For tredje gang lanserer Nintendo en konsoll med «Pilotwings». Super Nintendoen kom med det, og Nintendo 64 likeså. Den gangen ble spillene sett på som smått revolusjonerende, med sitt noe utradisjonelle gameplay som bestod av å bare drifte rundt og storkose seg med (på den tiden) imponerende områder og utsikter.
Nå er det en del år siden N64-en kom på markedet, så vil den samme spillbarheten være like populær blant de som spiller nå, eller har vi ganske enkelt blitt mer actiontørste?
Les omfattende test av Nintendo 3DS-konsollen her, og flere anmeldelser av 3DS-spill:
«Nintendogs + Cats».
«Super Street Fighter IV: 3D Edition».
«Pro Evolution Soccer 2011 3D».
«Rayman 3D».
«Tom Clancy’s Ghost Recon: Shadow Wars».
- Flott når du endelig finner ønsket 3D-dose
Det aller første som slår meg med «Pilotwings Resort» er hvor sabla overveldende 3D-effekten er. Av alle spillene jeg har prøvd til Nintendos nye konsoll er det dette som er spillet hvor jeg mest må bort å fikle med 3D-knotten for å finne den beste synsløsningen for ikke å få øynene ute av fokus.
Når det er sagt, så ser det veldig flott ut når du finner den sweet spot-en og endelig kan begynne å spille!
Spillet er delt opp i to deler: En oppdragsdel, og en frimodus hvor du på en måte kan fly rundt så mye du vil. Oppdragene du tar har som regel et enkelt mål der du noen ganger skal ta et bilde av en del av øya, poppe noen ballonger eller følge etter andre fly, for så å lande trygt. De er ganske rett frem, og du føler aldri at du ikke vet hva du skal gjøre. Du får poeng etter hvordan du gjorde det, om du greide å treffe alle målene og hadde en god landing.
Problemet er at de er litt FOR rett frem. Det er overhodet ikke vanskelig å få tre av tre stjerner på flesteparten av oppdragene den første eller andre gangen du prøver dem. At det bare er 45 oppdrag som varer i maks tre minutter hver, gjør at du veldig kjapt kan cruise gjennom denne delen.
Noen vil kanskje argumentere med at «Pilotwings»-spillene aldri har vært særlig langvarige affærer, at det er mye som ligger i det å spille flere ganger for å få en høyere score og perfekte runs, men det er likevel skuffende å se at jeg har fått tre stjerner (og en håndfull 100%-er) med en samlet spilletid på én time og 45 minutter.
Du låser heller ikke opp noe særlig spennende ved å få tre stjerner på alt, for det meste tredimensjonale figurer av kjøretøyene du farer rundt med. Hurra.
Klar for nok en tur til Wuhu Island?
Og så var det frimodusen da, hvor det er en rekke ballonger, severdigheter og ringer hvor du må gjøre triks med flyet (å kjøre opp-ned, for eksempel) strødd rundt på øya hvor spillet tar plass. Av en eller annen hinsides grunn har Nintendo bestemt seg for å presse en idiotisk tidsbegrensning på modusen, som har det upassende navnet Free Flight Mode. Når du flyr rundt for å samle ballonger, som gir deg noen stakkars sekunder ekstra, så er det utrolig irriterende å bare ha to-tre minutter på seg.
Det ender bare opp med at du trykker restart når tiden er brukt opp likevel, og så har du to-tre minutter på deg igjen. Hva er vitsen?!
Det er også ganske skuffende for meg at Nintendo nok en gang bruker Wuhu Island som base for spillet. For oss som har spilt «Wii Fit» og «Wii Sports Resort» har vi allerede reist rundt på denne øya flere ganger - og sistnevnte hadde til og med en egen spillmodus dedikert til å fly rundt og poppe ballonger, som ligner veldig på hele dette spillet.
Mesterutvikleren Shigeru Miyamoto har lenge snakket om at han ville skape et område som strekker seg over flere spill, som på en måte kunne være en like stor og velkjent del som en spillkarakter, men seriøst; nå får det være nok.
Når det er sagt, så er det kos å sveve rundt i solnedgangen med hangglideren samtidig som musikken (som er overraskende bra) spilles rolig av i bakgrunnen. Det er bare så sabla synd at spillet har en akutt innholdsmangel, og ikke når de gamle spillene til knærne.
NB! «Pilotwings Resort» er ett av lanseringsspillene til Nintendo 3DS-konsollen, og er i salg fra 25. mars.
