«MAG» er kanskje ikke lengre et offisielt akronym for «Massive Action Game», men det er fremdeles et passende klengenavn på dette spillet.
Zipper Interactive har laget 15 forskjellige baner, hvor du og 255 andre individer kan bryte løs i intens krig. Foruten lyden av snittende skudd og eksplosjoner vil du oppleve røykskyer og et militærlignende hierarkisystem.
«MAG» er virkelig noe for seg selv.
VELG DIN ORGANISASJON
«MAG» er satt 20 år inn i en ikke så urealisktisk fremtid - en fremtid hvor land må ansette privateide, militære organisasjoner for å beskytte landets interesser.
Det finnes tre slike militære organisasjoner i «MAG»-universet – Raven, S.V.E.R. og Valor. Tidlig i spillet får du introduksjonsvideo som viser hva som er spesielt med de forksjellige militære organisasjonene.
Etterpå er det om å gjøre å velge den organisasjon du vil alliere deg med.
Svartkledde Raven har de mest høyteknologiske våpnene på markedet. S.V.E.R. har en mer fattigmannsstil over seg, og ser ut som opprørsoldater. Valor derimot, er klin lik den amerikanske hæren og er derfor den kjedeligste å se på.
Hvilket lag du velger har mer betydning i «MAG» enn i mange andre spill. Når du har valgt organisasjonen din så må du nemlig bli der en stund.
Du kan faktisk ikke bytte før de motstridende organisasjonene vil rekruttere deg, og da må du ha drept mange fiender og ha vist deg en god soldat.
ERFARING ER NØKKELEN
Slik som alle andre flerspillerskytespill nå til dags byr også «MAG» på rollespillelementer.
Du får erfaringspoeng for å drepe, knuse, hjelpe, følge ordre og reparere skadde byggverk.
Får du nok erfaringspoeng går du naturligvis opp et nivå og får muligheten til oppgradere soldaten din. Du kan blant annet velge å oppgradere riflen ved å redusere rekyl eller øke presisjonen. Du kan også anskaffe deg et helt nytt våpen hvis du har nok poeng.
Men allikevel er ingen av våpnene direkte bedre, så du kommer ikke til å være kanonføde for de med flere kamper bak padden.
Spillet har også fire forskjellige moduser. Den første heter undertrykkelse og er laget for å hjelpe nybegynnere med å forstå hva «MAG» går ut på. Sabotasje er den andre modusen, og her skal du enten ta fiendens hovedkvarter eller beskytte ditt eget. Den tredje heter rekvisisjon og går ut på å stjele fiendtlige biler og kjøre dem til din base.
Det er viktig å understreke at ingen av modusene jeg til nå har nevnt støtter 256 personer. Det er det bare den fjerde modusen som tillater, og du kan bare spille på den når du har en soldat på nivå 8. Jeg syns det er bananas å la spillmoduser være noe som må låses opp. Det faktisk like teit som å måtte låse opp figurer i fightingspill som «Super Smash Bros. Brawl».
Våpnene har en eim av veikhet over seg, for du skremmer ingen soldater med så lydsvake rifler.
Men skinnet bedrar og det tar ikke mange skudd før du ligger på bakken og lurer på om saniteten som står ved siden av deg vil gjenopplive deg i løpet av nærmeste framtid - eller om du bare bør ta reper'n og vente i dørgende kjedelige 20 sekunder før du atter en gang trasker ut på slagmarken.
Kontrollene er heldigvis veldig gode og du kan lett navigere fiendens hode i siktet. Det eneste jeg ikke liker er måten du velger våpen og annet utstyr på. Trykker du R2 vil du skifte hovedvåpen med sekundærvåpen og trykker du L2 vil du skifte mellom granater, sanitetsutstyr, rakettkaster og masse annet. Hvorfor Zipper ikke lagde en egen knapp til granatkasting forblir for meg et mysterium.
GÅ OPP I GRADENE
Fra begynnelsen av er du ikke mer enn en person med et gevær. Du er en del av en åtte person stor gruppe og får ordre fra gruppelederen din.
Lederen kan tilkalle droner samt gi små ordre som «gå der» eller «spreng den bunkeren».
Du kan også bli en gruppeleder, men da må ha oppnådd nivå 15. Hvis du er en god gruppeleder og gir ordrer som gruppen din klarer så får du også lederpoeng.
Får du nok lederpoeng kan du bli en troppsleder. Det er totalt fire troppsledere i en 128 vs 128-kamp, og hver av dem styrer fire grupper.
Troppslederne kan fortelle gruppelederne hvor de bør plassere gruppene sine og hvilke mål de bør ha.
Til slutt har vi OIC (Officer in Charge). Denne personen har ansvar over alle 128 personene i laget sitt, og har muligheten til å tilkalle alle mulige luftangrep. OIC-en har også en direkte samtalelinje med troppssjefene under han.
Dette hierarkisystemet syns jeg er en fiffig idé og bare tanken på å være øverstkommanderende i en 128 vs 128-kamp er for meg rett og slett gåsehudfremkallende og en gyllen gulrot.
Men når du er en vanlig soldat og ikke engang har behov for å se på kartet for å klekke ut strategier, så legger du ikke merke til at du spiller mot 128 spillere. For alt det du vet så kunne kampen vært en helt vanlig kamp med 32 spillere.
Spillopplevelsen vil også variere sterkt avhenging av hvilken type gruppeleder du har. «MAG» er utrolig festlig når lederen er aktiv og hele tiden gir deg oppdrag, men medaljens bakside er at det er utrolig kjedelig når lederen svikter.
ROADTRIP
Får du nok av «løp, skyt og dø»-strategien, kan du alltids ta en tur i de ulike kjøretøyene eller sitte i stasjonære våpen.
Både kjøretøyene og de stasjonære våpnene har svakheter som fotsoldater lett kan utnytte.
Kjøretøyene er selvsagt svake for eksplosiver, noe som ikke er en mangelvare i «MAG», og alt stasjonært kan tas ut av et velplassert skudd.
Det er som sagt 15 baner tilgjengelig som er jevnt fordelt utover Nord-Amerika, Mellom-Amerika og Øst-Ukraina.
Banene må selvsagt være av en betydelig størrelse for å ha tumleplass for opptil 256 soldater samtidig, men Zipper har klart å lage dem slik at det sjelden tar over ti sekunder å løpe til hjertet av slagmarken, og det skal de ha skryt for.
Når man allerede er inne på skryt så kan jeg også fortelle at spillet ikke lugger og at flyten i spillet er konstant. Selv når det er eksplosjoner i alle vindens retninger er det ingen tegn på lugging. Det syns jeg er mektig imponerende.
Zipper Interactive har gjort en god jobb med å gjøre skyting gøy og ikke minst meget balansert.
De har bare tatt noen teite designvalg, som den tungvinte måten å velge granater på og at du må oppnå nivå åtte for å spille på de virkelig store banene.
Nå er det opp til folket å befolke slagmarkene. Jeg mener «MAG» vil leve eller dø avhengig av hvor seriøse spillerne er. Hvis spillet tiltrekker seg aktive og flinke personer i lederstillingene, og undersåtter som faktisk har lyst til å samarbeide, så er det få ting som er mer gøy enn «MAG».
Men hvis laget ditt består av 128 spillere med egne planer og har ledere som er like egoistiske, så er det lite som er kjedeligere.
Uheldigvis så har jeg opplevd flere kjedelige kamper enn kjekke kamper, men er det grunnet egoisme fra medspillerne? Eller er spillerne litt umodne og trenger tid før de skjønner hvordan «MAG» bør spilles? Personlig håper jeg på den siste.
