For snart fire år siden forelsket vi oss i å forflytte oss gjennom hull i veggene. Med sin underfundige og originale historie blandet med et unikt gåtesystem, ble «Portal» et av de mest elskede spillene i 2007.
La det være sagt med en gang; overraskelsesmomentet som fulgte det første spillet er nå helt borte. Utvikleren Valve har heldigvis ikke engang prøvd å endre på oppskriften, der du skyter portaler som lar deg «teleportere» deg rundt i omgivelsene.
I stedet har de brukt energien på en mer omfattende historie. Selve handlingen fortsetter mange år etter det første spillet, hvor GLaDOS vekkes til live igjen. Denne gangen får du imidlertid hjelp fra Wheatley, en liten robot som får liv gjennom stemmen til «The Office»-stjerna Stephen Merchant. Hans komiske timing er en utrolig match med dette spillet.
Stemmeskuespillerne er viktigere denne gangen, for historien er langt mer avhengig av dem. Vi elsket alle den hevngjerrige og «slue» GLaDOS fra det første spillet, og «hun» er fremdeles med. Rollegalleriet har vokst proporsjonalt med risikoen, men Valve har løst det hele mesterlig.
Nytt strøk med maling
Historien har også vokst seg ut av det minimalistiske og inn i rundt åtte til ni timer spilletid. Valve har åpenbart mer på hjertet, og byr på et løp med større Hollywood-preg enn den rendyrkede indiestemningen i forrige spill. Det virker likevel aldri som om de har solgt sjelen sin: Hele spillet føles som et rendyrket kjærlighetsbarn der interaktiviteten fremdeles er selve kjernen, mesterlig integrert i det fortellertekniske.
Selv om Valve har beholdt kjernen, har de heldigvis utvidet det spillmekaniske ved å introdusere flere fysikkbaserte elementer. I løpet av spillet vil du blant annet få flere typer «maling» som innehar forskjellige egenskaper. Én maling gjør at du kan hoppe høyere, mens en annen sender deg fort fremover. De introduserer også plattformer og svevetunneler som går gjennom portalene. Variasjonen blir vesentlig større, og du må tenke på andre måter enn du kanskje ble vant til i det første spillet.
De forskjellige malingene kommer fra spesifikke kilder, og det blir ofte målet ditt å klare å male strategiske steder. Du vil kanskje trenge ekstra hoppehøyde ett sted, mens du vil trenge et ekstra puff i hastigheten et annet - eventuelt en kombinasjon av de to. Ofte er det å flytte malingen til ønsket sted som er selve utfordringen.
Disse nye plattformene vil også forlenges gjennom en portal, noe som vil si at du kan lage dine egne plattformer i omgivelsene.
«Portal 2» er en berg-og-dal-bane av action, gåter og historiefortelling, men spillet er også langt mindre frustrerende enn forgjengeren. Til tross for at tommelferdighetene ikke settes like mye på prøve, skorter det heldigvis aldri på mestringsfølelse. Spillet har en fantastisk evne til å få deg til å føle deg som verdens smarteste person i det ene øyeblikket, for så å knuse egoet ditt i det neste.
Gåtene balanserer hårfint mellom å utfordre deg så mye at du er nødt til å bruke hodet, men ikke sitter så fast at du blir for frustrert. De stiger ikke nødvendigvis i vanskelighetsgrad heller – du får nødvendige avbrekk i en godt planlagt rytme. Dette bidrar til at opplevelsen blir mer spiselig i fine doser som ikke gjør deg matlei.
Nå også økologisk
Grafisk sett har også spillmotoren fått en overhaling, hvor de sterile og minimalistiske omgivelsene som satte sitt preg på det forrige spillet nå føles mer organisk. Siden GLaDOS ble tatt av dage i «Portal», har naturen trengt seg på. Planter har vokst seg inn gjennom sprekker og setter sitt preg på omgivelsene. Helt nye lyseffekter bidrar også til å gi spillet mer liv.
Denne gangen har Valve også laget en egen samarbeidsmodus for to spillere. Der inntar du og en kompis rollen som to små roboter, som har en egen historie litt på siden av hovedspillet. Dette tilskuddet, som varer i rundt fem timer, er like etterlengtet som det er fantastisk.
Ikke bare er gåtene skreddersydde for to spillere på en genial måte, men den tekniske løsningen er like imponerende. Spillerne kan nemlig kommunisere ved å markere steder hvor man vil den andre skal lage portaler. I tillegg kan du hele tiden se det samme som partneren din ser gjennom å aktivisere et vindu nede i høyre hjørne.
Dere kan også velge om dere vil samarbeide over nettet, eller dele skjermen i to. PS3-versjonen skal også inneholde en egen kode til å laste ned PC-utgaven av spillet via Steam, som kan brukes til å spille i samarbeid mellom PC/Mac og PS3. Fantastisk!
Den nye samarbeidsmodusen redder på en måte også følelsen av noe nytt i serien.
Med «Portal 2» vil du nok aldri få den samme følelsen av å være med i en hemmelig klubb som har oppdaget en skjult perle, men det nye spillet har heldigvis sin egen identitet. Det er rett og slett en mer finslepen diamant, med flere fasetter - slik bare Valve kan gjøre det.
De har en egen evne til å utvikle ting i sin egen boble, hvor resultatet føles uanstrengt og tilsynelatende upåvirket av resten av verden. «Portal 2» feirer spillmediet med elskverdige rollefigurer, bunnsolid historiefortelling og fascinerende spillmekanikk som er gjennomført morsom.
Kynikere kan sikkert prøve å argumentere med at spillet bare er mer av det samme, men i denne sammenhengen er det fremdeles mer enn det meste på markedet.
«Portal 2» finnes til Xbox 360, PS3, PC og Mac og slippes 20. april (19. april på Steam).
