(PressFire.no): Å skulle finne opp kruttet på nytt er ikke enkelt når man er «forpliktet» til å gi ut årlige sportsspill.
Codemasters har hatt lisens på Formel 1 siden 2009, og selv om de aller fleste av dem har budt på flott og solid racing, er det ikke å stikke under stol at man fort får litt deja vu-følelse når man tar på seg kjørehanskene for ørtende gang.
Det trenger imidlertid ikke å være noe galt i det, med såpass mange timer i disse spillene de siste fire-fem årene, hadde jeg håpa på en skikkelig overhaling nå.
For det er fremdeles den velbrukte «Ego Engine» som styrer showet under panseret her, og selv om det er noen ganske betydelige og velkomne endringer, så klarer jeg ikke å riste av meg følelsen av å spille det samme spillet på nytt atter en gang.
Jeg tenker først og fremst på kontakten mellom bilene. Når det krasjes i Formel 1 ser det som regel rimelig spektakulært ut, men her er det fremdeles rimelig stakato.
Om man dulter kraftig borti en motstander, skjer det lite annet enn at vedkommende kanskje mister en framspoiler og må inn i depotet en tur. Og jada, jeg vet at det ikke er kollisjoner som står i høysetet her, men når man har satt seg fore å gjenskape dramaet fra den virkelige verden, mener jeg denne biten burde fått seg en kraftig forbedring.
For det er fremdeles et solid kjørespill vi har med å gjøre, og sammenliknet med fjoråret har det faktisk skjedd ting med hvordan det hele føles ute på banen.
Strammet opp
2022-sesongen introduserte helt nye biler, med blant annet mer marktrykk og større hjul. De var også betydelig tyngre enn de gamle. Dette kjentes også godt når man testet dem digitalt. Svingene føltes mye tyngre å ta, og grepet på bakhjulene var markant dårligere enn i tidligere spill. Sammen med «kerbs» som nærmest var laget av is, ble det en real utfordring, og muskelminnet fra 2021-versjonen var nesten bortkastet.
I 2023 føles bilene mye mer smidige, og dersom man mister grepet er det ikke «umulig» å hente det inn igjen. Verdt å nevne er at jeg har testet årets versjon med håndkontroller, og dermed spillets nye såkalte «Presicion Driving»-system, som skal gi en bedre opplevelse for de av oss med vanlig stue-oppsett.
Dette lykkes de med, og jeg vil tro at også ratt og pedal-sjåfører vil trives bedre med oppstrammingene som er gjort. Samtidig er det verdt å spørre seg om det er troverdig.
Codemasters sine «F1»-spill har aldri vært simulatorer, og om jeg påstår noe sånt får jeg vel kjeft i kommentarfeltet – men de har alltid lykkes med å føles riktig.
Jeg likte fjorårets versjon godt, men i retrospekt sår jeg jo litt tvil om gjengivelsen av bilene når det er såpass forskjellig i år. Et annet viktig aspekt i fjor var den såkalte «porpoisingen», som gjorde at de ekte bilene slet med at de nærmest spratt bortover veien. Det var noe som ikke ble ikke simulert i spillet.
Så kanskje Codemasters rett og slett bomma litt i fjor?
Jeg skal ikke slå fast verken det ene eller det andre. Jeg har kjørt en god del forskjellige biler i virkeligheten, men formel-biler har jeg til gode å teste, så det blir rett og slett vanskelig å si.
Etter å ha spilt begge to samtidig under denne testperioden, er jeg imidlertid ikke i tvil om at årets utgave kommer best ut.
Drama
Ok, med dette ute av veien, kan vi se på innholdet, og her er det mye å forsyne seg av. Det kuleste er kanskje at vi nå får en oppfølger til historiedelen «Braking Point», som kom i 2021.
I denne fortsettelsen følger vi det fiktive teamet Konnersport Racing, og det er duket for mye action og drama.
Jeg likte den forrige selv om historien var rimelig tynn og klisjéfylt. Denne gangen har figurene mer dybde, og det virker som om manusforfatterne har gjort seg mer flid, selv om de også har hentet greit med inspirasjon fra Netflix-suksessen «Drive to Survive».
Jeg velger å ikke avsløre for mye av dette, da jeg tenker at alle som går til innkjøp av spillet bør se den selv.
For min del er det imidlertid den vanlige karrieredelen som er den store rosinen i pølsa. Her kan du starte ditt eget team eller velge et av de andre på startstreken. Som vanlig må du kjøre treningsrunder, kvalifisering og løp – i alle løpene i sesongen.
For en som meg, som følger sirkuset i virkeligheten, blir dette liksom aldri kjedelig.
Favner bredt
Den kanskje største nyheten i år er imidlertid «F1 World», som heldigvis erstatter fjorårets megakjipe «F1 Life».
Denne ble i fjor solgt inn som et innblikk i hvordan stjernene lever i virkeligheten, men som spill dreide det seg bare om å kle opp figuren din og innrede en leilighet der du kunne henge med andre på nettet, samt kjøre noen superbiler på en tom F1-bane.
Tarvelige greier jeg ikke gadd å bruke mye tid på.
I år kan du fremdeles gjøre dette, men også kjøre en helt separat karriere-del, som byr på mer «spill»-preg enn den mer tradisjonelle nevn i avsnittet over.
Her starter du med en generisk bil, og må kjøre diverse korte løp og utfordringer. Klarer du disse får du oppgraderinger, dog ofte av det underlige slaget. For eksempel kan du låse opp noe som gir bedre bremseeffekt på spesifikke baner osv.
Fullstendig tullete og litt unødvendig i min bok, men jeg har forståelse for at noen bare vil kjøre litt bli i ny og ne, og ikke måtte bruke timevis for å oppnå progresjon.
Dette er også fullstendig separat fra karrieredelen, så du kan bare hoppe over hele greia om du vil.
Så «F1 2023» er en litt delt opplevelse. Det er en serie jeg er glad i, og endringene i fysikken er mer enn velkomne. Samtidig synes jeg at en overhaling er på sin plass, da det ikke har skjedd så fryktelig mye eller store hopp på mange år nå.
Og som jeg maste om i fjor og året før. Hvor har de blitt av de gamle bilene?!
Vi ender igjen med en firer på terningen, dog noe sterkere enn i fjor.
