(PressFire.no): Sony bruser med fjærne for dagen, og har sikret seg et lass med gode eksklusive spill i år. Mitt spillår begynte derfor i København, hvor jeg fikk teste Quantic Dreams ambisiøse «Detroit: Become Human». Jeg kom hjem med en følelse av at dette ville bli en unik og sterk emosjonell opplevelse, noe spillet delvis innfridde da jeg endelig fikk teste hele spillet senere på våren.
En måned etterpå var der tilbake til landet med de røde pølsene for å igjen fylle snuslageret mitt, og teste en av årets beste spill, «God of War». Santa Monica Studios hadde denne gang satset på en vesentlig voksnere Kratos, som måtte balansere livet som pensjonert krigsgud og livet som far med det å denge på nordiske guder.
Det ble stille fra Sony en liten stund etter dette, men så satte de punktum med det fantastiske «Spider-Man». Dette er det første superheltspillet som har kommet i nærheten av den brilliante «Arkham»-serien med Batman i hovedrollen.
Sommeren var preget av mye knoting på mobilen med spill som «Hearthstone» og «South Park Phone Destroyer», men jeg fikk samtidig kose meg med det danskproduserte «Unravel Two».
Samtidig dukket det nydelige «Pode» opp, som bergenserne i Henchman & Goon hadde lokket den legendariske komponisten Austin Wintory med på.
På sensommeren lanserte Blizzard sin nye gigantiske utvidelsespakke til «World of Warcraft», som for alvor satte preg på høsten min. I «Battle for Azeroth» hadde de tatt alt som revitaliserte spillet i «Legion», og surret det inn i den originale konflikten mellom Horden og Alliance.
Høsten ble preget av tungtvannsaksjon i «Battlefield V», men da julen nærmet seg skulle absolutt hele verden ha det til at jeg MÅTTE spille «Red Dead Redemption 2», som er en av de sikreste måtene å få rebellen i meg til å nettopp ikke spille spillet. Cowboy-eventyret venter i en skuff, mens jeg heller har fokusert på dansemoves med seksåringen min i Ubisofts fargesprakende «Just Dance 19».
Nintendo var lenge usedvanlig stille for en utvikler som nettopp hadde gigasuksess med sin Switch-konsoll. Men på slutten av året våknet japanerne til, med «Let’s go Eevee» og «Let’s go Pikachu», som var et artig og nyoppusset gjensyn med «Pokémon Yellow» fra 1998. Helt på tampen av året smalt også japanene til med «Super Smash Bros. Ultimate».
Med en knapp uke igjen av året sitter jeg nå og lurer på om jeg skal bruke tid på «Red Dead Redemption 2» - jeg er fullt klar over at mange lesere sikkert er oppriktig forbanna av å lese at jeg har prioritert det under «Just Dance».
Men samtidig forteller hele verden meg at jeg IKKE må prøve «Fallout 76», som rebellen i meg nå skriker om at jeg nettopp derfor bør spille.