(PressFire.no): Denne uka er det ti år siden Xbox ble lansert, og vi for første gang fikk møte Master Chief - gallionsfiguren for den umiddelbart klassiske «Halo»-serien. For å feire dette, har Microsoft valgt å pusse opp grafikk og lyd på det synlig aldrende spillet.
Noen av oss, meg selv inkludert, kan knapt tro at det er gått hele ti år - fortsatt har spillet en prominent plass i vår nære spillbevissthet.
Mye har kanskje skjedd siden vi bretta opp ermene, omfavnet den overdimensjonerte Xbox-kontrolleren med klamme hender og fikk gåsehud til den ikoniske «Halo»-musikken for aller første gang. Det føles bare ikke slik.
For moro skyld har jeg søkt opp hva jeg skrev om «Halo» da spillet kom til Norge i 2002 (litt etter debuten i USA året før, altså). Det er tydelig at jeg da var imponert over det som den gang framsto som hovedgrunnen for å kjøpe den nye Microsoft-konsollen ved lansering:
«Uten Halo ville du nemlig aldri fått opplevd den grensesprengende, ufattelig omfattende og ultra(u)realistiske futuristståhei du nå har mulighet til å ta del i», skrev jeg i anmeldelsen, og beskrev spillet videre som «eksplosivt, silkemykt, pulserende, steinhardt».
Fortsatt mektig
I dag er det ikke til å legge skjul på at «Halo» i sin opprinnelige form ser lettere utdatert ut, til tross for at det fortsatt er mulig å skjønne hvorfor det hele virket så imponerende i sin tid. Skuene der ute i verdensrommet er, til tross for mangel på detaljrikdom vi nå er bortskjemt med, mektige den dag i dag.
I hvert fall på utendørsbrettene. Noen av de generiske korridorene kan du egentlig få ganske billig av meg.
Microsoft-eide 343 Industries, som nå har tatt over stafettpinnen etter den opprinnelige «Halo»-skaperen Bungie, har gjort en hederlig jobb med å legge ny HD-sminke oppå det gamle spillet.
Spillet prydes nå med en detaljrikdom det før ikke hadde, og selv om det hele også i oppusset drakt framstår grafisk enklere enn de siste «Halo»-spillene, bidrar det langt på vei til å blåse nytt liv i spillet.
Utviklerne skal også ha ros for den nye lyden, som mesterlig gjenskaper mektighetsfølelsen spillet opprinnelig formidlet, bare oppjustert til dagens standard.
Nytt vs. gammelt
Når som helst kan du bytte mellom gammel og ny grafikk, en øvelse jeg har lekt meg mye med for å se hvordan tidens tann har gnagd på originalen.
Noen steder oppdaget jeg til min store forbauselse at jeg ikke merket at jeg spilte med gammel grafikk, men stort sett er det oppsiktsvekkende tydelig.
Grafikk skal ikke bety så mye så lenge spillet i bunn er godt, men det spørs hvor mange som i praksis hadde giddet å spille «Halo» i originaldrakt i dag, selv om spillet i seg selv er godt.
At folk nå har en mulighet til å spille ti år gamle «Halo», er uansett en glede i seg selv ettersom de færreste har mulighet eller ork til å grave fram originalen - og da bare i enspillerdelen.
Det at du sømløst kan veksle mellom gammelt og nytt, tydeliggjør at spillopplevelsen teknisk sett er helt lik nå som da. Under all staffasjen er nemlig alt som før, på godt og vondt. Det er åpenbart at vi ikke bare har kommet langt med tanke på grafikk - også på andre områder har skytespillene naturlig nok utviklet seg en smule.
Spesielt brettdesignet framstår nå som tidvist svært repetitivt, spesielt i flere av korridorbrettene (som, når jeg tenker på det, framsto som ganske dølle den gang da).
Samtidig er det interessant å på nytt oppdage hvor renskåret, effektivt og ikke minst innovativt «Halo» faktisk var - og fortsatt er - som skytespill. Fortsatt er det lett å la seg rive med av det første besøket på Halo-strukturen, der kampene mot de utenomjordiske fiendene er tøffe den dag i dag (og frustrerende, når du møter Flood-krypet).
«Halo» var i sin tid et av de første spillene som virkelig brakte coop-spilling ut til massene, der to, tre eller fire stykker kunne kjempe sammen seg på samme skjerm. Dette er (selvfølgelig) også mulig nå. Kanskje er det en idé å samle gamlegjengen du opplevde spillet med første gang, og se om rustne kunster fortsatt sitter?
Og så må vi ikke glemme den ekstremt kraftige standardpistolen, som er dødelig både nært og fjernt. Gjensynet med denne overdimensjonerne rakkeren er nesten vel verdt penga i seg selv.
Noe nytt i pakka
Det er lite nytt som ellers er gjort innholdsmessig med spillet, annet enn noen terminaler og hodeskaller du kan samle gjennom spillets gang.
Når du finner og aktiverer en terminal, vil du få se en video som forklarer litt mer av bakgrunnshistorien til «Halo»-universeret. De skjulte hodeskallene lar ekstra tøffe spillere aktivere egenskaper i spillet som stort sett taler til egen disfavør - du kan for eksempel bestemme at fiendene skal få dobbelt så mye helse, eller at du ikke kan se dem på radaren din (les mer om alle hodeskallene her).
For flerspillere vil det være moro å på nytt kjempe i de klassiske brettene, som i tillegg til originaldesinget også er skalert opp til «Reach»-standard (de er også basert på denne spillmotoren). Brettene må aktiveres med en kode som følger med i spillet, og kan lagres på harddisken så du kan få tilgang på dem direkte i «Reach».
Om du ikke ønsker å kjøpe jubileumsutgaven av «Halo», men vil leke deg i flerspillerbrettene, kan de også kjøpes som en standalone kartpakke på Xbox Live for 1200 MS-poeng. Det er også et nytt Firefight-kart, for dem som ikke får nok at den modusen.
«Halo» framstår muligens i dag muligens som en kuriositet for enkelte, spesielt for dem som kastet seg på serien på et senere tidspunkt. Likevel er det vanskelig å underslå at spillet fortsatt har mye å slå i bordet med, ti år senere.
«Halo: Combat Evolved Anniversary» er lansert til Xbox 360.
