EA Sports kaster seg på bølgen av DS-spill som er skreddersydd til Nintendos håndholdte, i stedet for bare å hamre ut krampeaktige konverteringer. Og gjør det frontet av selveste Luiz Felipe Scolari – nylig sparket Chelsea-sjef – som er din strenge mentor i spillet.
«Football Academy» markerer faktisk det aller første DS-eksklusive spillet fra EA, og resultatet er bedre enn forventet.
Diskuter «Football Academy» i forumet vårt.
Spillet handler ikke så mye om dybde, statistikk, talentutvikling og balanse i regnskap, men mer om morsomme minispill, kunnskap om kjente fotballag og hamstring av fotballkort som bestemmer hvor godt laget ditt blir.
Litt av den samme tankegangen som preger den ferske utvidelsen av «FIFA 09», der også fotballkortsamlingen er satt i fokus.
SKAP KJEMI I LAGET
Forventningene hos undertegnede var mildt sagt lave på forhånd. Hvordan kunne EA få et managerspill til å fungere på DS, med det i bakhodet at de ikke får det til på PC engang?
«FIFA Manager 09» er en lettvekter i forhold til «Football Manager 09», med unødig krimskrams som golfspilling med direktører, og et imponerende ytre som ikke klarer å sminke over det faktum at selve manageropplevelsen føltes for grunn.
I «Football Academy» møtes du av en innføring av grunnprinsippene og får dine første pakker med fotballkort utdelt. En test av din «fotball-IQ» senere, og du er klar for å begynne for alvor.
For å ha sagt det med en gang: Forventer du et managerspill i ordets rette forstand, blir du skuffet. Her er det få elementer fra slike spill, men mer vekt på en barnslig glede du får av å samle fotballkort og komponere et best mulig lag ut i fra statistikken på disse kortene.
For å åpne opp muligheten til å få bedre spillere, må du vinne kamper mot kjente lag fra de største ligaene i Europa.
Det er dessuten et annet viktig aspekt ved spillet: For å skape harmoni og kjemi i laget, må du finne rett formasjon og tenke på sammensetningen av spillere – både nasjonaliteten og favorittposisjonene deres bestemmer om du kan få tynt det lille ekstra av dine 11 i startoppstillingen.
Bytter du ut for eksempel Wes Brown med Bosingwa som høyreback, og dermed oppløser et flertall av britiske spillere i backfireren, trenger ikke det være så lurt selv om han er en bedre spiller med høyere tallverdier.
I mine to første spillkortpakker fikk jeg blant annet Nani fra Manchester United, en annen gang Rooney fra samme klubb. Men brorparten av spillerne dine er b-spillere med lavere tallverdier før du kommer skikkelig i gang og oppnår suksess.
HAR DU FOTBALL-IQ?
Kampene spilles på den måten at du får valget mellom to handlinger i avgjørende situasjoner på banen. Om en motstander møter en av dine spillere, kan du enten sette inn en grisetakling eller forsøke å gå tett i kroppen på han.
Risikoen er større om du velger takling, men også fortjenesten om det går bra.
Disse nøkkelsituasjonene avgjøres ved tilfeldigheter der du har omtrent 50/50-sjanse til å lykkes, men der tallverdiene hos spillerne gir en viss fordel om de er høye i det dommen faller. Dessuten kan du bestemme en lagtaktikk som også er blir med i regnestykket.
Velger du lavrisikomuligheten, og har en Lampard på midten til å sende en nøkkelpasning, står du godt rustet om du møter en dårligere motstander – uansett om du taper duellen. Du vil fortsatt være favoritt til å vinne på bakgrunn av høyere tallverdi før «bingomaskinen» på beste rollespillvis avgjør utfallet.
Vinner du mange nok kamper, låser du opp nye motstandere, ligaer og får bedre spillerkort neste gang du tar en av IQ-testene.
Minispillene er sentrale i spillet. Det er her du legger grunnlaget for å få nye spillere, og du får tre utfordringer som i sum bestemmer din fotballkunnskap, eller «Fotball IQ» som spillet kaller det. Flere av minispillene er riktig så festlige, og kan også nåes utenom «karrieredelen» av spillet om du får noen favoritter blant de 13 ulike utfordringene.
Variasjonen av minispill er stor og til dels veldig kreativ når det gjelder å dra utnytte av den trykkfølsomme skjermen. I ett av de 14 minispillene skal du vinkle en ball på blinker i mål, og velge styrke. Ett annet går ut på å trykke på et kart og plukke byer der kjente fotballag stammer fra.
Spillet er, til tross for release sent i mars, ikke oppdatert med overgangene fra januar. Et annet stort minus er at menynavigeringen føles unødvendig tung. Dette burde og kunne EA ha gjort bedre, for ofte blir du sittende og knote mye med laguttak og spillerprofiler.
Men «Football Academy» fungerer på sine egne premisser. Selv om mange sikkert fortsatt vil savne et godt managerspill på DS, henvender dette spillet seg til en litt annen målgruppe og kiler samtidig på nostalginerven til alle som en gang i livet har vært ihuga samlere av fotballkort eller klistremerker.
Hvorvidt dette spillet passer for de minste er tvilsomt. Nivået på spørsmålene er ikke gjort enkle.
Ved å trykke på et kartomriss skal du blant annet fastslå hvor italienske, franske, engelske, spanske og tyske klubber holder til. En annen utfordring går ut på å memorisere en ligatabell og ved «høy/lav»-prinsippet fastlå plasseringen til ulike lag.
Selv en fotballinteressert sjuåring vet omtrent hvor i England Manchester ligger, vil noen minispill ekskludere de yngste og underbygger følelsen ved flere aspekter i dette spillet: at dette er ment som alibi for å plukke fram DS’en om man ikke nødvendigvis er i kjernemålgruppen – og kanskje nettopp har rasket med seg «GTA: Chinatown Wars» fra spillbutikken i samme slengen.
Se på dette som et «Dr Kawashima’s Brain Training», bare med utelukkende fotballspørsmål, og legg til følelsen du hadde som liten av å ha komplettert et album med fotballkort og du får «Football Academy».
