De siste månedene har «Grand Slam Tennis», Electronic Arts' nye tennisfranchise, skapt blest.
Ikke minst fordi dette er det første spillet på markedet som støtter Wii MotionPlus, Nintendos nye vidunderdings til 250 kroner som skal sørge for økt presisjon på kontrollerne.
«Grand Slam Tennis»-spillet og de nye kontrollerne ga forventninger, for dette så lovende ut gjennom de første trailerne og med løftet om 1:1 presisjon i det du foretar deg.
PressFire skred til verket, ryddet plass i stua og koblet til de nye kontrollerne – klar for å dra på oss en øm tennisalbue eller to.
Enspillerdelen er løst på fiffig vis.
Begynnelsen, som i de fleste EA-sportsspillene, starter ved at du må skape deg en spillfigur og plotte inn attributter uten at de nødvendigvis har noe å si for hvordan spillestilen din blir.
Du starter de første kampene uten særlig spisskompetanse og skal tjene opp nye attributter og stjerner som øker ditt renomé.
Det er de kjente Grand Slam-turneringene som byr på de gjeveste kampene, men det er også inkludert andre utfordringer som skal bygge spilleren din.
Det ligger i kortene at det skal være vanskelig å starte på bar bakke, men i dette spillet har EA feilkalkulert kraftig i forhold til tilgjengeligheten.
Etter et par kamper på middels vanskelighetsgrad, måtte jeg resignere og gå tilbake for å velge det letteste nivået. Selv da finner du mye å bryne deg på, og opplever titt og ofte at slagene dine går ut eller at spillet ikke responderer slik du trodde.
Det spørs om Wii-eierne, som til nå har vært vant til tennisspillet i «Wii Sports», som kom ut på lansering, er villige til å møte et spill med en såpass hårete læringskurve.
Riktignok lærer du deg å finne nyansene og jobbe med kontrollerne, som ikke alltid lever opp til forventningene, og på den måten får avansere karrieredelen. Men problemet er ikke bare noen tøffe kamper i begynnelsen, det er like mye måten kontrollen svikter.
Timing er et stikkord. Dessuten måler Wii MotionPlus slagene dine på en annen måte enn før, uten at kontrolleren dermed føles mer presis.
I menyene finner du da også en video som demonstrerer hvordan Wii MotionPlus skal monteres og behandles, og hvordan kontrollerne i spillet fungerer. Det anbefales at du bruker litt tid på dette, for har du «Wii Sports» friskt i minnet trenger du å lære deg nyansene i «Grand Slam Tennis».
Dette er, som du helt sikkert allerede har skjønt, et annet tennisspill.
I «Wii Sports»-tennisen ble vi for første gang introdusert for denne nye måten å spille på, med bevegelsesstyrte kontroller.
Flere sosiale lag har endt med at gjestene står og svetter og utkjemper innbitte kamper i tennisspillet i lanseringsspillet til Nintendos Wii som kom på tampen av 2006.
En lampe på stua til undertegnede har til og med måtte bøte med livet.
Det begynner å bli noen år siden det spillet kom ut, snart tre faktisk, og alle har sett potensialet med et litt mer realistisk sportsspill som klarer å gi deg følelsen av det samme umiddelbare gameplayet som i «Wii Sports» - men perfeksjonerte det og dyttet sjangeren noen steg videre.
I «Wii Sports» holder det lenge at du fekter i stedet for å sikte. Dette spillet er generelt ganske tilgivende.
«Grand Slam Tennis» tar mål av seg å by på en mer detaljert opplevelse og lykkes på noen felter.
Men du er nødt til å begrense bevegelsene slik at det ikke registreres som feilslag, for eksempel om du bytter fra høyre til venstre hånd mens du venter på motstanderens serv, og har noen kontrollmuligheter som raffinerer spillingen.
Du kan lobbe, legge en stoppball (ved å slå og trykke A- eller B-knappen samtidig) og registrerer dessuten forskjell på en slice og top spin, alt ettersom om du legger en liten vippebevegelse eller nedoverbevegelse mens du returnerer en ball.
Du kan dessuten få spilleren din til å rykke frem til nettet og kan også styre servene ved hjelp av krysset på kontrolleren. Resten av spillerbevegelsene er automatisk, som i «Wii Sports».
Den grafiske stilen i spillet, med karikerte versjoner av kjente spillere og et inntrykk av at dette er ment for hele familien, stemmer altså ikke helt med virkeligheten. Noen morsomme detaljer, som autentiske opptak av raseriutbrudd fra John McEnroe eller stønningen til Nadal, som åpenbarer seg i høyttaleren på kontrollerne, er morsomt.
Tospillerdelen av spillet imponerer mer enn karrieredelen. Etter noen timers testing fant vi ut at det på en måte minner mer om det vi hadde forventet, og begge spillerne har det samme handikapet med å finne finessene - eller kjempe mot feilene - i spillet.
Gir du spillet en ny sjanse, etter et skuffende førsteinntrykk, og forsøker å sette deg inn i den noen ganger trøblete kontrollen, finner du et ok tennisspill som gir deg flere valgmuligheter og et større register enn i «Wii Sports».
Et supert sportsspill til Wii har vi hatt forventninger til lenge. Og gjerne et tennis- eller golfspill, begge deler som skapt for Nintendos konsoll. Etter «Grand Slam Tennis» er det bare å konstatere at vi føler oss litt snytt.
Man har heller ikke blitt særlig klokere i forhold til et svar på hva Wii MotionPlus har å tilby.
Kontrollerne responderer ikke like bra som man kunne ha håpet på, legger for stor vekt på at du må lære deg å bekjempe et gameplay med mangler, og gjør at vi nå flytter fokus mot «Tiger Woods PGA Tour 10» som snart kommer på Wii, også det et spill som støtter Wii MotionPlus, og som virket mye bedre da vi fikk testet på E3 nylig.
PS: Dette er en anmeldelse av Wii-versjonen. I høst kommer en egen versjon av «Grand Slam Tennis» til Xbox 360 og PlayStation 3.
