Siden «Patapon» dukket opp på markedet i 2007 – først i Japan og resten av verden året etter – og halte i land en rekke priser, blant annet «PSP Game of the Year» (IGN) og «Most Innovative Game» (GameSpot), er det vel ikke mange som lar seg overraske over at en oppfølger kom til å dukke opp.
På samme måte som «Puzzle Quest» blander sjangre på tvers av hva som virker logisk, har Japan Studios med «Patapon» laget en salig blanding av sanntidsstrategi og rytmespill.
Ved første øyekast kan kombinasjonen av dette og en porsjon søthet kanskje virke negativt på noen. Men det er garantert et spill det er vanskelig å legge det fra seg når du først har gitt det en sjanse.
«Patapon 2» kjører den samme fargerike 2D-stilen som sin forgjenger, med stiliserte karakterer og fargerike bakgrunnsomgivelser med mange lagvise detaljer og nivåer av innhold.
Å LEKE GUD
Men hva er egentlig patapons? Vel, det er rett og slett noen små skapninger som ser ut som øyne med bein og armer. Noen ihuga krigere er de også, uansett hvor søte og snille de ser ut.
Men siden de stakkars små har mistet all heder og ære etter årevis med latskap, trenger de noen til å gjøre dem sterke nok til å komme seg på beina igjen og bygge opp tidligere storhet. Og hvem er da ikke bedre rustet for denne jobben enn tja, Gud? Og jo da, det er deg!
Din jobb som gud allmighty er å kontrollere de små, enøyde skapningene ved å slå på en tromme du har fått tak i.
Patponene er svært tilbøyelige for å la seg kontrollere av denne trommen, så i takt med musikken i spillet som går igjen kontinuerlig, er din jobb å tromme dem opp og frem.
Trommen er hovedknappene på PSP’en hvor hver av disse har sin egen distinkte lyd.
De fem første nivåene introduserer deg til de enkleste kombinasjonene av disse – å utføre standardkommandoer som å «gå», «forsvar», «angrip» og så videre. Etter hvert vil det dukke opp mer avanserte kombinasjoner som du må mestre.
LITE NYTT
Dersom du bommer på rytmen så stopper stammen din opp, og spillet er langt fra nådig på hva den tilgir av hundredels bommerter. Dette kan gi særdeles fatale konsekvenser for stammen din.
Spesielt i «fevermode» er det lett å ramle ut av rytmen. «Fevermode» er et visst antall riktig komboer på rad, og i vill ekstase vil pataponene hyle ut krigsropene, som til min store fortvilelse overdøvet rytmen og ødela hele mitt rytmegrunnlag gang på gang.
Dessverre er det ikke mye nytt som har dukket opp i andre runde av «Patapon», men nok til at de kommer unna med det. Blant annet er det en del mer våpen og noen nye typer pataponer som igjen gjør strategien mer kompleks og dyp.
Spesielt viktig er Heropon. Heropon er en slags troppeleder du selv velger hva slags type Pon den skal være. Han får superkrefter aktivisert i «hero»-modus dersom du klarer fire perfekte trommekomboer på rad.
Heropon er faktisk en ganske god tilførsel til spillet, som holder motivasjonen oppe til å kombinere trommeslagene, da belønningen gir etterlengtet hjelp til troppen din og blir direkte livsnødvendig når motstanderne blir mer og mer problematiske.
En annen ting verdt å påpeke er flerspillermodusen. Gjennom et trådløst nettverk kan man koble opp så mange som fire andre, og samarbeide om oppgaver.
Men det innebærer jo at man avhenger av at opp til tre andre holder takten nøyaktig med deg, og når dette er vanskelig nok alene, kan det
