Noe av det aller beste med «Gears of War»-serien, er muligheten den alltid har gitt for å spille gjennom historiedelen i samarbeid med en kompis. De aller fleste brettene gjennom både første- og andrespillet var perfekt tilrettelagt for machokamp mot Locust-monstre på den fjerne planeten Sera, enten du spilte alene eller sammen med en annen.
Når opptil fire spillere nå får anledning til å samarbeide gjennom historien i «Gears of War», kan det potensielt bli en enda hyggeligere opplevelse for oss som liker å snakke skit og kjempe side om side.
Det at Marcus Fenix og co. nå ferdes i lag på fire gjennom nesten hele spillet, betyr nødvendigvis også at brettene er større og mer åpne. I et spill som handler like mye om blodig nærkamp som dekningsbasert skyting på en viss avstand, kan dette både oppleves som en positiv og en negativ ting.
Nonstop action
Etter å ha spilt gjennom historien, savnet jeg at disse større rammene ble fylt med noe av det tunge, overveldende innholdet som har festet seg fra de første spillene. Selv om det stort sett er nonstop action gjennom spillets gang, mangler noen av de aller største «å pokker»-øyeblikkene som i mine øyne har gjort «Gears of War»-serien til et overflødighetshorn fylt til randen med testoteron.
(I disse avsnittene kan det være noen spoilere): Etter de katastrofale hendelsene i de to første «Gears»-spillene, er planeten Sera nærmest for en ubeboelig ruin å regne. Som om ikke det er nok, er også mye av livet på planeten – både Locust-monstrene og menneskene selv – blitt påvirket av Sera-planetens «olje», den energirike, glødende væsken imulsion.
Tidligere har vi sett at Locust-monstre som blir utsatt for store mengder imulsion kan mutere til såkalte Lambent-vesener, enda mer blodtørstige og aggressive beist som gjerne eksploderer når de blir skutt. Det lover ikke godt for Seras framtid når det etterhvert blir klart at også de få overlevende menneskene kan mutere til zombieaktige Lambent-skapninger.
Med fire soldater som ferdes gjennom et Sera-landskap i ruiner, der infiserte og eksplosive zombievesener lurer rundt annethvert hjørne, er det ikke til å unngå å tenke på mange av de andre zombiespillene som har vært på markedet de siste årene.
Det gjør det ikke alltid like tilfredsstillende å måke seg gjennom nok en flokk med angripende vesener uten annet i hodet enn aggressiv blodtåke.
Følelsen av klassisk «Gears» er inntakt
Når det kommer til de store signaturscenene som serien tidligere har briljert med, føles det som om ballongen har litt mindre luft i seg denne gang. Det er noen forsøk på storslåtte scener, men det virker som om storslåttbryteren er skrudd et par hakk ned.
Kjøretøyscener både over og under vann, samt bosskamper med små og svære beist, ble raskt unnagjort uten at nevneverdig mye festet seg til minnet. Kanskje er dette en bieffekt av at fire personer skal kunne spille sammen – at opplevelsen for den enkelte nødvendigvis må vannes litt ut?
Heldigvis er følelsen når du spiller «Gears of War 3» så klassisk «Gears of War» som det kan bli, komplett med de velkjente (og i sin tid revolusjonerende) mekanismene for kjapp og effektiv dekningsbasert kamp. Kontrollene sitter fortsatt som støpt, og når det først går hardt for seg er det nesten ingenting som kan matche dette når det kommer til beinhard tyngde i kampsituasjonen.
Noen nye våpen gir også en ekstra piff underveis, blant annet et maskingevær der en må bære ammokassen bak den som skyter, samt en mech-robotdrakt du innimellom får utøve litt kaos med.
Oppgradert «Horde»-modus
Om du fra før er blodfan av «Gears of War», vil du mest sannsynlig finne stor glede i tredjespillet også – kanskje den litt mer nedtonede historien også da vil bety mer for deg enn om du hopper inn først her. Sjansen er dessuten stor for at du som «gearhead» fra før vil kjenne godt til de varierte flerspilleropplevelsene, som i denne omgang er enda mer varierte og tilsynelatende mer stabile.
Etter noe klaging på stabiliteten på flerspilleropplevelsen i «Gears of War 2», har Epic denne gangen gått inn for dedikerte servere, noe de håper vil gi en bedre smurt flerspilleropplevelse når flere millioner spillere snart gyver løs på hverandre over nettet.
De som satte pris på «Horde»-modusen fra «Gears 2», der du skulle kjempe mot bølge etter bølge med Locust-angrep, vil også sette pris på den nye «Beast»-modusen. Her snus rollene på hodet, og du får spille som gradvis sterkere Locust-monstre i angrep mod COG-soldatene.
«Horde»-modusen er også oppgradert til en 2.0-versjon, der det legges opp til en mer taktisk tilnærming til overlevelse enn bare å finne et godt punkt og holde seg der. Etterhvert som du forsvarer deg mot fiendene vil du tjene opp penger, som du igjen kan bruke til å reise forsvarsverk, kjøpe kraftigere våpen, og så videre.
Uansett hva du spiller, enten det er i historie- eller flerspillerdelen, vil du dessuten tjene opp erfaringspoeng som kan åpne opp forskjellige figurer og lignende.
Det er kanskje mye å forvente at «Gears of War 3», som tross alt skal avslutte en trilogi, skulle kunne by på noe helt nytt og unikt – dette er noe serien tross alt grundig gjorde i førstespillet. Her har utviklerne tatt utgangspunkt i noe de åpenbart mestrer godt, og skapt en bunnsolid actionopplevelse som sjeldent skuffer – men som heller ikke tar oss opp til nye høyder.
Det er godt, det er gjennomført – det er rett og slett «Gears of War» slik bare «Gears of War» kan være.
«Gears of War 3» lanseres eksklusivt til Xbox 360 den 20. september.
