(PressFire.no): Da PlayStation Vita først ble annonsert var det med et vell av kule titler som skulle være klar på dag én. Senere, blant «Lumines», «Uncharted», «Motorstorm» og de vanlige mistenkte fikk vi et glimt av et søtt og samtidig voldsomt lite svart-hvitt-spill under GamesCom i fjor.
Jeg lagret spillet mentalt på toppen av må ha-listen min til lanseringen, men etter den første visningen ble det tyst fra både Sony og Fun Bits Interactive. Det er kanskje ikke så rart, for når jeg nå sitter med spillet, som kun er tilgjengelig på PlayStation Store, er det ikke uten rent lite skuffelse.
Det starter bra nok. Både musikk og grafikk farer ut av Vitaen og kiler de audiovisuelle nervene dine med fjærkost fra første stund. Det er sjarmerende og stilig på én og samme tid, men kanskje en tøddel for kjedelig?
Les flere anmeldelser av PlayStation Vita-lanseringsspill:
«Uncharted: Golden Abyss».
«ModNation Racers: Road Trip».
«Wipeout 2048».
«FIFA Football».
Pek-og-berør
Gameplay-messig er «Escape Plan» en salig miks av pek-og-klikk og vending på selve konsollen. Det handler om å komme seg fra rom til rom i fengselet uten å gå inn i diverse feller, noe som resulterer i at du eksploderer i en enorm dusj av blod – og en fis med medfølgende latter-på-boks (!).
Altså er det en rekke minioppgaver som skal gjøres i hvert rom, før du sendes videre. Dette er et fenomen som har tatt av den siste tiden i nettleserspill, og det var vel på tide vi fikk et konsollspill som også utforsket denne blandingssjangeren.
Noen rom krever at du svever rundt med Lil, den minste av de to hovedpersonene, fylt med helium. Da vrir du på hele konsollen for å kontrollere hvor det bærer hen, mens andre rom krever at Lil drikker kaffe for å få en fartsboost.
Laarg derimot, velter seg fremover og kan knuse flimsete vegger eller plankegulv.
De to må bruke sine særegne egenskaper for å mer eller mindre samarbeide seg gjennom et vell av rom, men er begge både stokk dumme og vil marsjere rett til sin død om du ikke er forsiktig.
En herlig in-your-face-greie er at det står hvor mange ganger du har dødd på selve kroppen til de to hovedpersonene. De stakkars guttene hadde strøket med over åtti ganger hver da jeg var ferdig.
Det er en ganske inkonsistent vanskelighetsgrad her, det er ikke en stødig oppoverpekende kurve, men heller en salig miks av alt fra irriterende lette til like irriterende vanskelige rom strødd rundt.
Det er mulig utviklerne er redde for å miste interessen til brukeren ved å pøse på med for lette rom til å begynne med, men det føles litt rart å tråkle seg gjennom helt hjernedøde rom sent i spillet.
Fingerspitzengefühl som en kråke
Etter en drøy halvtime spilling er det dukket opp en diger elefant i rommet:
Holy DIVER dette er noe av det særeste, rent kontrollmessig, jeg har støtt borti.
Greit nok, grunnkontrollen er helt okay, selv om ting ikke alltid går slik du håper. Du sveiper over Lil og Laarg for å få dem til å vandre, og prikker på dem for å stoppe. Enkelt og greit.
Problemene tårner seg opp når du kommer til rom der du må fikle med omgivelsene for å komme deg videre.
I et av rommene må du holde for et hull med fingeren i et rør som spyr giftig gass, daske bak på konsollen for å sende noen plattformer fra bakgrunnen og utover som du kan gå på, samtidig som du må sveipe på tjukkasen Laarg for at han skal vandre. Etter hvert som kameraet flytter seg må du lirke hulltettefingeren bortover, fortsatt daskende bak for å holde plattformene fremme.
Hendene mine ser ut som forvridde røtter som har grodd rundt Vitaen. Hva i all verden tenkte de på?!
Et spann med frustrasjon
De skal ha for å prøve noe nytt, men det er vanskelig å få Lil og Laarg til å gjøre det jeg vil, og hele konseptet med å treffe noe presist med bakplaten er håpløst. For å manipulere folk og fe som ikke er Lil eller Laarg må du bruke bakplaten, og det kan by på nye spann med frustrasjon.
Etter hvert korte rom får du vite hvor mange trykk du har gjort på de to berøringsflatene du finner på Vitaen. Avhengig av hvor mange det er får du utlevert stjerner – jo mindre trykk jo bedre.
Men her spiller touchpadden på baksiden av Vitaen deg flere puss enn nødvendig. Du må holde konsollen som om den var lagd av mikrometertykt uvurderlig porselen med fingertuppene slik at du ikke kommer borti bakplaten og dermed får unødvendige trykk registrert.
Det er heller ikke fair når det ligger ting strødd i rommene som reagerer når du trykker på dem, for at du får et rapp over fingrene fordi du brukte for mange trykk. Ikke gi oss grunner til å leke med omgivelsene når vi egentlig ikke skal!
Frustrasjonen kleber seg som en utsølt sambuca på et glassbord etter bare noen minutter med spilling, så jeg overser disse stjernene og drønner på.
Også er det dette med den giftige trønderenergien i kroppen min da. Jeg gir da faen ikke opp så lett, selv om spillet er nådeløst banalt med kontrollmekanikkene! Bare én bane til, enda en, kom igjen!
Tre timer tar det deg å kjøre gjennom dette, men om sadisten i deg er i spesielt godt humør kan du bryne deg på ukentlige (highscore-baserte) utfordringer fra utviklerne fremover. Som for eksempel å greie hele spillet med mindre enn 20 dødsfall.
En oppfølger hadde vært fint
Så det vi får i «Escape Plan» føles som en slags test. Det er tydelig designet for å vise frem nyvinningene med Vita på en subtil måte, og selv om det funker greit noen plasser blir det for treigt og for knotete for sitt eget beste.
Om utvikler Fun Bits Interactive finpusser konseptet, vrir hjernene sine og produserer noen litt mer snedige oppgaver i en oppfølger er jeg virkelig om bord. Akkurat nå sitter vi igjen med en stilig tech-demo som ikke overbeviser, og et kontrolloppsett forbeholdt tentakkelmonstre og sveitsiske urmakere.
En siste kommentar: Hvorfor er det så mye fising her? TV-show-latter etter prompelyder? Er vi virkelig ned på det nivået?
Når det er sagt, så er det jo litt humor i at det holdes styr på hvor mange belgiske sengevarmere Lil og Laarg har låret av seg gjennom en egen statistikkside – jeg kan for eksempel informere om at i skrivende stund har det vært 80 247 fjerter hos «Escape Plan»-spillende folk verden over.
Vi får la det være siste ord.
Oppdatering: Ved en liten glipp ble det trykket terningkast to på dette i avisa. Så ille er ikke spillet. Terningkast tre er riktig!
«Escape Plan» er tilgjengelig til Vita, via PlayStation Store fra 22. februar.
