Det er ikke hvert år det kommer ut to «God of War»-spill. Tidligere i år kom det spektakulære og teknisk imponerende «God of War III» til PlayStation 3, og nå får vi «lillebroren» til PSP – som etter «God of War: Chains of Olympus» er det andre spillet i serien til Sonys håndholdte.
Der forrige PSP-spill ble målt mot PlayStation 2-utgaven, er det nærmest umulig å la være å måle det nye spillet mot vårens utgave til PS3, dessverre kan man kanskje si.
For det har aldri vært tydeligere at arenaen hvor Kratos trives best er på en stor skjerm, med høy lyd buldrende fra høyttalerne og en fullverdig kontroller med flere knapper til disposisjon. Etter å ha opplevd de spektakulære scenene i «God of War III», blir dette nesten som å se «Ringenes Herre»-filmene på en mobiltelefon.
Isolert sett er «God of War: Ghost of Sparta» allikevel et imponerende spill, selv om det i likhet med «God of War 3» ikke kommer med noe nytt til bordet. Tvert i mot faktisk.
Redusert Kratos
For eksempel er Kratos denne gangen utstyrt med langt færre «verktøy». Gjennom spillets gang er det kun grunnvåpenet Blades of Athena og et spyd med skjold kalt Scourge of Erinys i verktøykassa.
Når det er sagt, har Kratos denne gangen en egen mulighet til å sette knivene i fyr og flamme, noe som brukes for å knuse rustninger på enkelte fiender, men også for å fjerne enkelte hindringer i omgivelsene.
I likhet med helse og magi, vises det et eget målemeter med hvor mye ild Kratos har til rådighet. Den settes i gang ved å holde inne høyre skulderknapp, noe som fort viser noen av spillets problemer – det er ikke mange nok knapper på PSP-maskinen!
En av seriens viktige funksjoner i konsollversjonene, er at du kan bruke den andre analogstikken for unnamanøvre. Men siden den håndholdte konsollen ikke besitter to analogstikker, har utvikleren valgt å sette denne funksjonen til begge skulderknappene.
Det vil si at når du holder inne begge knappene vil du rulle i den retningen du holder analogstikka, noe som kan bli ganske klønete når du skal utføre noen av de mer kompliserte triksene i Kratos’ repertoar.
Spesielt om du var en av dem som fra naturens side har fått tildelt store, mandige hender - og samtidig har skaffet deg den mindre PSPgo-modellen.
Lillebroren som imponerer
Denne gangen er handlingen i hovedsak orientert rundt Atlantis og Kratos’ fortid, noe som også involverer hans bror. Hovedtråden i spillet er at Kratos prøver å spore ned broren, som ble bortført for å bli en yndet kriger allerede i ung alder.
Men alt er ikke nødvendigvis som Kratos først antok og det dukker opp flere overraskelser.
Teknisk sett er nok dette så langt man kan komme med den aldrende PSP-en, og det er imponerende hvor mye utvikleren Ready at Dawn har klart å tyne maskinen.
Det er tydelig at de har latt seg inspirere av den dramatiske fargepaletten fra PS3-spillet.
Omgivelsene er storslåtte og ofte svært detaljerte, i tillegg til at det brukes imponerende effekter som vi gjerne forbinder med spill på fullblods hjemmekonsoller.
Men tross det ambisiøse nivået på utvikleren, får du aldri den store wow-effekten, som kom som perler på snor i «God of War 3». De gigantiske scenene mangler, naturligvis mye på grunn av størrelse på skjermen og HD-grafikk.
Jeg antar at dette er det siste «God of War»-spillet på dagens PSP-maskin. Og Ready of Dawn har gjort en fabelaktig jobb med å gjenskape proporsjonene fra «God of War 3» i miniformat.
Faktisk er det så ambisiøst at det nærmest buler ut av den aldrende maskinen - noen scener er så omfattende at PSP-en rett og slett sliter med å holde følge. Heldigvis skjer det nesten aldri i en kampsituasjon, slik at det går ut over flyten.
Selv om spillet nesten ikke bidrar med noe nytt til serien, har utvikleren klart å fange akkurat så mye essens at det i ikke blir kjedelig, men heller føles mer som «å komme hjem». For de fleste funksjonene i kontrollsystemet er kjent fra før, og det samme er responsen i kampsystemet. Det meste i dette spillet føles kjent helt fra første stund.
PS: «God of War: Ghost of Sparta» lanseres til PlayStation Portable 3. november.
