spille, så har du for det første ikke lov til å være med der fordi det er 16 års aldersgrense. For det andre så har de ikke mulighet til å nå opp, det er ikke tilrettelagt for det, og det er ikke det som er meningen heller.

- Så ja, det er bredde for folk som er oppover i alderen som kan spillet sitt ganske godt, det er midtsjiktet. Hobbyspillerne og oppover. Mens bredden i dag er ikke noe. Hvis du som er 13 år vil noe, så er det ikke noe tilbud for deg.

- Bredde handler om at alle skal kunne være med og ha en mestring og å kunne oppleve. Det betyr også å inkludere United-lag for eksempel, som noen allerede satser på. Og det betyr også folk med ulike utfordringer må få være med.

- Telialigaen er et veldig fint initiativ, men jeg vil ikke kalle det en total bredde. Det passer ikke for den homogene ungdommen som sitter hjemme og spiller.

- De presenterer usannheter

Sjef for Telialigaen, Erling Rostvåg, er ikke enig i den beskrivelsen.

- Vi tillater ned til 12 år med foreldrenes samtykke. Vi har en del i «Rocket League» i det alderssegmentet for eksempel. Jeg kan gå med på at det er en utfordring, at om vi ikke får en stor brukermasse, så kan det bli stor forskjell mellom topp og bunn i de nedre divisjonene.

- Men breddespillere kan være 25 år. Bredde er alle som ikke er proffe, ikke en skrudd idé om at det bare er barn under 14.

At E-sportforbundet sier Telialigaen ikke har lyst til å samarbeide kjenner han seg ikke igjen i, men sier at det tok lang tid før partene snakket sammen.

- Vi maste på dem i flere måneder for å få dem til å komme til oss for å ha et møte. Da de endelig kom fram la de fram sine planer om breddetilbudet, der mye var bra. Vi roste de opp i skyene.

- Men de overhørte flere henvendelser og eposter før møtet. Å påstå at vi ikke ville ha samarbeid er bare tull, fram til i dag da.

Rostvåg synes tidslinjen til det hele vitner om at de har hastet inn til enkle penger fra bettingselskapet, og at E-sportforbundet tegner et bilde av at dette var siste utvei for å kunne gjøre noe med e-sport i Norge.

- De har presentert usannheter. De har hevdet at Norsk Tipping ikke svarte. Vi måtte mase de inn på møtet. De hadde ett møte før kontakten ble brutt.

- De påstår feilaktig at idrettsforbundet har lagt begrensinger på spill. De har gått ut og løyet om at de blir motarbeidet for å begrunne at de har en bettingaktør.

- Kan ha skadet e-sporten

- Jeg er mest skuffa her for at e-sporten i Norge ikke har blitt spurt om noe som helst.

Rostvåg sier det er mange positive aspekter ved at e-sport blir innlemmet under idrettsparaplyen i Norge. Han ramser opp regler rundt arbeidsinnvandring utenfor EØS og spesielle regler for midlertidige ansettelser som gjelder for idrett, som også er viktige for e-sport.

- Om vi ikke er en del av idretten mer, så mister vi å kunne få ha dette i ryggen. Det kan godt være fordeler med å være utenfor, men da må disse tingene vurderes mot hverandre og e-sporten må kunne finne ut av dette. Det kan ikke bestemmes av en håndfull folk som ser en snarvei til fastlønn.

- Å kalle de et forbund er en tilsnikelse. Akkurat nå ser det ut som de har adoptert det verste fra idretten, altså pampedelen, og latt alt det positive ligge igjen.

Vil du si at dette kan ha skadet e-sport i Norge?

- Potensielt, ja.

Norsk Tipping er undrende

Til Rana Blad er Jack Holand sitert på at de har vært i møte med Norsk Tipping, men at disse ikke kunne bidra økonomisk.

- Vi har vært i møter med mange andre aktører, blant annet Norsk Tipping. De kunne ikke være med å bidra nå. Sånn er det, alle vil ha en del av forbundet, men ingen vil være med og bidra. Vi måtte sette foten ned til slutt, sier Holand til avisen.

PressFire kontaktet Norsk Tipping og fikk bekreftet at det var avholdt et nettmøte 23. mars mellom partene, og at møtet var interessant nok til at Norsk Tipping ønsket å ha videre dialog.

E-sportforbundet skal derimot ikke ha ønsket en videre dialog, og Norsk Tipping stiller seg «undrende» til hvorfor Holand har sagt at de ikke ville støtte dem.

- Holand har ingen dekning for å si at Norsk Tipping ikke ville bidra, skriver e-sportansvarlig Thomas Johansen i Norsk Tipping på mail til PressFire.

- Under en time etter møtet var over ga forbundet tilbakemelding til Norsk Tipping om at de ikke så at det var noe grunnlag for videre dialog.

- Vi har aldri opplevd tidligere at en mulig samarbeidspartner velger å avslutte dialogen etter det første møtet. Det fremstår som om forbundet allerede hadde bestemt seg for hvem de ønsket å samarbeide med. Norsk Tipping synes det er synd at Norges e-sportforbund ikke ønsket ha en videre dialog slik at vi reelt kunne ha funnet ut hva vi sammen kunne ha gjort for norsk e-sport.

Han er ikke overrasket over at et utenlandsk bettingselskap kommer inn på markedet, men synes det er synd at det skjer med E-sportforbundet.

- At utenlandske spillselskap som ikke har lov til å operere i Norge forsøker å markedsføre seg selv under dekke av å støtte frivilligheten er dessverre ikke noe nytt.

- Vi synes det er synd at E-sportforbundet, som ennå har en lang vei å gå før de reelt representerer e-sportmiljøet i Norge, velger å gjøre seg til en brikke i arbeidet for å omgå det norske regelverket for markedsføring av pengespill.

‍

Skal ha blitt advart

Etter det PressFire kjenner til skal E-sportforbundet i dette møtet med Norsk Tipping har framstilt en tidsfrist for svar om de ville inngå et samarbeid til «i ettermiddag», fordi en annen, utenlandsk aktør allerede var aktuell.

Det ble derimot aldri anledning for Norsk Tipping å svare, da forbundet via telefon mindre enn én time etter møtet fortalte at de ikke lenger var interesserte.

E-sportforbundet skal ha blitt forelagt et tilbud av ComeOn i midten av mars, bare fem måneder etter forbundet ble startet opp. Det ble raskt klart at forbundets styre ønsket å gå for denne løsningen, blant annet for å kunne lønne seg selv, hvorpå Idrettsforbundets representant i styret, som hadde hjulpet til med arbeidet mot blant annet en potensiell søknad, trakk seg en eller to dager etter.

- Nettopp fordi de var i ferd med å gå i den retningen de nå er gått, skriver idrettspolitisk rådgiver i Norges Idrettsforbund, Per Tøien, til PressFire.

Idrettsforbundet skal etter det PressFire kjenner til ha advart flere ganger, fra forskjellige personer, om hva konsekvensene ble dersom avtalen med ComeOn ble inngått.

E-sportforbundet fikk disse advarslene bare fire måneder etter de på sine hjemmesider skrev i et blogginnlegg datert 24. november 2019 at forbundet skal jobbe mot et medlemskap i Norges Idrettsforbund.

- Ble kanskje mer stressa enn vi burde

- Vi har hatt en god dialog med Telialigaen i lang tid. Jeg uttrykte meg feil i denne sammenhengen, dette beklager jeg, svarer generalsekretær Jack Holand på uttalelsene til Rostvåg om at de ikke hadde lukket døra før dagens situasjon oppstod.

- Vi har hele tiden ønsket å samle norske e-sport aktører og her er jo Telialigaen en av de aller viktigste.

På Rostvågs uttalelser om at det er mange positive aspekter å være med i Idrettsforbundet, sier Holand seg enig, og legger til at de ønsket å få midler kjapt for å kunne drive med dette på fulltid.

- Vi er enige i at det er mange positive aspekter ved at e-sport blir innlemmet under idrettsparaplyen i Norge. Forslag fra Kulturdepartementet i fjor om arbeidsinnvandring og idrettsvisa er også superviktig.

- Motivasjonen vår for å skaffe midler til drift har vært for å få fortgang i arbeid som selvfølgelig tar mye lenger tid når det må foregå som kveldsjobb på fritida i stedet for fulltidsjobb.

Han forklarer videre at seansen med Norsk Tipping kom som en følge av kort tidsfrist på tilbudet fra ComeOn, og at de så muligheten til å kunne starte arbeidet mot barn og ungdom raskt.

- Vi fikk et tilbud om sponsormidler fra ComeOn med en kort tidsfrist. I den prosessen forsøkte vi å få et mottilbud fra Norsk Tipping, men forståelig nok rakk de ikke dette. I møtet med dem fikk vi inntrykk av at de var positive til å støtte oss, men beløp og tidslinje var særdeles usikkert, sier Holand.

- Vi stod dermed med en fugl i hånden og en fjær på taket. Avtalen med ComeOn var formulert slik at vi kunne bruke midlene som vi ville mot barn og ungdom raskt. Dette gjorde at vi vurderte at vi med en slik avtale kunne komme i gang med aktiviteter og kanalisere midler ut der det trengtes.

- Det er mulig vi skal ta selvkritikk for at vi lot oss stresse av den korte tidsfristen i etterpåklokskap. Vi har puttet veldig mye tid og energi in i å få opp foreningen igjen, og behovet for midler var prekært.

- Vi forstår frustrasjonen til Norsk Tipping i forhold til den korte tidsfristen. Som nevnt over ble hadde vi selv en veldig kort tidsfrist til å akseptere avtalen med ComeOn, og ble kanskje mer stressa av det enn vi burde.

Holand sier videre at det stemmer at han fikk beskjed om at det ikke ville bli mulig å få medlemsskap hos Norges Idrettsforbund dersom avtalen ble signert og at dette ble formidlet til styret, men de visste ikke at reaksjonen kom til å være at ingen idrettslag fikk være med i E-sportforbundet.

- I etterkant av NIFs maktbruk har vi diskutert internt i NESFs styre om noen hadde forestilt seg en slik sterk reaksjon fra NIF. Ingen av styremedlemmene hadde forventet at NIF ville gå så langt.

- Jeg vil presisere at jeg oppfattet ingen antydning til at NIF ville bruke sin makt til å tvinge alle idrettslag til å melde seg ut da jeg snakket med dem i telefonen. I etterpåklokskap vil jeg mene at et så viktig budskap kanskje burde ha blitt sendt til styre på mail eller brev.