Vi elsker prosjekter som «Joe Danger». Her er spillet som er laget av en kompisgjeng som satser alt på noe de tror på. Det vesle, britiske studioet bak spillet har gjort det ganske klart at om dette spillet ikke selger så er det kroken på døra - og kun hermetiske bønner i tomatsaus i all overskuelig fremtid.
Men det betyr også at dette er et prosjekt som er marinert i kjærlighet, «Joe Danger» renner faktisk over av sjarm og glimt i øyet. Det er umulig ikke å vise et perlehvitt smil mens en turer avgårde med en halvtjukk stuntmann på en bitteliten motorsykkel, som et jordbær plassert på en påhengsmotor med 200 hester.
EVEL KNIEVEL TOK SEG EN BOLLE
Joe Danger var kongen av stuntmenn som nå har blitt vippet av tronen. Ved å kjøre en rekke stuntbaserte løp blir det din oppgave å hjelpe Herr Danger med å finne tilbake til gammel takt og tone.
I karrieredelen av spillet blir du tatt gjennom en mengde løp som er dandert med kreative «hindre». Hver bane gir deg minst én oppgave som du skal gjennomføre, men det kan også være mange flere utfordringer som venter deg.
En oppgave kan for eksempel bestå av å kjøre banen på kortest mulig tid, eller å finne alle stjernene på banen. Men det kan også være helt andre ting, som å oppnå en viss poengsum ved å utføre triks eller å treffe blinker plassert på strategiske steder. Og for hvert gjennomført oppdrag vil du få en stjerne som brukes for å låse nye løp.
Når du er ferdig med et løp åpner du gjerne et nytt hvor du må bruke stjernene du har vunnet. Mangler du stjerner, kan du gå tilbake til tidligere løp og prøve én gang til.
LITT «TRIALS HD», MEST JOE DANGER
Et motorsykkelspill av denne typen høres kanskje farlig likt ut Xbox LIVE Arcade-klassikeren «Trials HD», men selve opplevelsen er så fundamentalt annerledes at det er en sammenligning som egentlig ikke passer spillet.
I «Trials HD» er du i en konstant kamp med eller mot fysikken, hvor du fort bokstavlig talt kan møte veggen. I «Joe Danger» spiller ikke tyngdekraften samme rolle og det er langt mer tilgivelig fordi det ikke handler om å mestre fysikken i spillet. Det gjør også at opplevelsen er fundamentalt annerledes enn «Trials HD».
Det er mer rom for å improvisere, utforske og utføre triks. For når du utfører triks bygger du også opp boost-meteret som kan brukes for sprite opp hastigheten, men boosten brukes også for å kunne kjøre opp bratte bakker eller å sikre at et hopp når målet.
Men at spillet er mer tilgivende trenger ikke å bety at spillet er for lett for folk som liker en utfordring, det bare gir rom for flere fasetter. Vil du ha en ordentlig utfordring kan du fremdeles slåss mot tider og poengsummer. Du får til og med sammenlignet bragdene med kompisene dine i en toppliste slik du også gjør i «Trials HD», selv om denne sanntidssammenligningen i «Trials HD» er hakket vassere.
I «Joe Danger» har du også en sandkasse der du kan lage dine egne løp, hvor du kan spille i flerspiller sammen med kompisene dine.
Hvis «Trials HD» er en kopp med kaffe, så er «Joe Danger» mer som en smoothie. Noen ganger er det godt med noe som skjerper sansene, men andre ganger er det kult bare å kose seg med noe uhøytidelig og mindre frustrerende.
«Joe Danger» er sprudlende og fargerik moro som allikevel klarer å få deg til å holde pusten ved å utfordre deg når du vil. Er du er lei av å stange hodet i veggen er det bare å ta et annet oppdrag.
Spillet er også overraskende langt i karrieremodusen. Det rommer veldig mange baner og med sandkasse-delen har gutta i Hello Games i tillegg sikret en lengre levetid som gir deg muligheten til å lage dine egne baner som kan deles med omverdenen.
Derfor er det nesten ikke til å tro at det ikke finnes noen flerspiller over nettet i dette spillet, for det er lett å se et enormt potensial der. Men selv uten dette elementet, er det nærmest umulig å ikke trykke den lubne stuntfyren og den herlige tegneseriegrafikken til brystet. Vi ønsker Hello Games velkommen som nyfødt indie-yndling.
PS! «Joe Danger» kan kjøpes til PlayStation 3 på PlayStation Network og koster 99 kroner.
